Publisert: 13.12.2018
Denne uka ble Skolebidragsindikatoren (SI) for skoleåret 2017-18 presentert av Utdanningsdirektoratet. Tallene viser skolenes bidrag til å løfte elevene til å fullføre, bestå og få så gode karakterer de kan.
Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring innen fem år har økt i alle fylker siden 2012. SI viser at det er små forskjeller mellom fylkeskommunene. Det er noe større variasjon mellom skoler innad i hvert enkelt fylke. Sammenligninger med gjennomsnitt og forventet utfall gjør at det ikke er mulig for alle å prestere helt likt.
Skolebidragsindikatorene sier ikke noe om utviklingen over tid, men om forskjellen mellom dem som ligger fremst og bakerst i et felt som har prestert bedre hvert år siden 2012.
Et nyttig verktøy
Norge har god videregående opplæring. Erling Lien Barlindhaug sier KS støtter arbeidet med skolebidragsindikatoren.
- Samtlige fylkeskommuner har jobbet systematisk og godt med å øke gjennomføringen de siste årene og kan vise til gode resultater, sier Barlindhaug. Han sier at Skolebidragsindikatoren er et nyttig verktøy for skoleutvikling fordi det gjøre det mulig å identifisere hvor innsatsen bør legges inn. - Samtidig gir det mulighet til å se hvem som lykkes og hvor det er nyttig lærdom å hente.
Utdyping av resultatene
Det er større forskjeller mellom skoler og fylker i hvor stor grad de påvirker gjennomføring og progresjon. Ingen fylkeskommuner skiller seg fra gjennomsnittet i karakteroppnåelsen på studieforberedende. På skolenivå er 71 prosent av skolene ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittet.
Kun en fylkeskommune oppnår signifikant lavere karakterpoeng i yrkesfag. På yrkesfag er andelen skoler som ikke skiller seg fra gjennomsnittet 66 prosent.
Om Skolebidragsindikatoren
SI kontrollerer for en lang rekke variabler, blant annet elevenes tidligere resultater. De sammenligner faktiske resultater med hva man forventer en elev med samme kjennetegn gjennomsnittlig oppnår i skolepoeng eller gjennomføring. Skoler som tar inn elever med høye grunnskolepoeng kan dermed ikke flyte på den kompetansen elevene tar med seg fra grunnopplæringen, eller tidligere trinn, ved å vise til høye standpunktkarakterer og gode eksamensresultater.
Hvert hovedtrinn i opplæringen måles på om de faktisk tilfører disse elevene mer. Omvendt får skoler som løfter elever med dårligere utgangspunkt uttelling for dette selv om elevene for eksempel ikke presterer veldig godt på avsluttende eksamener.
I tillegg kontrolleres det også for skolenes karaktersetting på standpunkteksamen. Dette betyr at skolebidragsindikatorene er robust mål og nyttig tilleggsinformasjon for skoleeier i det videre kvalitetsarbeidet.
- Økt gjennomføring og best mulig prestasjoner i fag, det vil si karakterer, er målsettinger alle kan slutte opp om. Derfor bør det være liten fare for at dette retter fokuset bort fra skolens kjerneoppgaver hvis dataene brukes klokt, sier Erling Lien Barlindhaug.