• Hva koster Akson?

    Kostnader må sees i sammenheng med de gevinster en løsning skal skape. Styringsdokumentet viser at Akson har netto positiv samfunnsøkonomisk nytte på rundt 3 milliarder kroner, uten usikkerhetsavsetning.Kostnadene må også vurderes opp mot alternativsituasjonen.

    Når det gjelder det anbefalte konseptet for Akson journal, viser styringsdokumentet til totale investeringskostnader for felles kommunal journal estimert til 8,8 milliarder hvorav staten dekker 1,4 milliarder. Resterende på 7,4 milliarder dekkes av kommunene hvorav 45 % er til selve gjennomføringen av programmet Akson journal, mens resterende 55 % er lokale innføringskostander som i hovedsak er ressursbidrag (41%) fra den enkelte kommune.

    Figuren under viser fordelingen mellom betalbare og ikke-betalbare kostnader, der lokale innføringskostander på 2,9 milliarder inkluderer kostnader til regionale og lokale mottaksprosjekter i kommunene og kostnader til opplæring.

    I det utredningsarbeidet som skal gjennomføres i 2020 vil det jobbes med å tydeliggjøre de kommunaløkonomiske konsekvensene av Akson over tid, herunder kostnader og gevinster.

  • Hvordan skal Akson journal finansieres?

    De kommunene som velger å ta felles kommunal journalløsning i bruk finansierer sin andel av investeringen og av forvaltning- og drift. Dette i tråd med kommunenes ansvar for å finansiere egne journalløsninger i dag.  Staten finansierer imidlertid myndighetsoppgaver og programaktiviteter som utgjør en vesentlig del av kostnadene.  

  • Hva betyr helhetlig samhandling?

    Helhetlig samhandling innebærer at nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter skal utvikles for å gi innbyggere og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Dette gjelder for eksempel deling av legemiddelopplysninger, kritisk informasjon, oppdaterte sammendrag og oversikt over innbyggernes helsetilstand. Løsningene skal understøtte bedre samhandling i helse- og omsorgssektoren og med innbygger. Samhandlingsløsningene skal sammen med Akson journal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel NAV og barnevern.

  • Når kommer Akson?

    De første kommunene vil etter planen kunne ta i bruk felles journalløsning fra 2025. Målet er at alle kommuner har innført journalløsningen, med løsninger for helhetlig samhandling, innen 2030. Det vil være en stegvis tilnærming til utviklingen og innføringen og noe funksjonalitet knyttet til samhandling ønskes innført gradvis fra 2022. Dette baserer seg på en plattformtilnærming som er basert på åpne standarder. 

  • Hva betyr det å stå utenfor Akson?

    Det er frivillig for kommunen å delta i Akson-tiltaket. Kommunen, fastleger og andre private med avtale står derfor fritt til å benytte egne journalløsninger, men det påhviler fortsatt den enkelte virksomhet å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale lovkrav, standarder og understøtte utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet en ny lov for Stortinget (Prop. 65L Lov om e-helse) som trolig vil bli behandlet før sommeren. Lovforslaget regulerer kommunenes plikt til å ta i bruk standarder, nasjonale e-helseløsninger og betale for dem. Dersom loven vedtas vil den innebære at alle helsevirksomheter vil ha plikt til å sørge for at egne journalløsninger til enhver tid anskaffes, utvikles og forvaltes opp mot standardiserte myndighetskrav og nasjonale fellesløsninger og ta disse i bruk i tjenesten.

    En felles kommunal journal vil legge til rette for felles dialog og oppfølging av leverandører samt en koordinert implementering av ny funksjonalitet og robuste sikkerhetstiltak. Deltakelse i felles virksomheten Akson journal vil gjøre det mulig å dele kompetanse og avlaste deltagende kommuner i arbeidet med felles løsninger. Med helhetstenkning og samarbeid på tvers er det mulig å tilrettelegge for en aldrende befolkning og frigjøre flere ressurser til pleie og omsorg. Akson kan gi samarbeidsarenaer mellom kommune og stat, og også mellom ulike etater i kommunal sektor som jobber sammen om innbyggernes behov. Det kan gi mulighet for å skape mer teknologisk likt utgangspunkt i kommunene, og sikre helhetlige nasjonale løsninger på oppdatert og fremtidsrettet infrastruktur.     

