Spørsmål og svar

Regjeringen vil støtte opp under kommunenes behov for bedre journalløsninger, selv om statens programfinansiering blir avviklet. Kjerkol har imidlertid sagt hun vil justere innretningen på statens rolle for journalløsninger, men det betyr ikke at KS umiddelbart må stoppe arbeidet de allerede har satt i gang. Politisk stiller regjeringens seg bak kommunenes ønske om å få beholde deler av bevilgede midler til å ferdigstille pågående aktiviteter. Direktoratet for e-helse må vurdere hvilke konkrete aktiviteter de kan overføre midler til når de får en søknad om dette.

Styringsdokumentet er svar på oppdrag gitt i St. Prop. 1S (2020-2021) og St. Prop.1S (2021-2022). Det er viktig å ferdigstille oppdraget for å sikre et godt utgangspunkt for å beslutte om, og hvordan arbeidet kan og skal videreføres. Det er fremdeles behovet for bedre samhandling og nye journalløsninger i kommunene.

Dersom det blir bred støtte til forslaget i styringsdokumentet, kan det legges til grunn at det er ønske om at arbeidet videreføres. Både kommuner og nasjonale myndigheter har ansvar for å finne løsninger slik at arbeidet kan tas videre.

Et prosjekt må ikke ha sikker finansiering før man kan ta stilling til selve prosjektet. Det å sikre finansiering kan være en del av prosessen med ferdigstilling og forankring, eller det kan til og med komme på et senere tidspunkt.

I budsjettinnstillingen fra Stortingets helse- og omsorgskomite ble regjeringen i desember 2022 bedt om å sikre at midler fra 2022 overføres til 2023, slik at arbeidet med prosjektet Felles kommunal journal blir videreført. 

Samarbeidsprosjektet Felles kommunal journal har hatt behov for langt mindre midler enn det Stortinget opprinnelig satte av til arbeidet. I november åpnet Helse- og omsorgsministeren for at prosjektet kunne beholde allerede mottatte tilskudd, og nå blir dette også understreket av Stortinget.

I innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen ber Stortinget regjeringen sørge for at inntil 20 millioner kroner innvilget for 2022 overføres til 2023 med formål om å sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal

Målet er å få til bedre journalløsninger for helsepersonell i kommunene, og legge til rette for bedre utnyttelse av informasjon som kan deles og tilgjengeliggjøres der behovet oppstår. Dette skal bidra til bedre pasientsikkerhet og effektivisere bruken av ressurser.

Felles kommunal journal vil gi gevinster for kommunene gjennom økt kapasitet, deling av kompetanse, ressurser og realisering av stordriftsfordeler. Innføringsløpet i kommunene kan kjøres over samme mal, kommunene kan lære av hverandre og utveksle erfaringer. Gevinster etter innføring av løsningen kan hentes ut på en effektiv måte. Felles kommunal journal kan håndtere anskaffelsesprosessene på vegne av kommunene og unngå overflødige arbeidsprosesser i kommunene. Leverandørene vil oppleve et større kundegrunnlag og en kortere vei til markedet.

Helsepersonell vil ha tilgang til relevant og oppdatert pasientinformasjon som bidrar til bedre vurderinger og beslutninger på brukertilpassede arbeidsflater. Felles kommunal journal vil være en fleksibel løsning med mulighet for raskere tilgang til innovasjon og utvikling, når behov oppstår hos helsepersonellet.

Helseinformasjonen vil følge innbyggeren i møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Samtidig vil innbygger sikres enklere tilgang til og kontroll over egen informasjon, og med det ha mulighet for å spille en aktiv rolle i egen behandling og oppfølgning.

Kjernejournal er en sentral og nødvendig løsning som det er viktig at kommunene tar i bruk så snart som mulig. Samtidig ble Kjernejournal utviklet og bygget på en måte som gjør at den ikke kan fylle alle de behovene for informasjonsdeling som har kommet frem i arbeidet med behovene i tjenesten vi beskriver.

Kjernejournal vil imidlertid være en viktig del av det komplette økosystemet og en viktig informasjonskilde for kommunenes fremtidige journalløsninger. Kjernejournal og vår beskrevne løsning er altså ikke konkurrenter, men tvert om samvirkende system.

Det er frivillig og opp til den enkelte kommune om man vi delta i Felles kommunal journal eller ikke.

