1. Hva skiller Felles kommunal journal fra det som tidligere het Akson ?

Prosjektet som tidligere het Akson ble høsten 2020 delt i to tiltak: Det som ble til prosjektene Felles kommunal journal (FKJ) som ledes av kommunene, og Digital samhandling som ledes av Direktoratet for e-helse og utføres av Norsk Helsenett.

FKJ styres fra høsten 2021 av Felles kommunal Journal Interim AS som eies av KS på vegne av kommunene.

Februar 2020 leverte Direktoratet for e-helse et sentralt styringsdokument som anbefalte realisering av Akson med vurdering av styring, organisering, finansiering m.v. Kommunal sektor sluttet seg til dette, men spilte inn viktigheten av en strategi for stegvis utvikling og en åpen plattformtilnærming i et felles økosystem. Noe som også ble støttet av Kvalitetssikringsrapporten (KS2) sommer 2020, og vedtatt i Statsbudsjettet for 2021 der prosjektet ble pålagt å utarbeide en løsning- og gjennomføringsstrategi der disse prinsippene kommer tydelig frem. Med en plattformtilnærming blir det mulig å dele informasjonen på tvers, og sikre at relevant informasjon blir tilgjengelig i alle tilkoblede applikasjoner.

 

Felles kommunal journalløsning innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning (som kan bestå av ulike systemer som fungerer sammen). Det betyr at blant annet legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner som er tilknyttet FKJ kan samhandle seg imellom, med tilpassede brukerflater. Innbyggerne vil på sin side oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og vil få én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester som samspiller godt med andre helseaktører. Journalen følger innbygger dersom innbygger trenger helsehjelp i andre kommuner som er tilknyttet FKJ.

Målet er at helsepersonell i kommunene på sikt settes i stand til å få oppdatert informasjon om innbygger ved at de jobber mot en felles plattform hvor nødvendig informasjon deles. Noe som gir grunnlag for god oppfølgning og behandling, og er med på å bidra til bedre pasientsikkerhet og effektivisere bruken av ressurser.

2. Hva er forskjellen mellom Felles kommunal journal og Program for digital samhandling ?

FKJ skal gi helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tilgang til samme relevante pasientinformasjon. Informasjonen må hentes fra mange ulike kilder (Nasjonale løsninger som Kjernejournal, HelseNorge m.fl. og de kommunale brukerløsningene) og tilgjengeliggjøres i moderne brukerløsninger.  

Direktoratet for e-helse har ansvaret for Program for digital samhandling. Målet med program Digital samhandling (nasjonale samhandlingsinfrastrukturen) er å skape et enklere og tryggere Helse-Norge for innbyggere, pasienter og helsepersonell gjennom god informasjonsflyt på tvers av behandlingsnivåer, samt å få de ulike delene av hele Helse-Norge til å snakke sammen. Spesialisthelsetjeneste, kommunale helse- og omsorgstjeneste og fastleger får mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Dette gjelder for eksempel deling av legemiddelopplysninger, kritisk informasjon, oppdaterte sammendrag og oversikt over innbyggernes helsetilstand. På denne måten er Digital samhandling og Felles kommunal journal gjensidig avhengig for å lykkes med sine respektive mål.

Innbyggere mottar helsetjenester på tvers av behandlingsnivåer. Ved at FKJ kan samhandle med den nasjonale samhandlingsinfrastrukturen, vil det muliggjøre utveksling av informasjon digitalt med alle deler av Helse-Norge. Samtidig vil FKJ ha en modulær oppbygging som gir mulighet for å tilpasses seg fremtidig organisering, prosesser og funksjonalitet.

3. Hvilke gevinster vil Felles kommunal journal gi kommunene ?

Målet er å få til bedre journalløsninger for helsepersonell i kommunene, og legge til rette for bedre utnyttelse av informasjon som kan deles og tilgjengeliggjøres der behovet oppstår. Dette skal bidra til bedre pasientsikkerhet og effektivisere bruken av ressurser.

