Publisert: 26.03.2021
Fullført og bestått videregående opplæring er inngangsbilletten til deltakelse i arbeidslivet. Begrensninger i retten har gjort at for mange ikke fullfører og består. Statsminister Erna Solberg betegner dette som fem snublesteiner i systemet:
- Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset elever som trenger faglig støtte
- Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset mangfoldet blant elevene – og de ulike utfordringene elevene har
- Elevene blir ikke godt nok studieforberedt
- Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok
- Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne
Kan bruke lenger tid
Med fullføringsreformen skal det være lov å bruke litt lengre tid på å fullføre og bestå, elever som ikke har gode nok faglige forutsetninger fra grunnskolen skal, gjennom mer systematisk oppfølging, få muligheten til å tilegne seg de nødvendige ferdighetene. Elever som er faglig sterke skal få mer tid til fordypning, og alle elever skal få mulighet til å velge fag som motiverer og inspirerer. Regjeringen foreslår å prøve ut innføringsfag, samt å bygge videre på tilbudet om kombinasjonsklasser. Så og si alle fylkeskommunene støttet Liedutvalgets forslag om å etablere innføringsfag, KS er fornøyd med at det nå åpnes for å prøve ut dette.
På studieforberedende utdanningsprogram vil ny fag- og timefordeling være den største endringen. Elevene skal få mer trening i for eksempel å lese lengre krevende tekster, akademisk skriving og kritisk tenkning. I fag- og yrkesopplæringen er det lang tradisjon for at utdanningssektoren og partene i arbeidslivet er involvert i diskusjoner rundt opplæringens utforming, innhold og sluttkompetanse. For de studieforberedende utdanningsprogrammene finnes det ikke tilsvarende. KS ønsker velkommen et nasjonalt råd for studieforberedende, et lignende forum som samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen (SRY).
Støtte fra KS
- KS støtter målet om at lærlingordningen skal være førstevalget for elever som starter på yrkesfag sier Gram.
Et utvidet og forbedret tilbud til søkere som står uten læreplass er velkomment, dette har fylkeskommunene jobbet aktivt med i flere år allerede. KS ønsker velkommen en videreutvikling av lærlingklausulen. Fylkeskommunene er allerede i gang med å utvikle fagbrev som elev. Tilbudet skal startet tidligere, inneholde mer praksis og vare lengre. Her er arbeidslivet en viktig samarbeidspartner.
Fullføringsreformen handler også om voksne. Voksne skal få et bedre tilbud enn i dag, de skal få rett til å ta fagbrev nr. 2, og all opplæring for voksne skal modulstruktureres. I sin høringsuttalelse støttet KS de fleste av tiltakene utvalget foreslo. Når det gjelder voksne presiserte KS at fylkeskommunene må gis rett til å ramme inn voksnes rett til rekvalifisering til yrkeskompetanse som det er behov for i arbeidsmarkedet, jfr. fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle.
Følger råd fra Liedutvalget
Regjeringen foreslår også en del nye plikter for fylkeskommunene, blant annet samarbeid med kommunene i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, og en plikt til å følge opp elever med høyt fravær. Dette er områder som fylkeskommunene og skolene jobber aktivt med allerede, og KS er uenig i at det å innføre dette som en plikt vil føre til store endringer.
- Alt i alt er KS fornøyd med at regjeringen har fulgt mange av rådene fra Liedutvalget. Meldingen peker på gode grep for å møte fremtidens kompetansebehov, og fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle befestes på en god måte. KS forutsetter fullfinansiering av alle nye oppgaver og pålegg fylkeskommunene eventuelt får som følge av fullføringsreformen, avslutter Gram.
