Publisert: 22.05.2020

Endret: 24.05.2020

ASSS grunnskole KOSTRA-funksjoner

Tjenesteområdet grunnskole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner:

  • 202 Grunnskole
  • 213 Voksenopplæring
  • 215 Skolefritidstilbud
  • 222 Skolelokaler
  • 223 Skoleskyss

Ressursbruksindikator. Grunnskole*

Indikatortype  
Datakilde KS beregning
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene.
• Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene.

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

• En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.
• En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.

• Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene.

Netto driftsutgifter grunnskole (f202) per elev (kroner)

Indikatortype Prioritering
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren gir en oversikt over kommunens kostnader knyttet til grunnskoleopplæring per elev i kommunale skoler.
Formål Indikatoren gir en overordnet beskrivelse av kommuners ressursbruk og prioriteringer til grunnskolen.
Sentrale begrep Netto driftsutgifter viser hvor stor del av utgiftene som dekkes av kommunens egne midler. Funksjon 202 grunnskole omfatter alle kostnader knyttet til all undervisning i kommunale grunnskoler. Funksjonen omfatter også administrasjon, PP-tjenester for skole og driftskostnader knyttet til undervisning. Utgifter til SFO, skoleskyss, skolebygg og Voksenopplæring inngår ikke i denne funksjonen.
Utregning (A/B)

A: Beløp (1000 kr), netto driftsutgifter på funksjonen 202 Grunnskole. SSB tabell 12367.

B:  Elever i kommunale grunnskoler, vektet (antall). SSB tabell 11977.
Utvalg Netto driftsutgifter: Artene (010-480) + 590 - artene (600-895). Det vil si at kostnader til spesialundervisning til private skoler er inkludert. Ellers gjelder kostnadene kommunale skoler. Vektet elevtall: SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. På grunn av at elevtallet er registrert per 1. oktober for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert/vektet til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.
Fortolkning På overordnet nivå er det relevant å få innsikt i hvor store kommunens kostnader er sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, men en må ta hensyn til ulikheter i kostnadsdrivere som skolestruktur, innvandring og lignende. Ulikt kostnadsnivå knyttet til spesialundervisning i private skoler vil også påvirke tallene.

Gruppestørrelse 1 (antall)

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Gruppestørrelse 1 viser forholdet mellom totalt antall elevtimer og totalt antall lærertimer som gis per skoleå
Formål Indikatoren gir et bilde på hvor mye lærerressurser man bruker per elev.
Sentrale begrep Antall elevtimer: Antall elever multiplisert med antall undervisningstimer hver elev har i løpet av et skoleår. Antall lærertimer: Antall timer det blir undervist i løpet av et skoleår. Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring på sitt morsmål og norsk i ett eller flere fag. Elever kan få opplæring i samisk (språkopplæring) eller på samisk (der all undervisning foregår på samisk).
Utregning (A/B)

A: Elevtimer (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12285.

B: Lærertimer, minus morsmål og finsk (antall). SSB tabell 12285.
Utvalg SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Indikatoren er et mål på lærertetthet for all undervisning, altså ordinær undervisning, spesialundervisning, særskilt norskopplæring, undervisning i og på samisk og tospråklig fagopplæring i ordinær undervisning.
Fortolkning

Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Gruppestørrelse 1 er ikke det samme som størrelsen på klassen, men antall elever per lærer i en undervisningstime. Gruppestørrelsen skal gi et bilde av ressurssituasjonen ved skolen. Gruppestørrelse 1 blir for eksempel den samme i en gruppe med 14 elever og en lærer som i en gruppe med 28 elever og to lærere. Den gjenspeiler ikke det reelle elevtallet per lærer i et klasserom, siden spesialundervisning, opplæring på og i samisk og særskilt

norskopplæring er inkludert. Indikatoren må ikke forveksles med gruppestørrelse 2, som er et mål på skolens oppfyllelse av lærernormen.

Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent)

Indikatortype Dekniongsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren måler andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i skolene, både kommunale og private.
Formål Gi oversikt over andel elever med vedtak om spesialundervisning.
Sentrale begrep Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett på spesialundervisning. Skolen fatter vedtak om spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.
Utregning (A/B)

A: Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222.

B: Elever i kommunale og private grunnskoler (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222.
Utvalg SSB henter tallene fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv
Fortolkning Andelen elever sier bare noe om antall vedtak om spesialundervisning, ikke om størrelse på vedtakene. Se indikatoren "Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning (antall)" for indikasjon på størrelse på vedtakene.

Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning (antall)

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Viser gjennomsnittlig antall årstimer til elevgruppa som har vedtak om (lærertimer til) spesialundervisning
Formål Vise omfanget (antall årstimer) til elevgruppa som har vedtak om spesialundervisning.
Sentrale begrep Lærerårstimer er årstimer utført av lærere. Timer til assistent inngår ikke. Årstimer: Antall timer pr skoleår, Timer: Her 60 minutter enheter (klokketimer), Elever med spesialundervisning: Elever med vedtak etter opplæringsloven § 5-1.
Utregning (A/B)

A: Årstimer til spesialundervisning, kommunale og private grunnskoler (antall). SSB tabell 11974.