  • Vil Akson bli obligatorisk?

    Det langsiktige målet er at alle aktørene i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger og andre selvstendige avtaleparter, bruker den felles kommunale journalløsningen.  Det er ikke bestemt om det på sikt skal gjøres obligatorisk å ta den i bruk. I de innledende fasene vil det være frivillig.

    Det er lagt frem anbefalinger om hvilke krav som skal stilles knyttet til samhandling. Disse kravene vil gjelde for alle aktører, både de knyttet til felles kommunal journalløsning, for spesialisthelsetjenesten og for virksomheter i kommunene og selvstendig næringsdrivende avtaleparter som velger å ikke ta i bruk felles journalløsning.

  • Må vi stoppe utvikling av EPJ inntil vi får Akson?

    Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale krav, føringer og standarder. Dagens løsninger vil i de fleste kommuner ha en levetid på flere år og den enkelte kommune må vurdere behovet for utvikling av eksisterende EPJ i lys av tidsplanen for Akson og beslutningen om å innføre felles kommunal journal.
    Det skal utvikles veikart for de ulike utviklingsløpene og planer for innføring som skal bidra til å gi kommunene forutsigbarhet i hva de må planlegge for. 

  • Hva er fordelene ved en felles kommunal journalløsning?

    Felles kommunal journalløsning innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning (som kan bestå av ulike systemer som fungerer sammen). Det betyr at blant annet legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner bruker samme journalløsning og kan samhandle seg imellom, med tilpassede brukerflater. Innbyggerne vil på sin side oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og de vil få én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester som samspiller godt med andre helseaktører. Journalen følger innbygger dersom innbygger trenger helsehjelp i andre kommuner som bruker den felles kommunale journalløsningen.

  • Hva leveres i Akson samhandling steg 1?

    Styringsdokumentet beskriver gjennomføring av samhandlingsløsningene som stegvise og selsstendige tiltak. Steg 1 består av arbeid knyttet til grunndata og tillitstjenester, etablering av en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, samt et forprosjekt steg 2 som skal blant annet vurdere løsningsstrategier for å realisere det langsiktige målbildet for helhetlig samhandling.

    Før steg 1, vil Direktoratet for e-helse utarbeide et veikart som blant annet skal gi en samlet oversikt over planer over pågående utvikling og aktørenes innføring og bruk av øvrige nasjonale e-helseløsninger for samhandling (herunder Pasientens legemiddelliste, HelseID og Kjernejournal).

  • Hva kan Akson bety for deg som helsepersonell?

    Akson skal gi deg en journalløsning som støtter deg i din arbeidshverdag. Du skal få enkel og sikker tilgang til de opplysningene du trenger for å gi tryggere helsehjelp.

    Målet er at du skal slippe å lete etter informasjon, drive dobbeltregistrering og bruke unødvendig mye tid på administrasjon. Brukerflatene skal tilpasses ulike tjenester, grupper av helsepersonell og lokale behov. Helsepersonell skal få enkel tilgang på kunnskap-, prosess - og beslutningsstøtte via journalen slik at de kan fatte beslutninger om behandling basert på beste praksis.

    Akson skal sørge for samhandling med velferdsteknologiske løsninger (via eller tilsvarende velferdsteknologisk knutepunkt).

  • Hva vil Akson bety for innbyggerne i kommunen?

    Akson skal sikre at din helseinformasjon er tilgjengelig for deg og for helsepersonellet som skal behandle deg. Det er bare helsepersonell med tjenstlige behov som får tilgang til dine helseopplysninger.

