Kultur er folkets beredskap

Sosiale medier flommer for tiden over av digitale konserter, bokanbefalinger, filmanbefalinger, det dukker opp nye talenter som fremfører noe de har skrevet, folket hyller kunstnerne og tar til orde for at årets ferie skal vies til å besøke norske attraksjoner og norske kulturopplevelser.

Folket lar følelsene få komme til utløp i ulike kreative uttrykk, enten det er kjedsomhet, bekymring eller behov for å bruke humor for å holde ut i karantene. Kultur har i disse dager en enormt sterk funksjon både som lufteventil og som bindemiddel mellom oss mennesker, i en tid da vi i stor grad er fysisk adskilt fra hverandre.

Kultur gir oss et fundament å stå på når det blåser på toppene. Kultur er nå, foruten håndvask, folkets beredskap. Kultur har aldri vært pynten på kaka. Vi kjenner dette fenomenet godt fra andre deler av verden og fra historien vår. Nasjonalsangen har aldri hatt så stor betydning som da 2. verdenskrig endelig var over, det var da slavene på markene slet som hardest at de unisone rytmiske bevegelsene gav dem fellesskap og styrke, det er når pandemien herjer gjennom folket vårt at vi vil synge og klappe sammen. Det er nå vi skjønner at kultur handler om noe langt mer enn å underholde.

Men hva skjer når coronatiden er over? Vil da denne enorme mobiliseringen av kulturtiltak og entusiasmen over kulturarbeideres samfunnsbidrag svinne hen? La oss ikke håpe det. La oss huske hva kultur egentlig handler om, at kunsten er en kanal for frie ytringer, for utløp for emosjoner, for meninger og for spørsmål. La oss huske at kulturarven vår er noe vi har til felles, som binder oss sammen, og som kan gi oss kunnskap og klokskap.

La oss huske at de menneskene som lever av å skape og formidle må ha gode vilkår for å kunne berøre oss, og bevege oss både som enkeltmennesker og som samfunn. La oss huske at de som går i lære må ha tilgang på kulturell kunnskap. La oss huske at de som legger til rette og bidrar som frivillige er viktige ressurser i kulturlivets maskineri.

La oss huske at et levende kulturliv fordrer en infrastruktur av de som produserer, formidler, underviser, legger til rette, finansierer og opplever. La oss huske at vi som publikummere, lyttende, lesende, beskuende, dansende mennesker kan la livene våre berike gjennom å slippe kulturen inn. Også den kulturen vi ikke var klar over ville berøre oss.