Publisert: 14.10.2019

Forslaget til finansieringsmodellen kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Her står at kommuner og regionale helseforetak fremover vil bli belastet for veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Uheldig prinsipp
KS mener det er et  galt prinsipp å definere nasjonale e-helseløsninger som en del av det kommunale sørge-for-ansvaret, av flere årsaker.

  • Det vil redusere handlingsrommet i kommunesektoren.
  • Kostnader ved nasjonale løsninger som først og fremst har nytte for samfunnsøkonomi og innbyggere, vil ikke være mulig å ta ut gjennom innsparing i kommunenes drift. Prinsippet vil dermed kunne ramme andre tjenester i kommunene.
  • Finansiering av nasjonale samhandlingsløsninger eiet av staten – av stor betydning for liv og helse – bør i likhet med annen samfunnskritisk infrastruktur først og fremst være et statlig ansvar.
  • De løsningene som omtales er enten ikke laget for bruk i kommunene, eller foreløpig i liten grad tatt i bruk i kommunenes tjenester. Det er dermed gitt at kostnadene vil øke der planen er at kommunene skal ta dem i bruk.

- Et sørge-for-ansvar er et ansvar overfor innbyggerne for å levere tjenester, enten det er pleie- og omsorgstjenester eller avlastning. Et finansieringsansvar for digitale tjenester levert av staten, herunder tjenester som statsforvaltningen har ansvar for å levere til innbyggerne, kan ikke uten videre defineres som del av kommunenes sørge-for-ansvar, sier direktør for forskning, digitalisering og innovasjon i KS Kristin Weidemann Wieland.

Liten innflytelse på hva pengene går til
Nasjonale e-helseløsningene omfatter blant annet helse-ID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no.

KS mener forslaget innebærer at kommunene pålegges kostnader for digitale tjenester som i liten grad kommer kommunenes drift til gode. I tillegg har kommunene i liten grad mulighet til å påvirke omfanget av kostnadene.

- Flere av løsningene er først og fremst nasjonale e-helsetjenester for innbyggerne. Andre tjenester er ennå ikke ferdig utviklet for å kunne innføres i kommunal sektor, eller så er forutsetningene for å ta dem i bruk ikke til stede. Da blir et prinsipp om at det skal pålegges og betales av kommunene et prinsipp vi mener er høyst tvilsomt, sier Kristin Weidemann Wieland.

Samtidig vil KS gi HOD anerkjennelse for at de i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi har vært tidlig ute med å sikre kommunesektoren innflytelse på utviklingen av nye tjenester gjennom samstyringsmodellen, og at de planlegger et teknisk beregningsutvalg for å gi innsyn i kostnadsutviklingen fremover.

Tar det opp med regjeringen
KS er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunaldepartementet om rammene for sørge-for-ansvaret framover. KS mener dialogen bør ta utgangspunkt i prinsippet om at nye oppgaver som gis til kommunene må finansieres og ikke anses å være en del av sørge-for-ansvaret i utgangspunktet