Rapporten til ekspertgruppa gir et godt grunnlag til videre dialog om kvalitetsutvikling i skolen, både nasjonalt og lokalt. KS mener den gir mange gode beskrivelser av hva som skal til for å lykkes med et godt forankret arbeid lokalt. Gruppa gir blant annet anbefalinger til skoleeiere og skoleledere basert på dialog med åtte skoler. Mange kommuner vil kjenne seg igjen i disse, og de kan, sammen med de mer beskrivende delene av rapporten, være gode grunnlag for å utvikle det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet videre. KS har likevel noen umiddelbare kommentarer til de konkrete forslagene til tiltak fra ekspertgruppa.

Kommunestyret og fylkestinget er skoleeier for offentlige skoler

Ekspertgruppa legger stor vekt på skoleeiers rolle. Dette er viktig, gitt skoleeiers brede ansvar for at elevene får den utdanningen de skal ha, men gruppa har i stor grad fokus på administrativ skoleeier.

KS vil derfor presisere at skoleeier for offentlige skoler er kommunene og fylkeskommunene, ved kommunestyrene og fylkestingene. Det er der det juridiske ansvaret er plassert. Forankring og innsikt hos dem som har det lokalpolitiske ansvaret, er etter vår vurdering helt sentralt når vi skal ha dialog om kvalitetsvurdering og utvikling, og hvordan skoleeiere og skoler kan drive et enda bedre kvalitetsutviklingsarbeid.

Utviklingsprogrammet Absolutt, som en rekke kommuner har gjennomført eller er i gang med å gjennomføre, ser skoleeierrollen som en del av kommunesektorens helhetlige ansvar for barnehage, skole og oppvekst. Der jobber politikere, administrasjon, og tillitsvalgte, ofte også barn og unge selv, sammen for å utvikle innsikt og felles forståelse for sitt ansvar. Det legges til rette for dialog om hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet.

- Vi vil understreke at rapporten underbygger et syn på kvalitetsvurdering som grunnlag for utvikling og organisasjonslæring som KS kjenner seg igjen i og støtter. Viktigheten av forankring i hele organisasjonen og medvirkning i utviklingsarbeidet sammenfaller med det vi legger vekt på i nettverk, utviklingsprogrammer og FOU-prosjekter rettet mot kommunesektoren. Ekspertgruppas rapport bekrefter og forsterker viktigheten av samhandling på tvers av aktører og nivåer, og høy grad av medvirkning for å lykkes med god kvalitetsutvikling i skolen. I kommunene jobbes det på ulike måter for å sikre god forankring og involvering i arbeidet med å utvikle kvalitet. Vi må anerkjenne at dette er et krevende arbeid, og at ulik kapasitet og begrenset handlingsrom i kommunesektoren gjør at ikke alle har kommet like langt og at arbeidet må tilpasses de lokale forholdene, sier Trond Kalhagen.

Profesjonsfelleskapet vurderer praksis og utvikler kunnskap i dialog

Ny overordnet del av læreplanverket peker på at god skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar, og at profesjonsfellesskapet må være opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Overordnet del understreker også det ansvaret som skoleeiere, skoleledere og lærere har for å legge til rette for god utvikling i skolen basert på sine roller. God samhandling mellom skoleeiere, skoleledere og lærere er derfor vesentlig.

Kommunene vil ta en aktiv rolle i arbeidet med å utvikle skolen i tråd med nye læreplaner. De er også opptatt av balansen mellom profesjonalisering innenfra og profesjonalisering ovenfra. Sterke profesjonsfellesskap fordrer både tillit og handlingsrom. Skolelederne er viktige som deltakere i, og ansvarlige for, et godt vurderings- og utviklingsarbeid, uavhengig om man kaller dette arbeidet skolebasert eller ikke. Poenget er at det foregår i profesjonsfellesskapet.

Mange av anbefalingene fra ekspertgruppa til både skoleeiere og skoleledere vil kunne bidra til godt kvalitetsutviklingsarbeid lokalt, og er i stor grad sammenfallende med det arbeidet som allerede pågår på ulike måter i kommunene.

