Helse- og omsorgssektoren i Norge har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi for både helsepersonell, pasienter, brukere og befolkningen generelt. I 2012 kom  stortingsmeldingen  Én innbygger – én journal med de overordnede målene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten:

  • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
  • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
  • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

I tillegg mener KS at IKT i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å øke effektivitet og kvalitet i tjenesten.

Digital agenda for Norge peker på behov for:

  • Bruk av felles IKT-løsninger på tvers av aktørene og nivåene i helse- og omsorgssektoren.
  • Styrings- og finansieringsmodeller som kan understøtte utviklingen.
  • Vurdere om dagens hjemler er tilstrekkelige for å oppnå målene om felles IKT-funksjonalitet.

Nasjonal styringsmodell for e-helse 

Sektoren består av mange selvstendige aktører, og det er derfor etablert en styringsmodell for å samordne arbeidet.

Styringsmodellen består av Nasjonalt e-helsestyre, NUIT (Prioriteringsutvalget) og NUFA (Fagutvalget).

Nasjonalt e-helsestyre er det øverste nivået i styringsmodellen. E-helsestyret samler topplederne i helse- og omsorgsektoren for å samordne og styre e-helseutviklingen i Norge. Kommunene er representert med KS og kommunene Bergen, Bærum, Kvinesdal, Stavanger og Oslo.

NUIT (prioriteringsutvalget) innstiller årlig prioritering av nasjonal e-helseportefølje. I tillegg gir NUIT råd og anbefalinger til e-helsestyret og Direktoratet for e-helse. Kommunene er representert med KS og kommunene Giske, Kristiansand, Oslo og Flora.

NUFA (fagutvalget) skal gi råd og faglige vurderinger til e-helsestyret og Direktoratet for e-helse. Utvalget består av fagpersoner innen helsefag og arkitektur og brukerrepresentanter. Kommunene er representert med KS og kommunene Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Styringsmodellen endrer ikke de etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementene til etater, virksomheter og kommuner. De tre utvalgene i styringsmodellen har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse.

I tillegg til de tre utvalgene er det etablert to produktstyrer som forvalter helsenorge.no og ehelsestandarder. KS og kommunene er representert med Oslo og Bergen i produktstyret til helsenorge.no og med KS og Bergen i produktstyret til ehelsestandarder.

Hvem har ansvar for hva?

Her er et overblikk over aktører som er relevante for digitaliseringsarbeidet i norsk helse- og omsorgssektor.

  • Helse- og omsorgsdepartementet

    Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det strategiske ansvaret for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren og har et overordnet ansvar for at befolkningen har tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. HOD har underliggende etater (Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet m.m.) som ivaretar rollen som faglig (og på enkelte områder juridisk) forvalter av IKT-løsninger, registre og sektorens felleskomponenter. Departementet eier også de fire regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF.

  • Helsedirektoratet

    Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helsedepartementet, og har ansvar for å iverksette politikk og forvalte lov- og regelverk innenfor helse- omsorgssektoren. Helsedirektoratet har også ansvar for den nasjonale beredskapen.

  • Folkehelseinstituttet (FHI)

    Folkehelseinstituttet (FHI) er et forvaltningsorgan underlagt Helsedepartementet og en nasjonal kompetanseinstitusjon innen folkehelse. FHI har ansvar for helseovervåking, forskning og forebygging. Viktige virkeområder er beredskap innen smittevern og miljømedisin, psykisk helse, rusmiddelforskning, helsestatistikk, befolkningsundersøkelser, livsstil og helse, sosiale helseforskjeller og internasjonale helseutfordringer.

  • Direktoratet

    Direktoratet for e-helse ble etablert i 2016. Direktoratet har nasjonal myndighet  på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Et av direktoratets faste oppdrag er å ha ansvar for styring, utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helseområdet. Direktoratets roller og ansvar følger av hovedinstruksen[1] og skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk.



    [1] Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse. Oslo: 17.12.2015

     

  • De regionale helseforetakene

    De regionale helseforetakene (RHF-ene) har ansvar for spesialisthelsetjenesten, forskning og undervisning. De fire regionale helseforetakene er Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. De fire RHF-ene har egne IKT-selskaper som ivaretar utvikling, drift og forvaltning av løsningene deres.

  • Nasjonal IKT HF

    Nasjonal IKT HF er eid av de fire regionale helseforetakene. Det ble etablert i 2014 og styres av et foretaksstyre med representanter fra de regionale helseforetakene og observatører fra Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og ulike brukerutvalg[1]. Nasjonal IKT skal være spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT.

  • Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF

    Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) er eid av de fire regionale helseforetakene og har ansvar for drift, vedlikehold og brukerstøtte til helsetjenestens brukere[1]. Nødnettet er et lukket beredskapsnett for politi, helsetjenesten, brannvesen og andre aktører med et nød- og beredskapsansvar.

     

  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste

    Hver enkelt kommune har ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunesektoren skal sikre gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester, og har ansvar for mange viktige velferdstjenester slik som primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, barnevern, barnehager og skole[3]. Kommunene har ansvar for å tilby en fastlegeordning, der kommunen inngår individuelle fastlegeavtaler med allmennleger.

    Kommunene og fylkeskommunene kan i stor grad  organisere sine tjenester og virksomheter ut fra lokale prioriteringer og behov. Statlige pålegg overfor kommuner og fylkeskommuner må skje i form av lov eller med hjemmel i lov[2].

    [1] https://snl.no/kommunalt_selvstyre

    [2] Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal

    [3] Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal

     

Meld.St. 9 (2012-2013) En innbygger - en journal(PDF)

nasjonal-e-helsestrategi-og-mal-2017-2022.pdf

nasjonal-handlingsplan-for-e-helse-2017-2022-pdf.pdf

overordnet-nasjonal-e-helsestrategi-2017-2022-pdf.pdf