     Det blir enklere for deg å samarbeide digitalt med helsetjenesten og inneha en mer aktiv rolle i ditt eget liv knyttet til helse

  • Hvordan ser en for seg gevinstarbeid?

    Styringsdokumentet viser til at tiltaket Akson journal og Samhandling steg 1 vil føre til gevinster for innbyggere, helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste, kommuner, spesialisthelsetjeneste og for samfunnet for øvrig.

    Gevinstrealiseringen skal sikre at nødvendige systemendringer oppstår og implementeres, slik at gevinster faktisk kan realiseres. En viktig føring for utformingen av gevinstrealiseringsplanene er at ansvaret for gevinstrealisering ligger til den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten. Programmene Akson samhandling og Akson journal skal følge opp gevinster på et overordnet nivå, og bistå og støtte kommunene i deres gevinstarbeid. 

  • Hvorfor satses det ikke på felles standarder istedet for et felles journalsystem?

    Åpne grensesnitt og standarder blir en viktig del av arbeidet med Akson, men vil ikke alene kunne gi det løftet det er behov for i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Mange anskaffelser gjort av den enkelte tjeneste/virksomhet har resultert i et stort antall journalløsninger, i ulike versjoner, konfigurasjoner og varianter. En og samme kommune eller interkommunale samarbeid (IKS) kan ha opptil åtte ulike journalsystemer. Konsekvensen av flere journalsystemer er at informasjonen om innbygger ligger spredt i ulike systemer og er vanskelig å dele mellom ulike kommunale tjenester. IKT-systemene er i hovedsak begrenset til én enkelt virksomhet/tjeneste og understøtter ikke pasientforløp på tvers av virksomheter, omsorgsnivå eller tjenester innad i en. 

    Dette er ikke enkelt å løse bare med felles standarder. Felles standarder beskriver langt på vei den strategien myndighetene har hatt til nå, men vi ser at det tar svært lang tid å innføre nye ting når ansvaret for å forvalte løsningene er så spredt. Eksempelvis har løsning for legemidler i multidose vært sterkt ønsket av tjenesten og var i pilot allerede i 2014, men fremdeles er vi langt unna ferdig innføring av løsning. 

    Fellesløsninger med åpne standarder gir et bedre utgangspunkt for tjenesteinnovasjon, eksempelvis teambasert omsorg og nye måter å yte helsehjelp. Og leverandørene av innovative teknologiløsninger som samspiller med journal, kan levere vellykkede løsninger til flere kommuner uten å måtte investere i lokal skreddersøm fordi grensesnittene er like

  • Skal alle kommunale helse- og omsorgstjenester bruke samme journal?

    Det er mål om at felles journalløsning skal omfatte alle lovpålagte kommunale helse- og omsorgstjenester i kommuner utenfor Midt-Norge, samt private fysioterapeuttjenester med driftstilskudd fra kommuner. Dette betyr at felles kommunal journalløsning på sikt skal kunne understøtte alle disse tjenestene med tilhørende fellesfunksjoner og at alt personell med behov for journalføring skal kunne bruke felles kommunal journalløsning. Det skal imidlertid være en stegvis tilnærming til arbeidet, både for utvikling og innføring – så alt vil ikke foreligge fra start.

    Brukerflatene skal tilpasses de ulike tjenestene og helsepersonellets ulike behov, og løsningen vil kunne bestå av ulike systemer som spiller sammen.

    Det gis en mulighet for at journalløsningen skal kunne støtte offentlig tannhelsetjeneste.

  • Består felles journalløsning av et eller flere systemer?

    Helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste skal oppleve én felles journalløsning, men denne kan bestå av flere systemer. Hvordan dette løses teknisk vil markedet svare ut. Dette vil avklares i anskaffelsesprosessene. Brukerflatene skal tilpasses helsepersonellets ulike behov.

