• Hva koster Akson?

    I anbefalingene fra Direktoratet består Akson av to deler, én felles kommunal journalløsning (Akson journal) og første steg for helhetlig samhandling (Akson samhandling). Samlet er den forventede investeringskostnaden estimert til 11,2 milliarder kroner.

  • Hvorfor sier noen at Akson vil koste 22 milliarder, mens andre sier 11,2 milliarder?

    Tallet 22 milliarder kroner som er referert til i media, er hentet fra den samfunnsøkonomiske analysen som Direktoratet har stått for. Tallet inkluderer både investeringskostnader, drift- og forvaltningskostnader og endrings- og omstillingskostnader frem til 2040. Disse tallene referer med andre ord til livsløpskostnadene til løsningene, ikke kostnadene for selve prosjektet. Omstillingskostnadene inkluderer blant annet at man ved innføring av nye løsninger vil kunne oppleve ulemper og lavere effektivitet i en periode frem til nye arbeidsprosesser er innarbeidet.

    I den samfunnsøkonomiske analysen inngår samtidig gevinstene som er beregnet til hele 25 milliarder kroner i samme tidsrom. Dette er med andre ord et prosjekt som er beregne å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, noe som slett ikke gjelder alle offentlige investeringsprosjekter.

    Hvor stor andel kommunene får av endrings- og omstillingskostnadene avhenger av forberedelser og opplæring.  Det arbeides videre med å avklare hva konsekvensene er for den enkelte kommune, spesielt med hensyn til å tydeliggjøre kostnader, gevinster og risiko.

  • Akson er noe vi trenger, men vil vi spare like mye som vi investerer i dette?

    Akson har en rekke ikke prissatte gevinster, ikke minst gevinstene som ligger hos innbygger når helsetjenesten samhandler bedre. Disse er ikke med i den samfunnsøkonomiske analysen, som likevel viser positiv nåverdi for investeringen frem mot 2040.

    Det arbeides videre med å avklare hva konsekvensene er for den enkelte kommune, spesielt med hensyn til å tydeliggjøre kostnader, gevinster og risiko.

     

  • Det kan oppfattes som om samhandling er ute av Akson-planen, er det riktig?

    Å lykkes bedre med samhandling er faktisk en av hovedbegrunnelsene for Akson! Både satsing på fler og bedre samhandlingsløsninger, og at journalen fullt utnytter mulighetene i de samhandlingsløsningene som finnes slik at de som bruker dem får best mulig arbeidsverktøy.

    Ambisjonen i samhandling er delt i steg. KS mener at ambisjonsnivået kunne være høyere i første steg og med spesiell vekt på legemiddelområdet.

    Akson skal løse to ting

    1. Helhetlig samhandling – slik at det blir mulig å dele data mellom alle virksomheter som yter helsehjelp og som disse samhandler med

    2. Felles kommunal journal - slik at den informasjonen helsepersonell trenger for å løse oppgavene sine blir tilgjengelig når de trenger den, og arbeidshverdagen understøttes på bedre vis enn i dag.

    Akson er organisert i to programmer; Akson journal og Akson samhandling. Bedre løsninger for samhandling er derfor en stor del av det Akson skal legge til rette for. 

    Felles kommunal journalløsning betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journalløsning, og kan samhandle seg imellom med brukerflater tilpasset deres behov.

    Helhetlig samhandling betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt.

    Akson skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel NAV og barnevern.

    Samhandlingsløsningen skal gjennomføres stegvis med selvstendige tiltak. Steg 1 består av arbeid knyttet til grunndata og tillitstjenester, etablering av en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, samt et forprosjekt steg 2 som skal blant annet vurdere løsningsstrategier for å realisere det langsiktige målbildet for helhetlig samhandling.

    Før steg 1, vil Direktoratet for e-helse utarbeide et veikart som blant annet skal gi en samlet oversikt over planer over pågående utvikling og aktørenes innføring og bruk av øvrige nasjonale e-helseløsninger for samhandling (herunder Pasientens legemiddelliste, HelseID og Kjernejournal).

  • Hva betyr helhetlig samhandling?

    Helhetlig samhandling innebærer at nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter skal utvikles for å gi innbyggere og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Dette gjelder for eksempel deling av legemiddelopplysninger, kritisk informasjon, oppdaterte sammendrag og oversikt over innbyggernes helsetilstand. Løsningene skal understøtte bedre samhandling i helse- og omsorgssektoren og med innbygger. Samhandlingsløsningene skal sammen med Akson journal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel NAV og barnevern.

