Riksrevisjonen har gjennomført to undersøkelser knyttet til Én innbygger – én journal. En undersøkelse handler om statens styring av arbeidet. Den andre har sett på om direktoratet for e-helse kjøper og styrer konsulenttjenester i tråd med anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket i staten.

Digitalisering av legemiddelområdet må ha høy prioritet

I likhet med Riksrevisjonen mener KS at myndighetene må sørge for at nødvendige samhandlingsløsninger, spesielt på legemiddelområdet kommer på plass.

Digitalisering av legemiddelområdet er et viktig tiltak for å sikre at helsepersonell har oppdatert og riktig informasjon om pasientens legemiddelbruk. Det vil bidra til å øke pasientsikkerheten og kvaliteten ved legemiddelbehandlingen.

Kommunene må sikres reell medinnflytelse

KS vil rose regjeringen for at de over tid har satset tungt på e-helse, men mener det fortsatt er utfordringer knyttet til styring, finansiering og innflytelse på beslutninger, ikke minst for kommunal sektor som selvstendig forvaltningsnivå. Det er viktig å sikre god forankring ute blant de folkevalgte der arbeidet med nasjonale samhandlingsløsninger er noe man skal kjenne seg igjen i og ha forventinger til. KS merker seg Riksrevisors kommentarer om at tvang ikke er egnet virkemiddel for å sikre at løsninger tas i bruk, dette ikke minst i lys av forslag til endringer i Pasientjournalloven som nå er sendt på høring.

Felles kommunal journal jobber etter ny innretning 

Det valgte konseptet for Akson hadde høy kompleksitet, usikkerhet og risiko, og enkelte forslag om å redusere denne gjennom å dele opp tiltaket ble ikke tatt til følge. Riksrevisjonsrapporten vektlegger at det tidligere burde ha vært åpnet for at arkitekturen ivaretar deling av data og applikasjon gjennom en mer plattformorientert utvikling.

Disse forholdene har vært viktige i KS og kommunenes innspill til arbeidet, og ble også fremhevet av ekstern kvalitetssikrer. KS er fornøyd for at disse punktene er ivaretatt gjennom føringene for en videre satsing slik Stortinget vedtok gjennom Statsbudsjett for 2021.

- Stortinget har i praksis gitt arbeidet et nytt mandat, «Akson» slik det ble forstått våren 2020 som anskaffelse av ett stort system, er skrinlagt. Samarbeidsprosjektet for Felles kommunal journal (FKJ), jobber etter mål i tråd med Stortingets føringer om stegvis utvikling og en åpen plattformorientert tilnærming, sier direktør i KS Kristin Weidemann Wieland.

Veien videre for Felles kommunal journal

Samarbeidsprosjektet som består av stat, KS og kommuner vil utarbeide et oppdatert styringsdokument for det videre arbeidet og et beslutningsunderlag for kommunene for videre veivalg. Løsningen skal være et samspill av IT-systemer som skal dekke et samlet behov. Sentrale prinsipper er samhandling, plattformtilnærming med deling av data og applikasjon - og stegvis gjennomføring.

Fremover er det betydelige utfordringer som skal løses, ikke bare når det gjelder løsningen – men også hvordan dette skal kunne organiseres og styres på robust vis. Vi er på ingen måte i mål. Arbeidet må sees i sammenheng med Norsk Helsenetts rolle som nasjonal tjenesteleverandør.

- Dette må være bærekraftig økonomisk og ha håndterbar risiko, for alle parter. Det blir viktig å utvikle en realistisk og troverdig plan, i dialog med markedet og nasjonale myndigheter og etter hvert et nytt Storting,  for hvordan vi i fellesskap skal realisere målbildene om Én innbygger - én journal, sier Wieland.

Dialogmøter

I løpet av mai og juni har samarbeidsprosjektet for Felles kommunal journal gjennomført dialogmøter med en rekke sentrale aktører.  Innspillene tas med i det videre arbeidet frem mot en endelig beskrivelse av løsningsforslaget.

Prosjektet vil fremover legge stor vekt på aktiv dialog både med kommuner, bruker- og pasient organisasjoner leverandører, fag- og profesjon.