Navn på tilbudet

Dere velger  selv hva dere vil kalle veiledningstilbudet, men  det kan være fornuftig å velge et navn som lett oppfattes og forstås av målgruppene for tilbudet. Tenk på hvilke assosiasjoner navnet kan gi og hvem som er målgruppene. I noen tilfeller kan det være fornuftig å gi litt ulike navn på tilbudet dersom målgruppene og innholdet i tilbudet for de ulike målgruppene er ulikt.

Dersom dere for eksempel har laget et  veiledningstilbud for de unge, kan det være lurt å bruke et litt annet navn på dette enn for eksempel «datakurs», som typisk vil kunne appellere mer til en eldre målgruppe enn en yngre målgruppe.

Markedsføring av tilbudet internt i kommunen

Når tilbudet skal markedsføres og gjøres kjent, er det viktig å huske på at tilbudet ikke bare må markedsføres for de aktuelle målgruppene, det er også behov for å markedsføre tilbudet internt i kommunen.

De ansatte eller frivillige som jobber med tilbudet er viktige ambassadører for å  gjøre tilbudet kjent i sine nettverk og til de innbyggerne de møter. Det er derfor viktig at alle som skal bidra direkte eller indirekte i veiledningstilbudet har oppdatert og god informasjon om tilbudet. Dersom det i arbeidet med å organisere veiledningstilbudet har blitt identifisert viktige interessenter, altså personer og tjenesteområder som vil kunne ha en fordel av tilbudet, som kan bidra i tilbudet eller som er tett på innbyggerne og målgruppene, er det viktig å sikre at disse interessentene får god informasjon om veiledningstilbudet.

Ledelsen i kommunen bør kjenne til tilbudet, behovet for tilbudet, målgruppene og hvorfor det er viktig å ha et slikt veiledningstilbud. De andre tjenesteområdene i kommunen bør også ha kjennskap til tilbudet med hensyn til hva det inneholder, hvorfor man har opprettet det, hvor det er, hvem som er målgruppene og hvem som er ansvarlig for tilbudet. Fordelen med at andre tjenesteområder er kjent med tilbudet, er at de lettere kan informere om tilbudet til innbyggerne de møter.

Når de andre tjenesteområdene i kommunen  får mer informasjon om veiledningstilbudet vil det kunne bli lettere å samarbeide. For eksempel at NAV tilbyr seg å bistå med et kurs på noen av sine digitale tjenester eller at servicekontoret tilbyr seg å gi informasjon og tilbakemeldinger på hva flere innbyggere ofte spør om og opplever som krevende. Typiske tjenesteområder som det kan være viktig å ha ekstra kontakt med er: Helse og omsorg, voksen-opplæringen, NAV, servicesenter/servicekontor/innbyggertorg, skoler, eldreråd, bibliotek og frivilligsentralen etc.

Hvis kommunen er i gang med å digitalisere noen av sine innbyggerrettede tjenester, bør også de ansatte som jobber med  digitaliseringsprosjektene få informasjon om veiledningstilbudet. Mange av deres prosjekter vil kunne være avhengige av at innbyggerne har tilstrekkelig digital kompetanse slik at de kan ta i bruk de nye digitale tjenestene.

I tillegg til å informere administrativ og politisk ledelse, de ulike tjenesteområdene i kommunen og pågående digitaliseringsprosjekter, bør tilbudet også være synlig på kommunens nettside og eventuelt intranett. Dersom kommunen sender ut interne nyhetsbrev kan det for eksempel lages en reportasje med informasjon om det etablerte veiledningstilbudet og kontaktinformasjon til den ansvarlige som kan publiseres i nyhetsbrevet. Dersom kommunen har ressurser som jobber med kommunikasjon, kan det være fornuftig å rådføre seg med disse for å identifisere relevante kommunikasjonskanaler og lage en plan for hvordan gjøre tilbudet kjent internt i kommunen.

Markedsføring av tilbudet eksternt – til innbyggerne og målgruppene

Markedsføring av tilbudet til innbyggerne og målgruppene er helt sentralt. Erfaringen fra flere kommuner er at det lønner seg å benytte flere kanaler, både analoge og digitale. Det er ikke et markedsføringstiltak som er identifisert særlig bedre enn andre, men heller summen av flere ulike tiltak som ser ut til å treffe best. Det er også fornuftig å tenke på hvilke arenaer som målgruppene typisk benytter seg av og deretter sikre at disse arenaene har informasjon om tilbudet og blir benyttet i markedsføringen.

Det bør lages materiell til markedsføring (for eksempel logo, plakater, roll-ups, brosjyrer, flygeblader etc.) som kan henges opp og deles ut både analogt og digitalt. En del kommuner har laget en grafisk profil og markedsføringsmateriell for veiledningstilbudet på egenhånd. Noen kommuner har leid inn design- eller reklamebyråer for å få hjelp til dette. Et annet alternativ kan være å ta kontakt med videregående skoler som har yrkesfaglinjer som f.eks. Medier og kommunikasjon eller Kunst, design og håndverk, og undersøke om det er noen elever på disse yrkeslinjene som kan bistå kommunen i arbeidet med å lage en grafisk profil og markedsføringsmateriell til veiledningstilbudet.

