Publisert: 22.05.2020

Endret: 24.05.2020

ASSS eiendomsforvaltning KOSTRA-funksjoner

Se punktet "utvalg" under den enkelte indikator for oversikt over KOSTRA-funksjoner i ASSS eiendomsforvaltning.

 

Netto driftsutgifter eiendomsforvaltning av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent)

Indikatortype Prioritering 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Viser hvilken andel av kommunens frie inntekter som er brukt til eiendomsforvaltning. 
Formål Indikatoren sier noe om hvordan ressurser til eiendomsforvaltningen prioriteres opp mot andre formål i kommunen. Jf. også punktet fortolkning.
Sentrale begrep

Netto driftsutgifter 

Driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.  

Kommunens eiendomsforvaltningKostrafunksjoner knyttet opp mot fagområdet, se nærmere forklaring i punktet for «Utvalg».

Utregning Formel: (A/B) * 100 
 
A: Beløp (1000 kr), art AGD2 netto driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune. SSB tabell 12367. 
 
B: Beløp (1000 kr), Netto driftsutgifter totalt. SSB tabell 12364.

Utvalg

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

  • 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
  • 130 Administrasjonslokaler
  • 221 Barnehagelokaler og skyss
  • 222 Skolelokaler
  • 261 Institusjonslokaler
  • 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • 386 Kommunale kulturbygg

Data hentes fra innrapporterte tall fra kommunen, samt befolkningsdata fra SSB. 

Fortolkning

På overordnet nivå bør fokuset innenfor eiendomsforvaltning i kommunen være å ha godt tilpasset lokaler i forhold til behov og vedtatte mål, som driftes, vedlikeholdes og utvikles på en kostnadseffektiv og fremtidsrettet måte. 

Med måling opp mot netto driftsutgifter vil blant annet nivået på den generelle økonomien til kommunen påvirke tallene. Den forteller ikke noe i forhold til om kommunen har relativt mye areal eller kostnad pr. m2. Tallet bør derfor som minimum vurderes opp mot samlet areal (pr. innbygger/formål) og generell økonomi i kommunen.  

Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger

Indikatortype Dekningsgrad 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser hvor mye areal kommunen disponerer, fordelt pr innbygger.
Formål Indikatoren brukes til å sammenligne kommunenes samlede areal per innbygger. 
Sentrale begrep

Formålsbygg innebefatter kommunens barnehager, skoler, sykehjem, administrasjonslokaler, kulturbygg og idrettsbygg.  

Arealet som brukes er bruttoarealet (Areal inkludert yttervegger og summeres for alle plan i bygningen). 

Utregning

Formel: A/B 
 
A: Areal (m2), areal totalt, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 


B: Personer (antall), I alt. SSB tabell 11805. 

Utvalg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

  • 130 Administrasjonslokaler
  • 221 Barnehagelokaler og skyss
  • 222 Skolelokaler
  • 261 Institusjonslokaler
  • 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • 386 Kommunale kulturbygg
Fortolkning Arealnivået er kanskje den sterkeste driveren for kostnadsnivået for eiendomsforvaltning. Alene gir ikke denne tilstrekkelig informasjonsgrunnlag men må sees i sammenheng med andre indikatorer. 

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter (kroner)

Indikatortype Produktivitet 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse

Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(F), Drift (D) og vedlikehold (V), pluss mva-utgift (429) og avskrivninger (art 590)Artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (mva-kompensasjon) trekkes ut av begrepene «Korrigerte brutto driftsutgifter». 

Kapitlet omfatter følgende funksjoner:  

121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen  

130 Administrasjonslokaler 

221 Barnehager og skyss 

222 Skolelokaler 

261 Institusjonslokaler  

381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 

386 Kommunale kulturbygg  

Formål Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. 
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning Formel: (A*1000)/B 
 
A: Beløp (1000 kr), Art AGD4 korrigerte brutto driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune. SSB Tabell 12367. 
 
B: Areal (m2), Areal totalt, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 
Utvalg

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 
• 130 Administrasjonslokaler 
• 221 Barnehagelokaler og skyss 
• 222 Skolelokaler 
• 261 Institusjonslokaler 
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 
• 386 Kommunale kulturbygg 

Fortolkning

Avskrivning indikerer tidligere satsninger på investeringer, nybygg og rehabilitering. Denne indikatoren er avhengig av avskrivningsgrunnlaget. Kan hende at kommunen hadde stor investering for noen år tilbake, mens lite investering årene etter. Man inkluderer i denne indikatoren både driftsrelaterte indikatorer (FDV) sammen med tidl. satsning på investering.  