  • Vil Akson føre til monopol?

    Akson handler ikke om anskaffelse av ett stort system som skal løse alt, men utvikling av en felles plattform som løsninger skal kunne samspille med. Det skal gjennomføres flere anskaffelser i nær dialog med markedet, og hver av anskaffelsesområdene kan leveres gjennom samarbeid mellom flere leverandører og bestå av flere systemer. Akson må ses på som del av et økosystem der å tilrettelegge for samhandling om innbyggernes og helsearbeidernes behov settes i sentrum. For å realisere Akson er det nødvendig å gå trinnvis frem og lære underveis. Åpne standarder og grensesnitt skal gjøre det mulig å bygge løsninger over tid.

    Et økosystem krever også gode måter å samarbeide på, der felles dialog og oppfølging og samskaping med leverandører står i fokus, og som legger til rette for koordinert implementering av ny funksjonalitet og gradvis overgang til nye løsninger. Det skal være åpne standarder og grensesnitt som gir muligheten for å begynne med en kjerne av funksjonalitet og bygge løsningene over tid, og da med flere anskaffelser. I tillegg skal kommunene kunne utvikle egne løsninger som kan knyttes til en felles journalplattform.

  • Når kommer Akson?

    De første kommunene vil etter planen kunne ta i bruk felles journalløsning fra 2025. Målet er at alle kommuner har innført journalløsningen, med løsninger for helhetlig samhandling, innen 2030. Det vil være en stegvis tilnærming til utviklingen og innføringen og noe funksjonalitet knyttet til samhandling ønskes innført gradvis fra 2022. Dette baserer seg på en plattformtilnærming som er basert på åpne standarder. 

  • Hva betyr det å stå utenfor Akson?

    Det er frivillig for kommunen å delta i Akson-tiltaket. Kommunen, fastleger og andre private med avtale står derfor fritt til å benytte egne journalløsninger, men det påhviler fortsatt den enkelte virksomhet å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale lovkrav, standarder og understøtte utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet en ny lov for Stortinget (Prop. 65L Lov om e-helse) som vil bli behandlet til høsten. Lovforslaget regulerer kommunenes plikt til å ta i bruk standarder, nasjonale e-helseløsninger og betale for dem. Dersom loven vedtas vil den innebære at alle helsevirksomheter vil ha plikt til å sørge for at egne journalløsninger til enhver tid anskaffes, utvikles og forvaltes opp mot standardiserte myndighetskrav og nasjonale fellesløsninger og ta disse i bruk i tjenesten.

    En felles kommunal journal vil legge til rette for felles dialog og oppfølging av leverandører samt en koordinert implementering av ny funksjonalitet og robuste sikkerhetstiltak. Deltakelse i felles virksomheten Akson journal vil gjøre det mulig å dele kompetanse og avlaste deltagende kommuner i arbeidet med felles løsninger. Med helhetstenkning og samarbeid på tvers er det mulig å tilrettelegge for en aldrende befolkning og frigjøre flere ressurser til pleie og omsorg. Akson kan gi samarbeidsarenaer mellom kommune og stat, og også mellom ulike etater i kommunal sektor som jobber sammen om innbyggernes behov. Det kan gi mulighet for å skape mer teknologisk likt utgangspunkt i kommunene, og sikre helhetlige nasjonale løsninger på oppdatert og fremtidsrettet infrastruktur.     

  • Vil Akson bli obligatorisk?

    Det langsiktige målet er at alle aktørene i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger og andre selvstendige avtaleparter, bruker den felles kommunale journalløsningen.  Det er ikke bestemt om det på sikt skal gjøres obligatorisk å ta den i bruk. I de innledende fasene vil det være frivillig.

    Det er lagt frem anbefalinger om hvilke krav som skal stilles knyttet til samhandling. Disse kravene vil gjelde for alle aktører, både de knyttet til felles kommunal journalløsning, for spesialisthelsetjenesten og for virksomheter i kommunene og selvstendig næringsdrivende avtaleparter som velger å ikke ta i bruk felles journalløsning.

  • Hva innebærer det å signere på intensjonserklæringen?