Felles kommunal journal vil gi gevinster for kommunene gjennom økt kapasitet, deling av kompetanse, ressurser og realisering av stordriftsfordeler. Innføringsløpet i kommunene kan kjøres over samme mal, kommunene kan lære av hverandre og utveksle erfaringer. Gevinster etter innføring av løsningen kan hentes ut på en effektiv måte. Felles kommunal journal kan håndtere anskaffelsesprosessene på vegne av kommunene og unngå overflødige arbeidsprosesser i kommunene. Leverandørene vil oppleve et større kundegrunnlag og en kortere vei til markedet.

 

Helsepersonell vil ha tilgang til relevant og oppdatert pasientinformasjon som bidrar til bedre vurderinger og beslutninger på brukertilpassede arbeidsflater. Felles kommunal journal vil være en fleksibel løsning med mulighet for raskere tilgang til innovasjon og utvikling, når behov oppstår hos helsepersonellet.

Helseinformasjonen vil følge innbyggeren i møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Samtidig vil innbygger sikres enklere tilgang til og kontroll over egen informasjon, og med det ha mulighet for å spille en aktiv rolle i egen behandling og oppfølgning.

4. Er det pliktig for kommuner å delta ?

Det er frivillig og opp til den enkelte kommune om man vi delta i Felles kommunal journal eller ikke.

5. Hvorfor er det viktig å skille data og funksjonalitet ?

I dagens løsninger er informasjonen innelåst i de ulike behandlernes journalløsninger. Dermed får verken helsepersonell eller innbygger oversikt og innsikt over relevant informasjon i et helhetlig pasientforløp.

 

På grunn av innlåsingen i dagens system er det også – ofte – svært krevende og kostbart å gjøre selv små endringer eller å gi andre leverandører tilgang til informasjon for å kunne levere egne løsninger. Dette skillet vil også gjøre det betydelig enklere å skifte leverandør av journalløsninger for kommunene fordi kommunene selv sitter på dataene, og gjennom plattformen vil andre leverandører kunne levere tjenester på kommunens data.

 

På denne måten vil et tydelig skille mellom applikasjon og data gi oss økt åpenhet fordi det fjerner dagens informasjonsblokkering.

 

Gjennom en åpen plattform gjøres informasjon tilgjengelig for å understøtte bred og innovativ utvikling av funksjonalitet. Det er svært viktig i en verden hvor utvikling av funksjonalitet skjer i et svært høyt tempo og på en bred nasjonal og internasjonal arena.

 

Skille mellom informasjon og funksjonalitet åpner opp for at alle leverandører sidestilles som mulige leverandører fordi de har tilgang til samme data, dvs at leverandørene kan konkurrere på like premisser med utgangspunkt i funksjonalitet. På denne måten får kommunene og brukerne større fleksibilitet og valgfrihet knyttet til behov og funksjonalitet.

I dagens modell hvor informasjon og funksjon er samlet i en felles løsning utgjør selv små endringer ofte store inngrep i selve løsningen. Når funksjon skilles fra informasjon kan man endre funksjonalitet ved å bytte applikasjon, omtrent som i dagens mobilverden, og det gir en helt annen kostnadsfri og effektiv mulighet for utvikling og for å ta i bruk nye løsninger etter hvert som de kommer på markedet.

Det vil ta tid å få eksisterende løsninger over på denne modellen og det kan og være at standardisering av informasjonsmodell vil gi beskrankninger i løsningene som det vil ta tid å håndtere.

6. Hvilke tjenesteområder vil Felles kommunal journal gjelder for ?

Felles kommunal journal har et bredt nedslagsfelt i kommunene. Tiltaket er rettet mot helsepersonell i alle lovpålagte tjenester som kommunen tilbyr, inkludert fastlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Det inkluderer både tjenester kommunen lever selv og tjenester drevet av private med driftstilskudd eller driftsavtale med kommunen.  

Gjennom økt samhandling med andre kommunale tjenester der det er hensiktsmessig.

7. Er det realistisk at markedet kan levere plattformen i Felles kommunal journal ?

En av prosjektets oppgaver i mobiliseringsfasen har vært å vurdere realismen i, og skaffe trygghet til prosjektets løsningsforslag og om det er teknisk mulig å realisere, om det er markedsmessig mulig å anskaffe, og om det kan etableres overgangsordninger som sikrer fullverdige løsninger til brukerne.