  • Hva betyr plattformtilnærming/åpen plattform?

    En åpen plattform er en digital infrastruktur med tilhørende tjenester som er basert på åpne, publiserte standarder som alle i prinsippet kan benytte for å ta i bruk plattformen. Plattformen gjør det mulig å knytte sammen applikasjoner og tjenester fra mange forskjellige leverandører, og understøtter deling av data på definerte, standardiserte formater – med bruk av felles tillitstjenester og terminologi.

  • Vil det bli lagt til rette for at de eksisterende EPJ-systemene kan kobles til samhandlingsløsningene?

    Det er frivillig for kommunen å delta i Akson-tiltaket. Kommunen, fastleger og andre private med avtale står derfor fritt til å benytte egne journalløsninger, men det påhviler fortsatt den enkelte virksomhet å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale lover, standarder og understøtte utviklingen i helse – og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet en ny lov for Stortinget (Prop. 65L Lov om e-helse) som trolig vil bli behandlet før sommeren. Loven slik den er foreslått regulerer kommunenes plikt til å ta i bruk standarder, nasjonale e-helseløsninger og betale for dem. Dersom loven vedtas vil den innebære at alle helsevirksomheter vil ha plikt til å sørge for ategne journalløsninger til enhver tid anskaffes, utvikles og forvaltesopp mot standardiserte myndighetskrav og nasjonale fellesløsninger og ta disse i bruk i tjenesten.

  • Vil sykehus også kunne benytte felles journalløsning?

    Felles kommunal journalløsning er for de kommunale helse- og omsorgtjenestene utenfor Midt-Norge. Samhandling med spesialisthelsetjenesten, kommuner i Midt-Norge og andre helseaktører som ikke tar felles kommunal journal i bruk vil foregå via samhandlingsløsningen.

  • Vil nye samhandlingsløsninger erstatte behovet for å sende elektroniske meldinger, f.eks. til sykehus ved innleggelse?

    Elektroniske meldinger vil være en viktig del av samhandlingen mellom omsorgsnivåene i lang tid fremover.Behovene for samhandling er omfattende, og målbildet for helhetlig samhandling realiseres stegvis gjennom flere tiltak.

    Steg 1 i helhetlig samhandling omfatter modernisering av grunndatatjenestene, videreutvikling og etablering av tillitstjenester, meldingsutveksling via Norsk Helsenett SF og etablering av en ny nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar som skal tilgjengeliggjøre helseopplysningene via kjernejournal. I tillegg omfattes de eksisterende nasjonale behandlingsrettede helseregistrene; Nasjonal kjernejournal og Reseptformidleren som del av samhandlingsløsningen. Flere pågående programmer og prosjekter er avhengig av leveranser fra steg 1, blant annet tiltak knyttet til dokumentinnsyn, dokument- og datadeling og felles kommunal journalløsning.

    Det er fortsatt mange spørsmål som må avklares i det videre arbeidet. Hvordan informasjon skal deles mellom ulike aktører og hvordan nye samhandlingsbehov best løses vil utredes som del av steg 1 for samhandling.

     Målet er at det ikke vil lenger være nødvendig å sende elektroniske meldinger for de aktørene som benytter seg av felles journalløsning fordi de da jobber i samme journalløsning. Det vil fortsatt være behov for å sende elektroniske meldinger mellom aktører som ikke jobber i felles kommunal journalløsning.

  • I dagens løsninger har vi noe støtte til administrative funksjoner. Hvordan blir dette ivaretatt i Akson?

    Journalløsningen er primært helsepersonellets verktøy for å dokumentere forløp og tilstand. I forprosjektet er det kartlagt administrative arbeidsprosesser i kommunal helse- og omsorgstjeneste for å identifisere hvilke funksjonelle behov som bør løses med felles journalløsning, og hvilke behov som bør løses ved at journalen integreres med administrative systemer.