    Intensjonserklæringen innebærer ingen kjøpsforpliktelse eller annen økonomisk forpliktelse for kommunen. Undertegning av intensjonserklæringen vil være et uttrykk for kommunens støtte til og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet med tiltaket Akson. Dette er et viktig første steg i den videre prosessen med realisering av Akson. Intensjonserklæringen er utarbeidet i tett samarbeid med KS og kommunene Bergen, Bærum, Bodø, Kristiansand, Stavanger, Oslo og Vinje.

    De neste beslutningspunktene er skissert i intensjonserklæringen og gir for de kommunene som ønsker å delta videre, muligheten for aktiv deltakelse og medeierskap, eller opsjon.

  • Hvorfor må kommunene signere før 1.juli?

    Regjeringen har forutsatt at kommuner tilsvarende over halvparten av innbyggerantallet utenfor helseregion Midt-Norge må undertegne intensjonsavtalen innen 1. juli 2020 for at arbeidet skal kunne være en del av budsjettprosessen for statsbudsjettet for 2021. I tillegg vil ekstern kvalitetssikring (KS2) av tiltaket inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag. 

  • Har dere glemt kjernejournal?

    Kjernejournal er primært en løsning som gir innbygger og helsepersonell tilgang til utvalgt helseinformasjon som blant annet kritisk informasjon. Kjernejournal erstatter ikke pasientjournal og vil derfor være et supplement til felles kommunal journal. Arbeidet med Kjernejournal stopper ikke opp; det er iverksatt et prosjekt i regi av Direktoratet for e-helse med utbredelse av kjernejournal til sykehjem og hjemmetjeneste i foregangskommuner.

  • Hvorfor bygges det ikke videre på HelseNorge?

    HelseNorge er primært en portalløsning og ikke en pasientjournal. Den gir ikke kommunene den funksjonaliteten som er nødvendig i en felles kommunal journal.

     

  • Må vi stoppe utvikling av EPJ inntil vi får Akson?

    Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale krav, føringer og standarder. Dagens løsninger vil i de fleste kommuner ha en levetid på flere år og den enkelte kommune må vurdere behovet for utvikling av eksisterende EPJ i lys av tidsplanen for Akson og beslutningen om å innføre felles kommunal journal.
    Det skal utvikles veikart for de ulike utviklingsløpene og planer for innføring som skal bidra til å gi kommunene forutsigbarhet i hva de må planlegge for. 

  • Hvorfor satses det ikke på felles standarder istedet for et felles journalsystem?

    Åpne grensesnitt og standarder blir en viktig del av arbeidet med Akson, men vil ikke alene kunne gi det løftet det er behov for i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Mange anskaffelser gjort av den enkelte tjeneste/virksomhet har resultert i et stort antall journalløsninger, i ulike versjoner, konfigurasjoner og varianter. En og samme kommune eller interkommunale samarbeid (IKS) kan ha opptil åtte ulike journalsystemer. Konsekvensen av flere journalsystemer er at informasjonen om innbygger ligger spredt i ulike systemer og er vanskelig å dele mellom ulike kommunale tjenester. IKT-systemene er i hovedsak begrenset til én enkelt virksomhet/tjeneste og understøtter ikke pasientforløp på tvers av virksomheter, omsorgsnivå eller tjenester innad i en. 

    Dette er ikke enkelt å løse bare med felles standarder. Felles standarder beskriver langt på vei den strategien myndighetene har hatt til nå, men vi ser at det tar svært lang tid å innføre nye ting når ansvaret for å forvalte løsningene er så spredt. Eksempelvis har løsning for legemidler i multidose vært sterkt ønsket av tjenesten og var i pilot allerede i 2014, men fremdeles er vi langt unna ferdig innføring av løsning. 

    Fellesløsninger med åpne standarder gir et bedre utgangspunkt for tjenesteinnovasjon, eksempelvis teambasert omsorg og nye måter å yte helsehjelp. Og leverandørene av innovative teknologiløsninger som samspiller med journal, kan levere vellykkede løsninger til flere kommuner uten å måtte investere i lokal skreddersøm fordi grensesnittene er like

  • Hva er Helseplattformen?

    Helseplattformen er ett av tre tiltak i det nasjonale målbildet «En innbygger- en journal». Tiltaket omfatter felles journalløsning for spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Helseplattformen omfatter kun Midt-Norge. Felles kommunal journal er kun for kommuner utenfor Midt-Norge, mens samhandling er ment å sy sammen alle helseaktører

  • Hvorfor ikke ta i bruk Helseplattformen i resten av landet om den blir en suksess?

