Enkelte kulturinstitusjoner har i dette statsbudsjettet fått store økonomiske løft for å få på plass nye bygg. Budsjettet legger også sterkt til rette for at vi gjennom digitalisering skal ivareta vår kulturarv for fremtiden, og tiltak som fortsatt utprøving av fritidskortet vitner om grep for et mer inkluderende kulturliv. Samtidig synliggjør også budsjettet noen utfordringer.

Fritidsaktivitet for barn og unge

I statsbudsjettet er det satt av 60 millioner til fortsatt utprøving i enkelte kommuner av piloten med fritidskortet. Kortet har blant annet som mål å bygge ned barrierer for deltagelse, bidra til inkludering og motvirke utenforskap. Dette er viktige samfunnsoppgaver. Utprøvingen skal finne og utvikle fritidskortmodeller som har potensial til å skaleres opp til en nasjonal ordning. Det er imidlertid vesentlig at utprøvingen av kortet følges opp med forskning og kartlegging slik at vi sitter igjen med kunnskap om effekten.

Kulturtanken får videre i oppdrag å etablere en søknadsbasert ordning for inkludering i kulturlivet. Alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter. Ordningen vil vektlegge det frivillige kulturlivet, og det foreslås avsatt 5 mill. kroner. Det foreslås også 5 mill. kroner til områdesatsinger i enkelte utvalgte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Dette kan bidra til å synliggjøre kulturens kraft i inkluderingsarbeidet, til helhet og sammenheng i oppvekstfeltet, til å bygge ned forskjeller, og til å bidra til fremming av demokratiske prinsipp i lokalsamfunnet. Satsingen er positiv, men det er essensielt at kommunesektoren og staten her har god dialog om premissene for, målrettingen av, og iverksetting av støtteordningene.  

Sterkt fokus på digitalisering

Med 7o nye stillinger knyttet til digitaliseringsanlegget hos Nasjonalbiblioteket understreker departementet et sterkt fokus i sitt budsjett. Digitaliseringen gir nye og spennende muligheter også innen kulturfeltet, men den må ikke undergrave satsingen på å skape levende kultur der mennesker bor. De lokale bibliotekene får en lavere prioritet, selv om disse utgjør en svært viktig del av den kulturelle grunnmuren, og ut fra dette har behov for ressurser til utvikling og kompetanse for å kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Regionreform og oppgaveoverføring

I forbindelse med regionreformen skal oppgaver som tidligere har ligget hos Riksantikvaren flyttes til regionalt nivå. I statsbudsjettet skisseres følgende bevilgning: «I perioden skal det totalt overføres midler tilsvarende ti årsverk, hvorav to i 2020, fire i 2021 og fire i 2022.» Disse ti årsverkene er ikke samsvarende med det stillingsomfanget som er estimert fra Riksantikvaren og departementet, som omfatter vel 20 årsverk. Regionene blir dermed ikke kompensert fullt ut for overføring av nye oppgaver.

Ivaretar kulturbudsjettet hele landet?

Man kan stille spørsmål ved om budsjettet ivaretar hele landets kulturliv på en like god måte.

Vi kan ta et eksempel i støtten knyttet til kulturelt mangfold, inkludering og likestilling som er foreslått gitt til musikk- og scenekunstinstitusjoner. Fokuset på mangfold og inkludering er i seg selv svært positivt. Alle mottagerne som er listet opp er imidlertid lokalisert på Østlandet. Det blir da uklart hva som er formålet med en slik støtteordning. Skal den dyrke institusjoner som allerede gjør en god jobb, eller skal støtten legge til rette for at flere institusjoner kan løfte sin kapasitet innen ordningens formål?

Når det offentlige Norge bevilger penger til ulike organisasjoner og institusjoner er det på grunnlag av at de anses å ha en spesifikk verdi for samfunnet. Hvilke verdier som ønskes å forsterkes, og dermed hvilke premisser som ligger til grunn for de ulike institusjonenes tildelte mandat, kan man også stille spørsmål ved, og er disse premissene avstemt med regionene og den lokale og regionale kompetansen de besitter? Et nasjonalt mandat bør gi noen forpliktelser ettersom det gir grunnlag for nivå på en økonomisk bevilgning, men dersom institusjoner med nasjonale mandat ikke har et reelt nasjonalt nedslagsfelt i sitt virke innen for eksempel utviklingsarbeid og kompetansedeling, kan dette mandatet oppleves irrelevant for institusjoner i andre deler av landet. KS vil påpeke at bevilgningene tenderer til å være geografisk skjevfordelt.

Kulturskole

Stortinget har bedt regjeringen legge frem en stortingsmelding om en styrket kulturskole for
fremtiden. Kulturskolen skal være en del av barne- og ungdomskulturmeldingen som nå er under utarbeidelse. Utviklingsmidlene til Norsk kulturskoleråd er hentet fra en pott som er økt fra 85,3 mill. kr. til 86,7 mill. kr.

På underposten Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i grunnopplæringa – der Norsk kulturskoleråd deler pott med Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag – er det ingen økning.  Her er det 34,9 mill. kr til fordeling også i 2020. Vi antar at tildelingen til kulturskolerådet videreføres på 2019-nivå: 26,2 mill. Det bidrar sannsynligvis til en fortsatt god satsing på kvalitetsutvikling og veiledning i kommunene, i regi av kulturskolerådet, men det signaliserer ikke en styrket satsing på kulturskolen. 

Strategi for praktiske og estetiske fag

KS kan ikke lese i budsjettforslaget at det er satt av midler til oppfølging av strategien for praktiske og estetiske fag, og vi stiller spørsmål ved hvordan denne skal finansieres. I budsjettet under posten «Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i grunnopplæringa» er det ingen økning. Kunnskapsdepartementet uttrykker forventninger til barnehage- og skoleeiere og til lærerutdanningene om deres bidrag for å styrke det praktiske og estetiske innholdet og arbeidsformene i barnehage, skole og lærerutdanning. For kommunesektoren finner vi da ikke samsvar i forventninger og styrkede rammevilkår gjennom budsjett.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringen ønsker å styrke rammevilkårene for frivillig sektor og foreslår å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 92,4 millioner. Økningen er en del av opptrappingsplanen varslet i Meld. St. 10 (2018–2019). Frivilligheten er en viktig drivkraft i landet vårt. Samtidig må vi sørge for en veloverveid balanse mellom frivillighet og fagkompetanse i eksempelvis tilrettelegging av kultur for barn og unge. Offentlig sektor sitter på sterke fagressurser gjennom eksempelvis kulturskolene, som regjeringen har påpekt at de ønsker å styrke, uten at dette synes i statsbudsjettet. En styrking av frivillig sektor medfører også et behov for å styrke kommunesektoren som forventes å skulle legge til rette for og koordinere frivillig innsats i samfunnet.

Kulturfeltet i offentlig sektor er en enorm samfunnsressurs i vårt møte med fremtidens utfordringer og muligheter. Vi må, på tvers av forvaltningsnivå, og på tvers av fagområder, gjøre hverandre gode i å belyse og nyttiggjøre oss denne ressursen.