I løpet av april/mai 2021 har vi gjennomført en kunnskapsbasert dialog med deltagere fra ulike deler av samfunnslivet; akademia, kunnskapsbransjen og offentlig sektor.

Tilbakemeldingen fra disse samtalene er at det er teknisk mulig å realisere en plattformbasert løsning og at markedet kan levere.

I løpet av første kvartal 2022 er det gjennomført en Request for information (RFI) i Europa og vi har fått interesse fra en rekke ulike selskap. Det er gjennomgående positiv holdning til vår konseptuelle tilnærming og det finnes etablerte løsninger som kan være aktuelle. På denne måten har sannsynligheten for å realisere løsningen blitt vesentlig styrket bare på ett år.

I RFI prosessen er det også gjennomført samtaler med en rekke nasjonale og internasjonale leverandører som også bekrefter at teknologien er til stede og at mer eller mindre generiske plattformer nå industrialiseres. Det gjenstår fortsatt viktige vurderinger knyttet til mulighetsrommet for informasjonsmodeller, og hva som kan tilbys eller må utvikles.

Det blir et videre veivalg for prosjektet hvordan plattformen anskaffes, om det anskaffes fra en leverandør eller skal utvikles og bygges på egenhånd.

8. Kan kommunene tre ut av Felles kommunal journal dersom de ikke er fornøyde ?

Som for andre kontrakter og løsninger vil det være exit-muligheter. Hvordan disse settes opp vil være en del av det forberedende arbeidet i Felles kommunal prosjektet.

Dette er i motsetning til en tradisjonelle løsninger hvor kommunene fort havner i en innlåsningstilstand med gjeldende leverandør fordi bytte av system er så omfattende, komplisert og kostbart at det oppleves oms vanskelig. Denne problemstillingen reduseres betydelig i Felles kommunal journal, fordi kommunene kan bytte ut funksjonalitet, uten at det påvirker lagret informasjon.

9. Hvordan jobber Felles kommunal journal med sikkerhet mot digitale trusler ?

Det vil være sentralt i etableringen av plattformen og økosystemet at det gjøres trygt mot digitale trusler. Stordriftsfordeler med en plattform med styrke både på kundesiden og leverandørsiden vil gi bedre rammer for håndtering av digitale trusler enn hver enkelt løsning har.

En viktig del av FKJ sin oppgave vil være å sikre at konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet ivaretas gjennom gode personvern- og informasjonssikkerhetstiltak. I fremtidens løsninger må personvern og informasjonssikkerhet være en del av løsningens grunnleggende design.

I helsesektoren har vi Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) som er et godt etablert rammeverk som regulerer elektronisk behandling av sensitive opplysninger i helse- og omsorgssektoren. Normen vil være en sentral premissgiver for FKJ sitt arbeid for å sikre digitale verdier.

Det vil videre legges betydelig vekt på å sikre god opplæring/bevisstgjøring hos sluttbrukerne av løsningene, med klare «kjøreregler» ved hendelser eller problemstillinger.

 

10. Er det aktuelt å ta i bruk internasjonale standarder for strukturering av data og dokumenter ?

På områder hvor det finnes internasjonale standarder, som openEHR og FHIR, samt standarder rundt terminologi og kodeverk (SNOMED m.fl.), vil disse bli benyttet. Samtidig vil FKJ være avhengig av andre grensesnitt der det ikke finnes like tydelige internasjonale standarder eller det er «norske forhold», som for eksempel elektronisk meldingsutveksling hvor det er norske standarder som gjelder. Det forutsettes også at løsningen er i tråd med referansearkitektur for kommunal sektor.

11. Hvordan vil digital samhandling med spesialisthelsetjenesten bli ivaretatt?

Felles kommunal journal vil først og fremst integrere mot de regionale helseforetakene via løsningene som kommer gjennom Program for Digital Samhandling. Det er slik samhandlingen mellom de ulike sektorene skal løses i framtida, der de nasjonale samhandlingsløsningene blir styrende for samhandlingen mellom aktørene. FKJ er en av aktørene, RHF en annen. 

Der hvor det er behov for konkret samarbeid/integrasjon som ikke Digital samhandling løser, må det etableres løsninger i et samarbeid mellom prosjektet og gjeldende RHF.