    Løsningen i Helseplattformen kan ikke tas i bruk av virksomheter utenfor Midt-Norge på grunn av avgrensninger satt i anskaffelsen. Spesialisthelsetjenesten utenfor Midt-Norge har dessuten vurdert det som lite aktuelt å erstatte sine journalløsninger de nærmeste årene grunnet store de investeringer som er gjort i dagens løsninger.

  • Hvordan skal Akson lære av Helseplattformen?

    Erfaringene fra Helseplattformen blir svært viktige for hele landet, også for Akson. Helseplattformen, Trondheim kommune og opsjonskommunene har delt sine erfaringer under anskaffelse, tilpasning og hvordan veien har blitt til underveis

  • Mange statlige og private systemanskaffelser har feila, hvorfor lærer en ikke av erfaring?

    Det er viktig at Akson tar med erfaringer fra tidligere prosjekter, både suksesser og feil, og innfører tiltak som tar ned risiko så tidlig som mulig. Digitaliseringshistorien til offentlig inneholder jo også flere vellykkede digitaliseringsprosjekt.

  • Hva er fordelene ved en felles kommunal journalløsning?

    Felles kommunal journalløsning innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning (som kan bestå av ulike systemer som fungerer sammen). Det betyr at blant annet legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner bruker samme journalløsning og kan samhandle seg imellom, med tilpassede brukerflater. Innbyggerne vil på sin side oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og de vil få én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester som samspiller godt med andre helseaktører. Journalen følger innbygger dersom innbygger trenger helsehjelp i andre kommuner som bruker den felles kommunale journalløsningen.

  • Hva kan Akson bety for deg som helsepersonell?

    Akson skal gi deg en journalløsning som støtter deg i din arbeidshverdag. Du skal få enkel og sikker tilgang til de opplysningene du trenger for å gi tryggere helsehjelp.

    Målet er at du skal slippe å lete etter informasjon, drive dobbeltregistrering og bruke unødvendig mye tid på administrasjon. Brukerflatene skal tilpasses ulike tjenester, grupper av helsepersonell og lokale behov. Helsepersonell skal få enkel tilgang på kunnskap-, prosess - og beslutningsstøtte via journalen slik at de kan fatte beslutninger om behandling basert på beste praksis.

    Akson skal sørge for samhandling med velferdsteknologiske løsninger (via eller tilsvarende velferdsteknologisk knutepunkt).

  • Hva vil Akson bety for innbyggerne i kommunen?

    Akson skal sikre at din helseinformasjon er tilgjengelig for deg og for helsepersonellet som skal behandle deg. Det er bare helsepersonell med tjenstlige behov som får tilgang til dine helseopplysninger.

     Det blir enklere for deg å samarbeide digitalt med helsetjenesten og inneha en mer aktiv rolle i ditt eget liv knyttet til helse

  • Hvordan ser en for seg gevinstarbeid?

    Styringsdokumentet viser til at tiltaket Akson journal og Samhandling steg 1 vil føre til gevinster for innbyggere, helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste, kommuner, spesialisthelsetjeneste og for samfunnet for øvrig.

    Gevinstrealiseringen skal sikre at nødvendige systemendringer oppstår og implementeres, slik at gevinster faktisk kan realiseres. En viktig føring for utformingen av gevinstrealiseringsplanene er at ansvaret for gevinstrealisering ligger til den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten. Programmene Akson samhandling og Akson journal skal følge opp gevinster på et overordnet nivå, og bistå og støtte kommunene i deres gevinstarbeid. 

  • Hvordan skal Akson journal finansieres?

    De kommunene som velger å ta felles kommunal journalløsning i bruk finansierer sin andel av investeringen og av forvaltning- og drift. Dette i tråd med kommunenes ansvar for å finansiere egne journalløsninger i dag.  Staten finansierer imidlertid myndighetsoppgaver og programaktiviteter som utgjør en vesentlig del av kostnadene.  

  • Hva leveres i Akson samhandling steg 1?

    Styringsdokumentet beskriver gjennomføring av samhandlingsløsningene som stegvise og selsstendige tiltak. Steg 1 består av arbeid knyttet til grunndata og tillitstjenester, etablering av en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar, samt et forprosjekt steg 2 som skal blant annet vurdere løsningsstrategier for å realisere det langsiktige målbildet for helhetlig samhandling.