B: Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (antall), elever alle trinn. SSB tabell 12222.
Utvalg Elever med spesialundervisning i kommunale og private grunnskoler. SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv.
Fortolkning

God: Antall årstimer til spesialundervisning viser nedgang over tid, OK: Viser stabilitet over tid, Ikke tilstrekkelig: Betydelig økning over tid.

Mister et viktig element når det bare bare bruker lærertimer. Ofte er nedgang i lærertimer et tegn på økning i assistenttimer.

Det er to indikatorer for spesialundervisning i tjenesteprofilen, de bør sees i sammenheng.

Elever med direkte overgang fra vg1 til vg2 (prosent)

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Antall elever som var registrert i videregående opplæring vg2 samme år som avsluttet vg1 i forhold til antall som avsluttet VG 1 samme år
Formål Uttrykk for hvor mange elever som har ordinær progresjon i første del av videregående skole sett i sammenheng med kommunen de avsluttet sin grunnskoleopplæring. I noen grad kan indikatoren si noe om måloppnåelse i grunnskolen.
Sentrale begrep  
Utregning (A/B) A: Elever som var registrert i videregående opplæring vg2 samme år som avsluttet vg1 (antall). SSB tabell 12236. B: Elever som avsluttet vg1 (antall). SSB tabell 12236.
Utvalg SSB henter tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Gjelder alle elever i private og offentlige videregående skoler. Elevene er registrert etter bostedskommune ved avsluttet grunnskole. Indikatoren måler ikke frafall som skjer i løpet av VG 1.
Fortolkning Høy måloppnåelse indikerer økt sannsynlighet for høy andel som fullfører videregående skole. Indikatoren bør ses i sammenheng med andel elever som gikk ut av grunnskolen og fullførte VG 1 (for også å ha et bilde av andelen som slutter i løpet av VG 1). I tillegg bør indikatoren ses i sammenheng med andelen som fullfører og består videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av 5 år.

Sykefravær grunnskole (PAI) (prosent)*

Indikatortype  
Datakilde KS beregning
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep  
Utregning Ferdig beregnet indikator fra PAI

Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). PAI-tallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt, mens i KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»).

Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.
Utvalg Følgende tidsperiode brukes i PAI-beregningen av sykefravær:
• Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016
• Tallene for 2017 gjelder fra og med 4. kvartal 2016 til og med 3. kvartal 2017
• Tallene for 2018 gjelder fra og med 4. kvartal 2017 til og med 3. kvartal 2018
Fortolkning  

Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel nivå 2-3 (prosent)*

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet 
Datakilde Skoleporten.no og manuelle tall fra kommunene
Beskrivelse Nasjonale prøver 5.trinnsnitt andel elever  mestringsnivåene 2-3 Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene  5.trinn som i snitt er  de to øverste mestringsnivåene  nasjonale prøver i lesingregning og engelsk. Det er til sammen 3 nivåer. 
Formål Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. 
Sentrale begrep Nasjonale prøver, 5.trinn, mestringsnivågrunnleggende ferdigheteraggregert nivå 
Utregning (A/B)

A: Andel elever på 5. trinn som har oppnådd mestringsnivå 2 og 3 i lesing
 + andel elever på 5. trinn som har oppnådd mestringsnivå 2 og 3 i regning
 + andel elever på 5. trinn som har oppnådd mestringsnivå 2 og 3 i engelsk
Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.

B: 3
Utvalg  Tallene er hentet fra Udirs Analysebrett for statistikk, tall for grunnskolekun kommunale skolerVerdien gjelder skoleåret i rapporteringsåretEksempelvis gjelder tallene for 2020 skoleåret 2020-21. 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Der det mangler tall i Analysebrettet har kommunene rapportert tallene manuelt til KS. 
Fortolkning  

Nasjonale prøver 8. trinn, snitt andel nivå 3-5 (prosent)*

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet
Datakilde Skoleporten.no og manuelle tall fra kommunene
Beskrivelse Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene på 8. trinn som i snitt er på de tre øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det er til sammen 5 nivåer.
Formål Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
Sentrale begrep Nasjonale prøver, 8. trinn, mestringsnivå, grunnleggende ferdigheter, aggregert nivå
Utregning (A/B)

A: Andel elever på 8. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i lesing
 + andel elever på 8. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i regning
 + andel elever på 8. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i engelsk
Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.

B: 3
Utvalg Tallene hos Utdanningsdirektoratet baseres på Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene i GSI registreres per 1. oktober, og gjelder det skoleåret som da er påbegynt. Eksempelvis gjelder 2020-tallene skoleåret 2020-2021, tallene for 2019 skoleåret 2019-2020 osv. Der hvor tallene mangler på udir.no/statistikk, har kommunene rapportert tallene manuelt inn til KS.
Fortolkning Snitt ASSS viser at rundt 75% av elevene er på nivå 3-5 hvert år siste 4 år. Kommunenes resultater ser ut til å ha en viss sammenheng med foreldres utdanningsbakgrunn.