Prosjektet som tidligere het Akson ble høsten 2020 delt i to tiltak: Det som ble til prosjektene Felles kommunal journal (FKJ) som ledes av kommunene, og digital samhandling som ledes av Direktoratet for e-helse og utføres av Norsk helsenett SF (NHN) 

FKJ styres fra høsten 2021 av Felles kommunal journal interim AS som eies av KS på vegne av kommunene.

Februar 2020 leverte Direktoratet for e-helse et sentralt styringsdokument som anbefalte realisering av Akson med vurdering av styring, organisering og finansiering. Kommunal sektor sluttet seg til dette, men spilte inn viktigheten av en strategi for stegvis utvikling og en åpen plattformtilnærming i et felles økosystem. Det ble også støttet av Kvalitetssikringsrapporten (KS2) sommer 2020, og vedtatt i statsbudsjettet for 2021 der prosjektet ble pålagt å utarbeide en løsning- og gjennomføringsstrategi der disse prinsippene kommer tydelig frem. Med en plattformtilnærming blir det mulig å dele informasjonen på tvers, og sikre at relevant informasjon blir tilgjengelig i alle tilkoblede applikasjoner.

Felles kommunal journalløsning innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning (som kan bestå av ulike systemer som fungerer sammen). Det betyr at blant annet legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner som er tilknyttet FKJ kan samhandle seg imellom, med tilpassede brukerflater. Innbyggerne vil på sin side oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og vil få én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester som samspiller godt med andre helseaktører. Journalen følger innbygger dersom innbygger trenger helsehjelp i andre kommuner som er tilknyttet FKJ.

Målet er at helsepersonell i kommunene settes i stand til å få oppdatert informasjon om innbygger ved at de jobber mot en felles plattform hvor nødvendig informasjon deles. Noe som gir grunnlag for god oppfølgning og behandling, og er med på å bidra til bedre pasientsikkerhet og effektivisere bruken av ressurser.

I dagens løsninger er informasjonen innelåst i de ulike behandlernes journalløsninger. Dermed får verken helsepersonell eller innbygger oversikt og innsikt over relevant informasjon i et helhetlig pasientforløp.

På grunn av innlåsingen i dagens system er det også ofte svært krevende og kostbart å gjøre selv små endringer eller å gi andre leverandører tilgang til informasjon for å kunne levere egne løsninger. Dette skillet vil også gjøre det betydelig enklere å skifte leverandør av journalløsninger for kommunene fordi kommunene selv sitter på dataene, og gjennom plattformen vil andre leverandører kunne levere tjenester på kommunens data.

På denne måten vil et tydelig skille mellom applikasjon og data gi oss økt åpenhet fordi det fjerner dagens informasjonsblokkering.

Gjennom en åpen plattform gjøres informasjon tilgjengelig for å understøtte bred og innovativ utvikling av funksjonalitet. Det er svært viktig i en verden hvor utvikling av funksjonalitet skjer i et svært høyt tempo og på en bred nasjonal og internasjonal arena.

Skille mellom informasjon og funksjonalitet åpner opp for at alle leverandører sidestilles som mulige leverandører fordi de har tilgang til samme data, dvs at leverandørene kan konkurrere på like premisser med utgangspunkt i funksjonalitet. På denne måten får kommunene og brukerne større fleksibilitet og valgfrihet knyttet til behov og funksjonalitet.

I dagens modell hvor informasjon og funksjon er samlet i en felles løsning utgjør selv små endringer ofte store inngrep i selve løsningen. Når funksjon skilles fra informasjon kan man endre funksjonalitet ved å bytte applikasjon, omtrent som i dagens mobilverden, og det gir en helt annen kostnadsfri og effektiv mulighet for utvikling og for å ta i bruk nye løsninger etter hvert som de kommer på markedet.

Det vil ta tid å få eksisterende løsninger over på denne modellen og det kan og være at standardisering av informasjonsmodell vil gi beskrankninger i løsningene som det vil ta tid å håndtere.

Felles kommunal journal har et bredt nedslagsfelt i kommunene. Tiltaket er rettet mot helsepersonell i alle lovpålagte tjenester som kommunen tilbyr, inkludert fastlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Det inkluderer både tjenester kommunen lever selv og tjenester drevet av private med driftstilskudd eller driftsavtale med kommunen.  

