Hovedstyret i KS vedtok høsten 2015 at KS skal styrke det interessepolitiske og strategiske arbeidet med digitalisering, og samtidig videreføre det medlemsbaserte utviklingsarbeidet der det er nødvendig og ønskelig. KS har en viktig rolle i å sørge for samordning og koordinering av kommunal sektor på digitaliseringsområdet og bidra til samordning mellom kommunal sektor og staten i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

KS har i tråd med hovedstyrevedtaket etablert et digitaliseringsråd, KommIT-rådet, som er et strategisk rådgivende organ for KS. KommIT-rådet skal også bidra til en styrket interessepolitikk og til å prioritere utviklingsarbeidet.

KS’ digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner 2017–2020 er utarbeidet på bakgrunn av og med forankring i hovedstyrevedtaket. Målgruppen er politikere og administrativ ledelse. Strategien danner et sett med felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet skal videreføres. Strategien sier hva kommunal sektor skal oppnå, og skisserer noen av utfordringene kommuner og fylkeskommuner står overfor. Det etableres en nettversjon som konkretiserer målene, viser forslag til tiltak og oversikt over felles prosjekter. Denne vil oppdateres løpende og kan brukes som hjelp ved utarbeidelse av digitaliseringsstrategier i den enkelte kommune og fylkeskommune.

KS’ digitaliseringsstrategi har følgende visjon:

Gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir gode lokalsamfunn.

Digitalisering mot år 2020

De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner og fylkeskommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering.

Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Samfunnsmessige utfordringer som demografi, klima og inkludering gjør at vi må tenke nytt om etablerte løsninger. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Alle kommuner og fylkeskommuner bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov.

Kommunal sektor må planlegge for helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. Digitalisering i kommunene og fylkeskommunene legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor.

Satsingsområdene i Digital agenda for Norge har stor betydning for digitalisering av offentlig sektor.  Kommunal sektor må derfor møte disse satsingsområdene koordinert og samordnet.

Skal kommunene og fylkeskommunene lykkes er samordning mellom stat og kommune avgjørende. Skal vi lykkes med samordningen mellom stat og kommune, er det videre avgjørende at staten er godt samordnet på tvers av departementer, direktorater og statlige virksomheter. Det er langs disse linjene virkemiddelapparatet må innrettes.

KS’ rolle er å samordne digitaliseringsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner, å ivareta kommunesektorens behov i statens digitaliseringsaktiviteter og å sørge for gode rammevilkår for digitalisering i kommuner og fylkeskommuner. Felles organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor gjennom slik samordning og koordinering, vurderes som et vesentlig virkemiddel om kommunal sektor skal lykkes innen digitalisering.  KS kan gjennom god koordinering og oversikt bidra til at kompetansen i kommunene og fylkeskommunene engasjeres i det samlede digitaliseringsarbeidet. 

Digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor vil innrettes etter:

  • Overordnede mål i digitaliseringsstrategien
  • Mekanismer for finansiering
  • Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor
  • Modell som sikrer godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene
  • Modell for digital samhandling i kommunal sektor
  • Modell for samordning og samarbeid med staten

Det er av avgjørende betydning at de store kommunene, fylkeskommunene og KS er i førersetet i digitaliseringsarbeidet i kommunesektoren. Det er disse aktørene som i hovedsak klarer å trekke utviklingsprosjektene på vegne av sektoren. Det er imidlertid svært krevende at det er de samme aktørene som også må finansiere utviklingskostnaden for nye løsninger.

Det er nødvendig å finne nye, robuste mekanismer for finansiering av utviklingsarbeidet i kommunal sektor som bidrar til økt tempo på digitaliseringen i kommunesektoren.  I lys av satsingsområdene i Digital agenda er det rimelig å forvente at staten følger opp med en vesentlig styrket finansiering av utviklingsoppgaver i kommunesektoren.

Finansieringsmekanismene må legge til grunn fortsatt samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor, og må sikre større gjennomføringskraft i digitaliseringsprosjekter. Det er helt avgjørende for å lykkes med digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor og i samarbeidsprosjekter mellom staten og kommunal sektor, at staten bidrar med finansiering.

Digital agenda for Norge

Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge ble lagt fram i april 2016. I meldingen konkluderes det med at Norge har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og er et av de mest digitalt modne landene i verden. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige.

Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. De demografiske endringene medfører behov for store omstillinger. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbygger og næringsliv, kan bli et viktig grep. Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte.

Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for kommunal sektor. KS’ digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner 2017–2020 speiler disse hovedprinsippene:

Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt.

IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon.

Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll.