Størsteparten av aktivitetene i prosjektet har til nå dreid seg om dialog, refleksjon og diskusjoner for å skaffe et «kunnskapsgrunnlag». Her har kulturskoleansatte, ansatte i oppvekst- og kultursektoren samt andre relevante ressurser vært prosjektets dialogpartnere.

Hva som skal kjennetegne en kulturskole for fremtiden og hvilken rolle og funksjon den kan ha, har fått mye oppmerksomhet. Det har handlet mye om hvilke verdier kulturskolen skal representere for god oppvekst og gode liv i lokalsamfunnet.

– For å forstå hvordan kulturskolen kan styrke sin rolle som samfunnsaktør og bli relevant for flest mulig innbyggere i Kommune-Norge, må vi vite mer om hvilken funksjon den kan fylle og hvilke mål den kan realisere, sier Torkel Øien, rådgiver både i Norsk kulturskoleråd og KS og leder av prosjektet Fremtidens kulturskole.

Det er kommunene – som eiere av kommunale kulturskoler – som har uttrykt et ønske om at KS og kulturskolerådet ser nærmere på kulturskolens potensiale.

– Målet er å bidra til å løfte kulturskolen som aktør i lokal samfunnsutvikling og se nærmere på hvordan en kan definere innhold, organisering og kompetansebehov, sier prosjektleder Torkel Øien.

I prosjektet han leder er det viktig å se på hvilken kompetanse kulturskolen skal ha samt på hvordan den henger sammen med og kompletterer øvrig kompetanse og tjenester i kommunen og lokalsamfunnet.

Både egenverdi og samfunnsskapende kraft

– Kultur og kulturskole har både en viktig egenverdi, og en sterk samfunnsskapende kraft. Kultur gir verdifulle opplevelser og mening i menneskers liv, skaper fellesskap og sterke lokalsamfunn. Som arena for frie ytringer kan kultursektoren også bidra til å styrke demokratiet, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for Kultur og utdanning i KS.

Hun påpeker at gjennom kulturelle uttrykk vises ulike tradisjoner, identiteter, tanker og følelser på måter som bidrar til toleranse for mangfold og dermed inkludering.

– På denne måten kan kultursektoren og kulturskolen bidra til tillit og samhold som styrker samfunnets sosiale bærekraft, i tråd med FNs bærekraftsmål, sier Kristin Holm Jensen.

KS’ landsting har lagt bærekraftsmålene til grunn for utviklingen av kommunesektoren, og pekt på god oppvekst og gode liv samt mangfold og inkludering som prioriterte politiske områder.

Utviklingsprosjekt i kommunene

Neste steg i prosjektet Fremtidens kulturskole er igangsetting av utviklingsprosjekt i kommunene. De anbefalingene som gis i rapporten – for det videre arbeidet – er knyttet til kulturskolen som en del av et helhetlig tjenestetilbud i kommunen. I det videre arbeidet planlegges det et pilotprosjekt med kulturskole 3.0, som utlyses i første del av 2021.

– Vi håper mange kommuner vil søke om deltakelse i pilotprosjektet. Det er avgjørende for å kunne ta dette arbeidet videre, sier Torkel Øien.

Rapporten finner du her: På vei mot Fremtidens kulturskole