Gjennom økt samhandling med andre kommunale tjenester der det er hensiktsmessig.

En av prosjektets oppgaver i mobiliseringsfasen har vært å vurdere realismen i, og skaffe trygghet til prosjektets løsningsforslag og om det er teknisk mulig å realisere, om det er markedsmessig mulig å anskaffe, og om det kan etableres overgangsordninger som sikrer fullverdige løsninger til brukerne.

I løpet av 2021 og 2022 er det gjennomført dialog med deltagere fra ulike deler av samfunnslivet; akademia, kunnskapsbransjen og offentlig sektor.

Tilbakemeldingen fra disse samtalene er at det er teknisk mulig å realisere en plattformbasert løsning og at markedet kan levere.

I løpet av første kvartal 2022 ble det gjennomført en Request for information (RFI) i Europa og vi har fått interesse fra en rekke ulike selskap. Det er gjennomgående positiv holdning til vår konseptuelle tilnærming og det finnes etablerte løsninger som kan være aktuelle. På denne måten har sannsynligheten for å realisere løsningen blitt vesentlig styrket bare på ett år.

I RFI prosessen er det også gjennomført samtaler med en rekke nasjonale og internasjonale leverandører som også bekrefter at teknologien er til stede og at mer eller mindre generiske plattformer nå industrialiseres. Det gjenstår fortsatt viktige vurderinger knyttet til mulighetsrommet for informasjonsmodeller, og hva som kan tilbys eller må utvikles.

Det blir et videre veivalg for prosjektet hvordan plattformen anskaffes, om det anskaffes fra en leverandør eller skal utvikles og bygges på egenhånd.

Som for andre kontrakter og løsninger vil det være exit-muligheter. Hvordan disse settes opp vil være en del av det forberedende arbeidet i Felles kommunal prosjektet.

Dette er i motsetning til en tradisjonelle løsninger hvor kommunene fort havner i en innlåsningstilstand med gjeldende leverandør fordi bytte av system er så omfattende, komplisert og kostbart at det oppleves oms vanskelig. Denne problemstillingen reduseres betydelig i Felles kommunal journal, fordi kommunene kan bytte ut funksjonalitet, uten at det påvirker lagret informasjon.

Det vil være sentralt i etableringen av plattformen og økosystemet at det gjøres trygt mot digitale trusler. Stordriftsfordeler med en plattform med styrke både på kundesiden og leverandørsiden vil gi bedre rammer for håndtering av digitale trusler enn hver enkelt løsning har.

En viktig del av FKJ sin oppgave vil være å sikre at konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet ivaretas gjennom gode personvern- og informasjonssikkerhetstiltak. I fremtidens løsninger må personvern og informasjonssikkerhet være en del av løsningens grunnleggende design.

I helsesektoren har vi Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) som er et godt etablert rammeverk som regulerer elektronisk behandling av sensitive opplysninger i helse- og omsorgssektoren. Normen vil være en sentral premissgiver for FKJ sitt arbeid for å sikre digitale verdier.

Det vil videre legges betydelig vekt på å sikre god opplæring/bevisstgjøring hos sluttbrukerne av løsningene, med klare «kjøreregler» ved hendelser eller problemstillinger.

På områder hvor det finnes internasjonale standarder, som openEHR og FHIR, samt standarder rundt terminologi og kodeverk (SNOMED m.fl.), vil disse bli benyttet. Samtidig vil FKJ være avhengig av andre grensesnitt der det ikke finnes like tydelige internasjonale standarder eller det er «norske forhold», som for eksempel elektronisk meldingsutveksling hvor det er norske standarder som gjelder. Det forutsettes også at løsningen er i tråd med referansearkitektur for kommunal sektor.

Felles kommunal journal vil først og fremst integrere mot de regionale helseforetakene via løsningene som kommer gjennom Program for Digital Samhandling. Det er slik samhandlingen mellom de ulike sektorene skal løses i framtida, der de nasjonale samhandlingsløsningene blir styrende for samhandlingen mellom aktørene. FKJ er en av aktørene, RHF en annen. 

Der hvor det er behov for konkret samarbeid/integrasjon som ikke Digital samhandling løser, må det etableres løsninger i et samarbeid mellom prosjektet og gjeldende RHF.