Forstår du ikke hva kompetansepotensial og ressursorienterte holdninger betyr? Du er ikke alene. – Språket i politiske saksframlegg og strategier kan være utilgjengelig. Det er et demokratisk problem, sier Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef i KS.
Foto: Kitchen reklamebyrå
Trude Andresen og Erik Kjelstadli er rådmenn i Øvre Eiker og Bærum kommuner. I filmen forklarer de vanskelige ord.
Publisert: 16.09.2019
– Vi håper våre nye folkevalgte blir møtt med et forståelig språk. Det er fort gjort å bli smittet av det språket som omgir oss. Det er viktig at du som ny politiker gir beskjed hvis du blir møtt med ord og uttrykk som du ikke forstår. Det du ikke forstår, er det garantert mange innbyggere som også lurer på, sier Sandbakken som har ansvar for folkevalgtprogrammet i KS.
Klart språk er satt på dagsorden i folkevalgtprogrammet, som tilbys alle kommunestyrer, fylkesting og bydelsutvalg i hver valgperiode.
Rådmenn og ordførere strever også
Stavanger kommune har gått beslutningstekstene etter i sømmene. De fant mange ord som ikke sto i ordboka, og som politikere, ledere og ansatte forklarte ulikt. For hva betyr egentlig horisontale lederroller eller ledelseskraft? I filmen under prøver barn, rådmenn og ordførere å forklare hva dette kan bety.
Teksting av video ▼
Denne filmen er foreløpig ikke tekstet. Vi jobber med å tekste de mest populære filmene våre og din stemme teller! Ønsker du at vi tekster denne filmen?
I filmen prøver barn, rådmenn og ordførere å forklare hva vanskelige ord kan bety.
Feil beslutninger og demokratisk problem
De siste årene har Stavanger kommune jobbet mye med språk i tekster som er rettet direkte til innbyggerne. I 2017 fikk kommunen klarspråksprisen for dette arbeidet. Nå er turen kommet til de såkalte beslutningstekstene, altså de overordnede dokumentene, som planer, strategier og saksframlegg. På bakgrunn av intervju med avisredaktører, ledere på flere nivå i kommunen, politikere, ansatte og tillitsvalgte, tekstanalyser og forskningslitteratur er det laget en rapport (PDF, 2,58 mb) som oppsummerer hvilke erfaringer informantene har med denne type tekster. Se hovedfunn fra rapporten i boksen under.
– Klart språk er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det betyr at politiske sakspapirer og tekster bør være skrevet i et språk som folk forstår, avslutter Sandbakken.
Hovedfunn fra rapporten fra Stavanger kommune
Hva kjennetegner språket i beslutningstekstene? Hvorfor er språket som det er – og hvilke konsekvenser kan det ha? 1. Beslutningstekster er sentrale i kommunens arbeid med nærdemokrati, åpenhet og medvirkning. Uklart språk kan derfor være et demokratisk problem Innbyggere og ansatte skal kunne lese og forstå sentrale dokumenter, og de skal få anledning til å medvirke og være inkludert i sentrale prosesser. Flere av informantene peker på at uklart språk kan være et hinder for det - og dermed et demokratisk problem.
2. Uklart språk i beslutningsdokumenter kan føre til feil beslutninger og manglende eller feil oppfølging. Både ledere og politikere kan komme til å ta feil avgjørelser, eller beslutninger på feil grunnlag, hvis innholdet i slike dokumenter er uklart. Utydelig språk kan også føre til at tekster blir liggende ubrukt, fordi folk er usikre på hvordan de skal følge opp et dokument. Manglende forståelse kan altså hindre korrekt og effektiv oppfølging av vedtak.
3. Uklart språk er en tidstyv En del viktige dokumenter krever oppfølgingsarbeid i form av diskusjon med kolleger, telefoner og gjerne møter for å avklare innholdet. Det går også med en del tid til å bearbeide tekster som skal formidles videre i organisasjonen. Både politikere og ledere sier at de bruker mye tid på lesingen.
4. Ansatte i kommunen, inkludert ledere på flere nivåer, kan ha problemer med å forstå og forklare sentrale begreper i viktige beslutningsdokumenter. I intervjuene ble folk bedt om å lese tekstutdrag og deretter kommentere eller svare på spørsmål. Det viste seg at abstrakte begreper og uklare formuleringer i beslutningsdokumenter er et problem: Alle informantene strever med å forklare sentrale begreper, og har vansker med å beskrive hva som står i utvalgte avsnitt. Intervjuene avdekker også ulik forståelse av begreper og formuleringer – leserne kan altså legge ulikt innhold i tekstene de er med på å beslutte eller skal rette seg etter.
5. Funksjonen til noen av dokumentene er uklar, og språket i en del av tekstene er for lite tilpasset kunnskapsnivået til leserne. Det kan noen ganger være uklart hva et beslutningsdokument skal brukes til, og hvem som skal bruke det. Leserne savner ofte en leserveiledning og en beskrivelse av tekstens funksjon.
6. Klarspråk-arbeidet i kommunen har gitt resultater – men ledelsen bør i enda større grad gå foran som gode eksempler og stille tydelige krav til klarspråk. Mye har blitt bedre med kommunens tekster de siste årene. Likevel mener flere av informantene, inkludert toppledere selv, at toppledelsen fortsatt ikke gjør nok på dette området. De er ikke gode nok forbilder gjennom måten de selv skriver på, og de stiller i for liten grad krav til ansatte om å bruke klarspråk i alle dokumenter, også beslutningsdokumenter.
