Kompetansebehovsutvalget la fram sin andre rapport 1. februar. Utvalget skal frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. Spesialrådgiver Hanne Børrestuen har representert KS i utvalget. 

KS er enig i at det utfordringsbildet som skisseres er viktig og at kommunesektoren på ulike måter må arbeide for å løse utfordringene.

Berører oss
I tillegg til å beskrive konkrete rekrutterings- og kompetanseutfordringer på kort og lang sikt, peker utvalget på åtte hovedutfordringer for kompetansepolitikken framover. Utfordringene berører kommunesektoren både som arbeidsgiver, utdanningsmyndighet og lokalsamfunn og er derfor viktige områder for arbeidet fremover.

- Kommunesektoren trenger kompetent arbeidskraft i framtida, og er avhengig av godt samspill mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Samtidig har kommuner og fylkeskommuner ansvaret for at barn og unge gjennom grunnopplæringen får gode ferdigheter for å ta del i videre utdannings- og arbeidsliv. Kompetanse og kvalifisering er også nøkkelen til inkludering og forebygging av utenforskap. Alt dette har KS og kommunesektoren høyt på dagsordenen, sier avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne-Cathrine Hjertaas.

Mange kommuner og fylkeskommuner er bekymret for om vi vil ha tilstrekkelig arbeidskraft i årene som kommer, og om vi har den rette kompetansen. Det er store forskjeller i kompetansebehov, både i ulike deler av landet, og i ulike sektorer. Derfor er KS fornøyde med at Kompetansebehovsutvalget peker nettopp på de utfordringene i rapporten.  

Trenger kompetanse
KS mener at det er viktig med målrettede tiltak og virkemidler for å sikre at de ansatte i sektoren har den kompetansen de trenger for å levere gode tjenester til innbyggerne. Ikke minst gjør teknologiske og samfunnsmessige endringer at kompetanse hele tiden må utvikles og fornyes.

- Læring i arbeidslivet gjennom etter- og videreutdanning, og fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, blir viktig framover. Dette er også temaet på årets strategikonferansene som KS arrangerer rundt i alle fylkene i landet den nærmeste tiden, sier Hjertaas.

Kompetansebehovsutvalget peker på åtte hovedutfordringer i kompetansepolitikken:

  1. For mange går ut av grunnskolen med svake ferdigheter og lav kompetanse
  2. For mange fullfører ikke videregående opplæring og oppnår ikke stabil tilknytning til arbeidslivet
  3. Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes
  4. Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning
  5. Økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere velferdsstaten. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakere uavhengig av alder
  6. Mobilitet over landegrensene gir usikkerhet om fremtidig tilgang på kompetanse
  7. Det er vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og anlegg
  8. Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger
Lenkeblokk Icon Her kan du lese mer om Kompetansebehovsutvalget

Les flere saker om kompetanse og rekruttering