    Før steg 1, vil Direktoratet for e-helse utarbeide et veikart som blant annet skal gi en samlet oversikt over planer over pågående utvikling og aktørenes innføring og bruk av øvrige nasjonale e-helseløsninger for samhandling (herunder Pasientens legemiddelliste, HelseID og Kjernejournal).

  • Skal alle kommunale helse- og omsorgstjenester bruke samme journal?

    Det er mål om at felles journalløsning skal omfatte alle lovpålagte kommunale helse- og omsorgstjenester i kommuner utenfor Midt-Norge, samt private fysioterapeuttjenester med driftstilskudd fra kommuner. Dette betyr at felles kommunal journalløsning på sikt skal kunne understøtte alle disse tjenestene med tilhørende fellesfunksjoner og at alt personell med behov for journalføring skal kunne bruke felles kommunal journalløsning. Det skal imidlertid være en stegvis tilnærming til arbeidet, både for utvikling og innføring – så alt vil ikke foreligge fra start.

    Brukerflatene skal tilpasses de ulike tjenestene og helsepersonellets ulike behov, og løsningen vil kunne bestå av ulike systemer som spiller sammen.

    Det gis en mulighet for at journalløsningen skal kunne støtte offentlig tannhelsetjeneste.

  • Består felles journalløsning av et eller flere systemer?

    Helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste skal oppleve én felles journalløsning, men denne kan bestå av flere systemer. Hvordan dette løses teknisk vil markedet svare ut. Dette vil avklares i anskaffelsesprosessene. Brukerflatene skal tilpasses helsepersonellets ulike behov.

  • Hva betyr plattformtilnærming/åpen plattform?

    En åpen plattform er en digital infrastruktur med tilhørende tjenester som er basert på åpne, publiserte standarder som alle i prinsippet kan benytte for å ta i bruk plattformen. Plattformen gjør det mulig å knytte sammen applikasjoner og tjenester fra mange forskjellige leverandører, og understøtter deling av data på definerte, standardiserte formater – med bruk av felles tillitstjenester og terminologi.

  • Vil det bli lagt til rette for at de eksisterende EPJ-systemene kan kobles til samhandlingsløsningene?

    Det er frivillig for kommunen å delta i Akson-tiltaket. Kommunen, fastleger og andre private med avtale står derfor fritt til å benytte egne journalløsninger, men det påhviler fortsatt den enkelte virksomhet å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale lover, standarder og understøtte utviklingen i helse – og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet en ny lov for Stortinget (Prop. 65L Lov om e-helse) som trolig vil bli behandlet før sommeren. Loven slik den er foreslått regulerer kommunenes plikt til å ta i bruk standarder, nasjonale e-helseløsninger og betale for dem. Dersom loven vedtas vil den innebære at alle helsevirksomheter vil ha plikt til å sørge for ategne journalløsninger til enhver tid anskaffes, utvikles og forvaltesopp mot standardiserte myndighetskrav og nasjonale fellesløsninger og ta disse i bruk i tjenesten.

  • Vil sykehus også kunne benytte felles journalløsning?

    Felles kommunal journalløsning er for de kommunale helse- og omsorgtjenestene utenfor Midt-Norge. Samhandling med spesialisthelsetjenesten, kommuner i Midt-Norge og andre helseaktører som ikke tar felles kommunal journal i bruk vil foregå via samhandlingsløsningen.

  • Vil nye samhandlingsløsninger erstatte behovet for å sende elektroniske meldinger, f.eks. til sykehus ved innleggelse?

    Elektroniske meldinger vil være en viktig del av samhandlingen mellom omsorgsnivåene i lang tid fremover.Behovene for samhandling er omfattende, og målbildet for helhetlig samhandling realiseres stegvis gjennom flere tiltak.

    Steg 1 i helhetlig samhandling omfatter modernisering av grunndatatjenestene, videreutvikling og etablering av tillitstjenester, meldingsutveksling via Norsk Helsenett SF og etablering av en ny nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar som skal tilgjengeliggjøre helseopplysningene via kjernejournal. I tillegg omfattes de eksisterende nasjonale behandlingsrettede helseregistrene; Nasjonal kjernejournal og Reseptformidleren som del av samhandlingsløsningen. Flere pågående programmer og prosjekter er avhengig av leveranser fra steg 1, blant annet tiltak knyttet til dokumentinnsyn, dokument- og datadeling og felles kommunal journalløsning.

