Statsbudsjettet bør gi bedre rammer for kulturliv i hele landet

Fremfor å overføre stadig mer makt og midler til statlige etater og byråkrater, bør regjeringen styrke overføringene til kulturtiltak som forvaltes av lokale folkevalgte og lokalsamfunn i hele landet, mener KS.

Kommuner og fylker kan og vil spille en sterkere rolle på kulturfeltet

KS har i flere innspill til regjeringen påpekt at flere tiltak for kulturlivet bør forvaltes av kommuner og fylker som kjenner det lokale kulturlivets utfordringer og ikke minst muligheter. Dette gir mulighet for å bygge samfunnet nedenfra og spre makt og myndighet, i tråd med regjeringens ambisjoner. Kulturlivet kan spille en avgjørende rolle for å sikre levende, bærekraftige lokalsamfunn og lokaldemokrati. Kommuner og fylker kan se kulturlivet i sammenheng med andre tilbud og tjenester som skal skape god oppvekst og gode liv, mangfold og inkludering. De kjenner og forstår det kompliserte økosystemet som kulturlivet er, og som er avhengig av samspill mellom private, frivillige og offentlige aktører. KS mener derfor at kommuner og fylker bør få mulighet for å ta en sterkere rolle på kulturfeltet. Det krever at de både får ressurser, makt og muligheter.

I stedet for å styrke lokalt kulturliv, foreslår regjeringen overføring av mer makt og midler til statlige etater. Det er positivt at regjeringen formulerer et ønske om en styrket faglighet og likebehandling i tilskudds-forvaltningen, men KS er uenig i at dette utelukkende gjøres gjennom å styrke de statlige etatene.  Staten viser med dette liten tillit til fylkene, som på sin side er mer enn klare for å ta en sterkere posisjon. Dette bidrar ikke til å styrke den nasjonale kulturpolitikken som summen av lokal, regional og statlig politikk, og er derav heller ikke i tråd med kulturmeldingen. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «Ved å la underliggende etater som er tettere på feltet og tilskuddsmottakere, gjøre den administrative behandlingen av søknader og utbetalinger av tilskudd, vil fagligheten i tilskuddsforvaltningen styrkes, og tilskuddsmottakerne vil oppleve mer likebehandling. Departementet vil derfor overføre mer av ansvaret for tilskuddsforvaltningen til underliggende etater fra 2021.»

Regjeringen la gjennom regionreformen opp til en overføring av deler av tilskuddsforvaltning til fylkene, blant annet tilskudd til regionale kompetansesentre, men dette ble skrinlagt. KS påpeker at fylkene sitter tett på feltet og tilskuddsmottagerne, og har derav viktig kunnskap som må implementeres i dialogen mellom tilskuddsgiverne. Den nasjonale kulturpolitikken og prioriteringene ut fra denne bør skje mellom forvaltningsnivåene.

Positivt og nødvendig at regjeringen forlenger stimuleringsordningen for kulturlivet

Det er positivt at helt nødvendige krisetiltak for kulturlivet forlenges. I statsbudsjettet står det at stimuleringsordningene i 2021 i utgangspunktet skal ha samme innretning som stimuleringsordningen for 2020. Dette inkluderer institusjoner med over 60% offentlig støtte, og KS mener at dette bør videreføres.  KS er glad for at regjeringen har lyttet til vårt innspill om å gi kommunale kulturhus, kinoer og andre institusjoner støtte uavhengig av om de har egne organisasjonsnummer eller ikke. Utgifter og inntektsbortfall i den kommunale kultursektoren som ikke dekkes av stimuleringsordningene, må omfattes av den generelle kompensasjonen som regjeringen har lovet kommunesektoren.

Kultursektoren er en av de sektorene som er hardest rammet av de statlige restriksjonene som en konsekvens av den pågående pandemien, fordi kultursektoren lever av å samle mennesker. Kultursektoren og kommunesektoren og har et gjensidig avhengighetsforhold, og for å kunne tilby kvalitet i tjenestene i kommunesektoren er vi avhengige av et kompetansesterkt kulturliv. Derav er tiltak som inkluderer hele økosystemet, og som forhindrer bransjeflukt svært viktige. KS er glad for at regjeringen i tråd med våre innspill har lempet noe på begrensninger for arrangement, under forutsetning om at smittevernet ivaretas.

Kultur for barn og unge

I statsbudsjettet poengteres det at Kultur for barn og unge er en viktig prioritering, og det settes av 20 millioner kroner til formålet. Flere av satsingene er knyttet til arbeidet med barne- og ungdomskulturmeldingen som blir lagt fram våren 2021. Blant annet skal 4 millioner gå til å stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Midler til dette er positiv, men potten bør økes dersom dette skal monne inn i en viktig satsning.

Kulturskolen skal inngå i den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen, og det er et uttalt ønske om en styrket kulturskole for fremtiden. Det kommer imidlertid ingen nye midler til kommunene på dette feltet, hvilket gjør det utfordrende både å ha rom til å teste ut og videreutvikle kulturskolens rolle. KS jobber med et utviklingsprosjekt for fremtidens kulturskole, som vil bidra til videreutvikling av tilbudet i kommunene.

Regjeringen foreslår også å videreføre utprøvingen av fritidskortet som skal bidra til at alle barn skal få delta i organiserte aktiviteter, også barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. I budsjettet for 2021 settes det av 180 millioner til arbeidet. Tiltaket er positivt og bygger opp under kommunesektorens ambisjoner om inkludering. Det er vesentlig at utprøvingen av kortet følges opp med forskning og kartlegging for å sikre at det treffer de som virkelig trenger det.