Handlingsrom for dialog og lokalt utviklingsarbeid, ikke mer tilsyn og kontroll!

Medvirkning og dialog er sentralt. Dette synes vi store deler av rapporten underbygger. Vi er derfor litt overrasket over at ekspertgruppas flertall foreslår tiltak som vil kunne bidra til å begrense det handlingsrommet som skoleeiere, ledere og ansatte trenger for å organisere og forankre sitt utviklingsarbeid ut fra lokale forhold.

Ekspertgruppas medlem, Helen Ohm støtter ikke flere av utvalgets forslag til tiltak. KS er enige i hennes merknader og vurderinger, og vi savner en bedre begrunnelse for hvorfor flertallet foreslår tiltak som opplæringslovutvalget helt eller delvis har vurdert og forkastet.

- Den ansvarlige for en tjeneste må ha og ta ansvaret for at organisasjonen har nødvendig kompetanse for å ivareta sine forpliktelser. KS mener utvalget går for langt i å ville definere og spesifisere alle kommuners skolefaglige kompetanse, uten hensyn til lokale forhold og kommunenes frihet til å organisere seg. Det samme gjelder, det vi opplever som et ønske om å legge stramme føringer for hvordan skolene skal gjennomføre sitt vurderingsarbeid. Overordnet del av læreplanverket, samt Opplæringslovens§ 13–3e gir etter vår vurdering kommunene og skolene tilstrekkelig føringer for det lokale vurderings- og utviklingsarbeidet, sier Trond Kalhagen.

Veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner sier blant annet at handlingsrom er nødvendig for at kommunene skal kunne se de forskjellige tjenestene i sammenheng og finne løsninger som er tilpasset lokale behov. Det bør derfor ikke innføres pålegg om bestemte måter å løse en oppgave på. Kommuner og fylkeskommuner er folkevalgte organer og selvstendige rettssubjekter, og skal selv bestemme hvordan de skal utføre ulike oppgaver. Vi mener at ekspertgruppa i større grad burde lagt denne veilederen til grunn for sine forslag til tiltak.

Gruppa foreslår å etablere et veilednings- og læringsorientert tilsyn. KS mener tilsynet må være avgrenset til lovlighetstilsyn, i tråd med kommuneloven. Tilsynet skal ikke overprøve «det frie skjønnet». Dette forutsetter at tilsynsmyndighetene er tydelige på når det føres tilsyn, og når det gis veiledning. Kommuner og skoler ønsker ofte veiledning, men dette forslaget kan bidra til en utydelighet og at lærere og skoleledere må bruke mer tid på dokumentasjon og rapportering.

Vi savner en mer grundig vurdering av skolebidragsindikatorene og mer konkrete forslag til eventuelle justeringer av disse fra ekspertgruppa. Og, vi savner generelt gruppas vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

KS har tillit til at alle skoleeiere, både politikere og administrasjon, skoleledere, lærere og samarbeidende tjenester sammen med elever og foreldre vil jobbe for en god skole for alle barn og unge. Men kommunene må sikres økonomisk og organisatorisk handlingsrom, uten for mange bindinger fra nasjonalt hold, slik at de kan finne best mulige løsninger lokalt.

Lenke til sluttrapporten

Ekspertgruppen for skolebidrag er ledet av Sølvi Lillejord og leverte høsten 2020 en delrapport som inneholdt et kunnskapsgrunnlag som presenterer historikken i oppbygningen av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, en utredning om begrepet skolebasert vurdering, samt en omtale av skolebidragsindikatorenes nytteverdi.

I sluttrapporten bygger ekspertgruppen videre på dette kunnskapsgrunnlaget, men fyller ut med sine refleksjoner i lys av en dialog med lærere og ledere ved åtte skoler, samt administrasjon i kommunene hvor disse skolene hører hjemme, i rapporten omtalt som skoleeier.