    Det er fortsatt mange spørsmål som må avklares i det videre arbeidet. Hvordan informasjon skal deles mellom ulike aktører og hvordan nye samhandlingsbehov best løses vil utredes som del av steg 1 for samhandling.

     Målet er at det ikke vil lenger være nødvendig å sende elektroniske meldinger for de aktørene som benytter seg av felles journalløsning fordi de da jobber i samme journalløsning. Det vil fortsatt være behov for å sende elektroniske meldinger mellom aktører som ikke jobber i felles kommunal journalløsning.

  • Hvem vil være ansvarlig for å realisere en ny felles journalløsning?

    Styringsdokumentet anbefaler etablering av virksomheten Akson journal med ansvaret for å realisere felles kommunal journal. Kommunene vil være majoritetseiere av selskapet, men staten er villig til å gå inn på eiersiden med en minoritetspost dersom kommunene ønsker det.

    Helse- og omsorgsdepartementet, Direktoratet for e-helse, foregangskommunene og KS samarbeider om å tydeliggjøre rammebetingelser for virksomheten og for Akson tiltaket som helhet, og annet videre arbeid i forlengelsen av forprosjektet som utredes nærmere i 2020.

  • Vil Akson også dekke kommunale fastlegekontor?

    Akson skal bidra til helhetlig samhandling og en felles journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Målet er at journalløsningen skal brukes av alle kommuner, fastleger og andre avtaleparter utenfor Midt-Norge. Men det skal være frivillig for både kommuner og fastleger og private med avtale.

    Akson skal dermed også inneholde funksjonalitet som dekker behovene i fastlegetjenesten – og kommuner som tar løsningen i bruk vil dermed kunne tilby dette til sine kommunale fastlegekontor.
    Dersom også de private med avtale tar løsningen i bruk, vil kommunens helsetjeneste være enda bedre koordinert.

  • Hvem har til oppgave å belyse denne saken for landets kommunestyrer? og hvilkemetode benyttes i dette arbeidet?

    Stortingsbehandling forutsetter signering av intensjonserklæringer med kommuner som representerer minimum halvparten av befolkningen, utenom Midt-Norge. Hver enkelt kommune må selv ta stilling til signering av intensjonserklæring før 1. juli 2020.

    Før den enkelte kommune i 2021 skal ta stilling til videre veivalg og en eventuell forpliktelse om deltagelse, må det selvsagt foreligge et mer detaljert beslutningsgrunnlag. Dette inkluderer blant annet følgende:

    • Det er igangsatt et arbeid for å avklare hvordan eier- og virksomhetsstyring skal gjennomføres for Akson journal og hvordan en felles styring med Akson samhandling skal realiseres.
    • Det arbeides videre med å tydeliggjøre finansieringsmodellen og hvordan denne kommer til anvendelse både samlet og over tid, slik at de kommunaløkonomiske konsekvensene av tiltaket blir tydeliggjort. 
  • Deler dere erfaring også med f.eks. Sundhedsplatformen i Danmark?

    Forprosjektet til Akson har besøkt flere land og har tatt med innsikten i arbeidet.  Forprosjektet Akson har særlig vurdert erfaringene fra Danmark og Midt-Norge.  

  • I dagens løsninger har vi noe støtte til administrative funksjoner. Hvordan blir dette ivaretatt i Akson?

    Journalløsningen er primært helsepersonellets verktøy for å dokumentere forløp og tilstand. I forprosjektet er det kartlagt administrative arbeidsprosesser i kommunal helse- og omsorgstjeneste for å identifisere hvilke funksjonelle behov som bør løses med felles journalløsning, og hvilke behov som bør løses ved at journalen integreres med administrative systemer.

    Akson journal vil ha noe funksjonalitet for at virksomhetene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten effektivt kan organisere helsepersonell, ressurser og oppgaver, samt kunne administrere og styre økonomi. Dette er imidlertid ikke primæroppgaven til journalløsningen. Her er det etablert andre løsninger, f.eks. økonomisystem, betalingssystem, personal-, turnus- og lønnssystem, og logistikksystem. Hvilken funksjonalitet og hvordan dette skal henge sammen vil det være viktig å finne ut av gjennom anskaffelsesprosessene. Det vil være behov for å etablere grensesnitt som gjør det mulig å utveksle informasjon mellom disse systemene og journalløsningen.