Ettersom veiledningstilbudet kan ha flere målgrupper som kan være ganske ulike i sine behov, kan det være nødvendig å vurdere hvordan eller i hvilken grad man kan tilpasse markedsføringen til de ulike målgruppene. Det handler både om hvordan man omtaler tilbudet og dets innhold, men også valg av kanaler for å dele informasjon. Dersom en kommune for eksempel har indentifisert både unge, eldre og fremmedspråklige som målgrupper for sitt veiledningstilbud, vil det kunne kreve litt ulik markedsføring, ulike kanaler og arenaer som benyttes for å gjøre tilbudet kjent.

Erfaringen fra flere kommuner er at de må kombinere og benytte flere ulike tiltak for å markedsføre tilbudet sitt. Nedenfor har vi listet opp en del tiltak som flere kommuner har benyttet for å gjøre tilbud sitt kjent.

 

Eksempler på markedsføringstiltak som flere kommuner har benyttet:

  • Lage flygeblader, plakater, brosjyrer, roll-ups etc. med informasjon om tilbudet.
  • Heng opp plakater og del ut flygeblader på de aktuelle arenaene som dere tror målgruppen benytter og besøker. For eksempel biblioteket, kafeer, helsestasjoner, fastlegekontorer, matbutikker, elektronikkbutikker, frisørsalonger, skoler, barnehager, eldresentre, rådhuset, NAV osv.
  • Publisere informasjon om tilbudet på kommunens hjemmeside. Dersom tjenesteområdet som gir tilbudet har egen hjemmeside bør informasjon om tilbudet også publiseres der.
  • Lag minivideoer der dere informerer kort om tilbudet, hva det inneholder, hvor det foregår og hvem som er målgruppen og del disse på relevante digital flater.
  • Publisere informasjon om tilbudet på kommunens Facebook-side. Det kan for eksempel være innbyggere som er på Facebook, men som fortsatt mangler grunnleggende digital kompetanse eller kanskje familie, venner eller bekjente fanger opp tilbudet og tipser videre til bekjente som har behov for et slikt tilbud.
  • Vise informasjon om veiledningstilbudet på informasjonsskjermer dersom kommunen har det.
  • Dele ut flygeblader og informere om tilbudet på lokale kjøpesentre, skoler, eldresenter, språkkafeer, osv.
  • Ta kontakt med lokalavisen og få hjelp til å lage en reportasje om tilbudet.
  • Sett inn annonser i lokalavisen.
  • Få hjelp av innbyggere som benytter tilbudet til å informere videre om tilbudet i sine kretser
  • Pop-up stand rundt om i kommunen der man gir litt enkel veiledning, informerer om tilbudet og henviser til tilbudet
  • Invitere dere med på ledermøter og møter i andre tjenesteområder i kommunene for å informere om veiledningstilbudet, behovet for tilbudet, innholdet i tilbudet og målgruppene for tilbudet
  • Ta kontakt med lokale frivillige foreninger og gi informasjon om tilbudet og undersøk hvordan dere eventuelt kan samarbeide om å gjøre tilbudet kjent for målgruppene. Kanskje vil de frivillige også kunne bidra inn i tilbudet?  Dersom det er frivillige foreninger som driver tilbudet alene blir  viktig å koordinere og samarbeide med kommunen for å gjøre tilbudet kjent og man bør undersøke på hvilken måte kommunen kan bidra inn i tilbudet.

Eksempel fra Askim kommune

Da Askim kommune startet opp sitt veiledningstilbud våren 2018, gjennomførte prosjektgruppen en rekke tiltak for å gjøre veiledningstilbudet kjent for innbyggerne. Deres erfaring var at det ikke var nok å sette sammen et tilbud, de måtte også legge ned en del arbeid for å gjøre tilbudet kjent for innbyggerne.

Askim kommune gikk bredt ut i sin markedsføring. De lagde gensere og t-skjorter med logo og navn på tilbudet, dette brukte veilederne både når de gjennomførte veiledning og når de reklamerte for tilbudet. De lagde brosjyrer med informasjon om kurstilbudet sitt, roll-ups som de hadde stående fast i nærheten av biblioteket og servicesenteret. De stod på stand det på det lokale kjøpesenteret og fortalte om tilbudet. De annonserte i lokalavisen, fikk en egen reportasje om tilbudet i lokalavisen og de informerte om tilbudet på Facebook, hjemmesider og infoskjermer i kommunen. De lagde til og med en utstilling i inngangspartiet til rådhuset. Summen av tiltakene så ut til å fungere. Det var også Askim sin opplevelse at når deltakerne først kom på kurset så spredte de informasjonen videre i sine nettverk. Høsten 2018 var det fulle kurs og ekstra kurs måtte settes opp.

Les mer om tilbudet til Askim og se deres presentasjon på eKommune-konferansen 2018.

Illustrasjoner til bruk i markedsføringen

KS har bestilt noen illustrasjoner fra byrået Gamst Design (tidligere Feber) som kommuner fritt kan ta i bruk til eget markedsføringsmateriale (bildefiler i png-format).

Mann - hvit bakgrunn

Mann - grå bakgrunn

Kvinne - hvit bakgrunn

Kvinne - grå bakgrunn

Digitale flater - hvit bakgrunn

Digitale flater - grå bakgrunn

Et annet tips kan være å sjekke ut  noen av bildedatabasene på nett til markedsføringen. Shutterstock.com og Adobestock er eksempler på bildedatabaser hvor man  kan kjøpe bilder eller illustrasjoner.