    Akson journal vil ha noe funksjonalitet for at virksomhetene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten effektivt kan organisere helsepersonell, ressurser og oppgaver, samt kunne administrere og styre økonomi. Dette er imidlertid ikke primæroppgaven til journalløsningen. Her er det etablert andre løsninger, f.eks. økonomisystem, betalingssystem, personal-, turnus- og lønnssystem, og logistikksystem. Hvilken funksjonalitet og hvordan dette skal henge sammen vil det være viktig å finne ut av gjennom anskaffelsesprosessene. Det vil være behov for å etablere grensesnitt som gjør det mulig å utveksle informasjon mellom disse systemene og journalløsningen.

    Det pågår nå ett arbeid som ser på en integrasjonsplattform mellom Akson journal og administrative systemer i kommunen

  • Hvem vil være ansvarlig for å realisere en ny felles journalløsning?

    Styringsdokumentet anbefaler etablering av virksomheten Akson journal med ansvaret for å realisere felles kommunal journal. Kommunene vil være majoritetseiere av selskapet, men staten er villig til å gå inn på eiersiden med en minoritetspost dersom kommunene ønsker det.

    Helse- og omsorgsdepartementet, Direktoratet for e-helse, foregangskommunene og KS samarbeider om å tydeliggjøre rammebetingelser for virksomheten og for Akson tiltaket som helhet, og annet videre arbeid i forlengelsen av forprosjektet som utredes nærmere i 2020.

  • Hvem har til oppgave å belyse denne saken for landets kommunestyrer? og hvilkemetode benyttes i dette arbeidet?

    Stortingsbehandling forutsetter signering av intensjonserklæringer med kommuner som representerer minimum halvparten av befolkningen, utenom Midt-Norge. Hver enkelt kommune må selv ta stilling til signering av intensjonserklæring før 1. juli 2020.

    Før den enkelte kommune i 2021 skal ta stilling til videre veivalg og en eventuell forpliktelse om deltagelse, må det selvsagt foreligge et mer detaljert beslutningsgrunnlag. Dette inkluderer blant annet følgende:

    • Det er igangsatt et arbeid for å avklare hvordan eier- og virksomhetsstyring skal gjennomføres for Akson journal og hvordan en felles styring med Akson samhandling skal realiseres.
    • Det arbeides videre med å tydeliggjøre finansieringsmodellen og hvordan denne kommer til anvendelse både samlet og over tid, slik at de kommunaløkonomiske konsekvensene av tiltaket blir tydeliggjort. 
  • Hva er Helseplattformen?

    Helseplattformen er ett av tre tiltak i det nasjonale målbildet «En innbygger- en journal». Tiltaket omfatter felles journalløsning for spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Helseplattformen omfatter kun Midt-Norge. Felles kommunal journal er kun for kommuner utenfor Midt-Norge, mens samhandling er ment å sy sammen alle helseaktører

  • Hvordan skal Akson lære av Helseplattformen?

    Erfaringene fra Helseplattformen blir svært viktige for hele landet, også for Akson. Helseplattformen, Trondheim kommune og opsjonskommunene har delt sine erfaringer under anskaffelse, tilpasning og hvordan veien har blitt til underveis

  • Hvorfor ikke ta i bruk Helseplattformen i resten av landet om den blir en suksess?

    Løsningen i Helseplattformen kan ikke tas i bruk av virksomheter utenfor Midt-Norge på grunn av avgrensninger satt i anskaffelsen. Spesialisthelsetjenesten utenfor Midt-Norge har dessuten vurdert det som lite aktuelt å erstatte sine journalløsninger de nærmeste årene grunnet store de investeringer som er gjort i dagens løsninger.

  • Deler dere erfaring også med f.eks. Sundhedsplatformen i Danmark?

    Forprosjektet til Akson har besøkt flere land og har tatt med innsikten i arbeidet.  Forprosjektet Akson har særlig vurdert erfaringene fra Danmark og Midt-Norge.