    Det pågår nå ett arbeid som ser på en integrasjonsplattform mellom Akson journal og administrative systemer i kommunen

  • Hva er endrings- og omstillingskostnader?

    Ifølge Direktoratet for ehelse er en av kostnadsvirkningene i den samfunnsøkonomiske analysen er endrings- og omstillingskostnader. De er estimert til 10,9 milliarder kroner i nåverdi. 

    Direktoratet mener at innføring av felles kommunal journalløsning og samhandlingsløsninger vil kunne medføre en stor omstilling for helsepersonell som skal bruke løsningene. De ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil derfor kunne oppleve ulemper og lavere effektivitet i innføringsfasen. For å anerkjenne og synliggjøre disse ulempene er det i den samfunnsøkonomiske analysen beregnet en endrings- og omstillingskostnad i en periode på to år etter innføring av felles kommunal journalløsning. 

    God planlegging av innføringsløpet, herunder tilstrekkelig opplæring av helsepersonell og superbrukere, brukerstøtte, fokus på endringsledelse og omfattende involvering av helsepersonell i hele investeringsperioden er aktiviteter som skal bidra til å redusere produktivitetstapet. Kostnader til disse aktivitetene dekkes av investeringskostnaden på 11,2 milliarder kroner.

    At store endringsprogrammer medfører en belastning på organisasjoner og ansatte er allment kjent. Likevel er det lite tradisjon for å sette en pris på denne belastningen, i en samfunnsøkonomisk analyse fordi det ikke er en kostnad som nødvendigvis kommer til syne i et regnskap, eller må dekkes inn gjennom et budsjettvedtak. Prosjektet har likevel valgt å sette en pris på disse ulempene, fordi det er en reell ulempe for samfunnet, og fordi det er viktig å ikke undervurdere kostnadssiden i en samfunnsøkonomisk analyse. Fordi det ikke er tradisjon for å sette en pris på denne kostnaden, er det vanskelig å finne erfaringer fra andre prosjekter på hva denne kostnaden typisk vil være

  • Er Akson samfunnsøkonomisk lønnsomt?

    Som en del av forprosjektet er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Formålet med den samfunnsøkonomiske analysen er å vurdere om tiltaket er lønnsomt for samfunnet. For tidsperioden 2021-2040  er nyttevirkningene tallfestet til 25 milliarder og kostnadsvirkningene til 22 milliarder, i tillegg kommer nytte som ikke er tallfestet, bl.a. spart tid for innbyggerne og bedre data til bruk i arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Sammenstilles nytte- og kostnadsvirkningene gir det en positiv netto nåverdi på 2,9 milliarder kroner som betyr at tiltaket er lønnsomt.

  • Hva skjer nå på legemiddelfeltet?

    Ifølge Direktoratet for e-helse er Legemiddelprogrammet under re-planlegging og plan vil foreligge oktober 2020.

    Direktoratet opplyser at tiltak som det nå arbeides med er som følger:

    • Sikre at e-resept er klar for å koble på Helseplattformen i Midt-Norge. Dette blir et viktig steg på veien til å prøve ut pasientens legemiddelliste for 14 prosent av Norges befolkning.
    • Utprøving i Helse Vest av nye arbeidsprosesser gjennom dagens løsninger. Dette er et viktig tiltak fordi pasientens legemiddelliste i stort dreier seg om nye måter å jobbe på. Slik vil vi høste viktige erfaringer til den videre utviklingen av pasientens legemiddelliste.
    • Utprøving av kjernejournal til helsepersonell i kommunale sykehjem og hjemmetjenesten pågår nå. Kjernejournalen inneholder oversikt over de legemidlene pasienten har fått utlevert på e-resept eller papirresept i norske apotek, og er derfor et stort steg i riktig retning av å helsepersonell oppdatert oversikt over pasientens legemidler. Ambisjonen er at helsepersonell i disse kommunene får tatt i bruk kjernejournal i de avdelingene som antas ha å mest nytte først. Seks kommuner har inngått avtale om å delta i utprøving av kjernejournal: Arendal, Gausdal, Halden, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Nærmere 50 kommuner ønsker å delta i utprøving og/eller ta kjernejournal tidlig i bruk.