Nasjonale prøver 9. trinn, snitt andel nivå 3-5 (prosent)*

Indikatortype Utdypende tjenesteindikatorkvalitet 
Datakilde Skoleporten.no og manuelle tall fra kommunene
Beskrivelse

Nasjonale prøver 9.trinnsnitt andel elever  mestringsnivåene 2-3 

Denne indikatoren beskriver hvor stor andel av elevene  9.trinn som i snitt er  de tre øverste mestringsnivåene  nasjonale prøver i lesing og regning. Det er til sammen 5 nivåer. 

Formål Indikatoren er viktig for å se hvor stor andel av elevene som er over kritisk grense når det gjelder grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. 
Sentrale begrep Nasjonale prøver9.trinnmestringsnivågrunnleggende ferdigheteraggregert nivå 
Utregning (A/B)

A: Andel elever på 9. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i lesing
 + andel elever på 9. trinn som har oppnådd mestringsnivå 3, 4 og 5 i regning
Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.

B: 2
Utvalg  Tallene er hentet fra Udirs Analysebrett for statistikk, tall for grunnskolekun kommunale skolerVerdien gjelder skoleåret i rapporteringsåretEksempelvis gjelder tallene for 2020 skoleåret 2020-21. 2019 skoleåret 2019-2020 osv Der hvor tallene mangler i Analysebrettet, har kommunene rapportert tallene manuelt inn til KS.
Fortolkning Snitt ASSS viser at rundt 83 - 84 % av elevene er  nivå 2-3 hvert år siste 3 årKommunenes resultater ser ut til å ha en viss sammenheng med foreldres utdanningsbakgrunn 

Eksamen snitt engelsk, regning og norsk*

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet
Datakilde Skoleporten.no
Beskrivelse Gjennomsnittlige eksamenskarakterer skriftlig 10. trinn i henholdvis engelsk, matematikk og norsk hovedmål. Indikatoren viser samlet gjennomsnittlig eksamenskarakter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Gjelder kun skriftlig eksamen og kun kommunale skoler. Norsk inkluderer hovedmål og sidemål
Formål Formålet er å måle kvalitet i opplæringstilbudet og læringsresultat. Formålet med indikatorene er å få kunnskap om elevenes læringsresultater som et ledd i vurdering av kvaliteten i opplæringstilbudet
Sentrale begrep  
Utregning (A/B) A: Gjennomsnittlig eksamenskarakter skriftlig eksamen 10. trinn: (Norsk hovedmål + norsk sidemål)/2 + Engelsk + Matematikk B: 3 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. Kilde:Utdanningsdirektorates statistikkportal.
Utvalg Tallene er hentet fra Analysebrettet hos Udir, tall for grunnskole, kun offentlige skoler. Verdien gjelder skoleåret før rapporteringsåret. Eksempelvis gjelder tallene for 2019 skoleåret 2018-2019, tallene for 2018 skoleåret 2017-2018 osv. 
Fortolkning Gjennomsnittlig eksamen kan ses opp mot gjennomsnittlig standpunktkarakter for de samme fagene for å få et inntrykk av skolens vurderingspraksis. Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst. Karakterskalaen går fra 1 - 6, der 6 er beste karakter. Det er vanskelig å sette ett mål her, og si noe om hva som er ok, godt nok eller ikke tilstrekkelig. Det er ingen nasjonale føringer på hva måltallet skal være. For å kunne tolke og forstå indikatoren må man både se på den historiske utviklingen innen kommunen og se opp mot snittet i nettverket.

Vurdering for læring (snitt skår)*

Indikatortype  
Datakilde Udir.no Analysebrett
Beskrivelse Indeks fra elevundersøkelsen med åtte bakenforliggende spørsmål som kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene for Vurdering for læring om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet.
Formål Få bedre kunnskap om elevenes oppfatning av skolenes /lærerens vurderingspraksis som et bidrag til elevenes læring og utvikling.
Sentrale begrep Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Læringsmiljø: Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Vurderingspraksis: Vurdering har stor innvirkning på elevenes og lærlingenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Elevmedvirkning er at alle elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring
Utregning A/B)A: Vurdering for læring, snitt skår, trinn 7 + trinn 10 B: 2 Indikatoren er beregnet ut fra ferdig beregnede andeler. Merk at gjennomsnittet for indikatorer som er basert på ferdig beregnede nøkkeltall vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. Indikatoren er en indeks viser et snitt av de åtte spørsmålene som ligger under temaet Vurdering for læring i Elevundersøkelsen.
Utvalg Alle elever på 7. og 10. trinn som har svart på de 8 spørsmålene som ligger inn under indeksen Vurdering for læring i Elevundersøkelsen. Kilde: utdanningsdirektoratets statistikkportal
Fortolkning Gjennomsnittsskåren for tabellen Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn – Læringsmiljø beregnes ut fra elevenes svar på en 5-punktsskala. Høy verdi betyr positivt resultat. Snittet for den enkelte kommune bør ses opp mot kommunes egen utvikling, snittet i ASSS og det nasjonale snittet.