Avskrivningene føres opp i regnskapets driftsdel, men påvirker ikke kommunens resultat, og omfattes ikke av balansekravet til driften. Hensikten med disse avskrivningene er primært å synliggjøre verdiforringelsen av de varige driftsmidlene.  

Investeringssats og FDV varierer mellom kommunene avhengig av økonomisk situasjon. Noen kommuner bruker mer midler på FDV enn de andre.

Korrigerte brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger per kvadratmeter eiet bygg (kroner)

Indikatortype Produktivitet
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Denne indikatoren viser ressursbruk til forvaltning/drift/vedlikehold pr arealenhet. 
Formål Ikke aktuelt
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning

Formel: ((A - B)/C) *1000 
 
A: Beløp (1000 kr), art AGD4 korrigerte driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, SSB tabell 12559. 
 
B: Ba + Bb 

Ba: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, art A190 leie av lokaler og grunn. SSB tabell 12559. 

Bb: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, art A590 Avskrivninger (D). SSB tabell 12559. 
 
C: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 

Utvalg

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

  • 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
  • 130 Administrasjonslokaler
  • 221 Barnehagelokaler og skyss
  • 222 Skolelokaler
  • 261 Institusjonslokaler
  • 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • 386 Kommunale kulturbygg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

  • 130 Administrasjonslokaler
  • 221 Barnehagelokaler og skyss
  • 222 Skolelokaler
  • 261 Institusjonslokaler
  • 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • 386 Kommunale kulturbygg
Fortolkning Denne indikatoren viser ressursbruk til forvaltning/drift/vedlikehold pr arealenhet. Det er et mål å drive med lavt ressursbruk, men dette må være forsvarlig i forhold til eksempelvis opplevd standard for bruker av bygget og verdibevarende drift/vedlikehold. 

Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning kWh/m2*

Indikatortype  
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep  
Utregning (A * 1000)/B

A: Energibruk (MWh), funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 12150.

B: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906.
Utvalg

Eide bygg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene:

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Fortolkning  

Utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvadratmeter (kroner)

Indikatortype Produktivitet/ enhetskostnad 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren måler kommunens utgifter til renhold i kommunale formålsbygg, målt i kroner pr. kvadratmeter. 
Formål Kunne sammenligne utgifter til renhold i kommunale bygg mellom kommunene. 
Sentrale begrep Renholdsaktiviteter er de aktiviteter og oppgaver som må utføres for å utføre renhold i henhold til vedtatt standard. 
Utregning

Formel: (A * 1000)/B 

A: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune, art AGD38 utgifter til renholdsaktiviteter. SSB Tabell 12905. 

B: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 

Utvalg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene:  

  • 130 Administrasjonslokaler
  • 221 Barnehagelokaler og skyss
  • 222 Skolelokaler
  • 261 Institusjonslokaler
  • 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • 386 Kommunale kulturbygg
Fortolkning

Kommunene er ulikt organisert med tanke på hvordan renhold i kommunale formålsbygg utføres.  Renholdet kan utføres av egne ansatte eller ved kjøp av eksterne tjenester. Ofte vil det være en kombinasjon av disse når en ser alle formålsbyggene under ett. Tallene for den enkelte kommune må derfor vurderes ut fra hvordan kommunen organiserer sitt renhold og hvordan det bokføres. Det er store variasjoner mellom kommunene for enkelte av formålsbyggene som gir utslag når en ser på renholdsutgifter samlet for alle formålsbygg.  

Måloppnåelse må sees i sammenheng med renholdsstandarden som kommunen har vedtatt. 

Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvadratmeter (kroner)

Indikatortype Produktivitet/ enhetskostnad 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Denne indikatoren beskriver driftsaktiviteten, dvs bl.a. renhold og energi, fordelt pr arealenhet. 
Formål Kunne sammenligne totale kostnader på drift pr m2 på tvers av kommune Norge.
Sentrale begrep

Drift brukes på to nivå om eiendomsforvaltning: 

  1. a) Drift som fellesbegrep for FDV (forvaltning  drift – vedlikehold) 
  2. b)Driftsaktivitet– der særlig renhold og energi er hoveddeler. 
Utregning Formel: (A * 1000)/B 
 
A: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune, art AGD39 Utgifter til driftsaktiviteter. SSB tabell 12905. 
 
B: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 
Utvalg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

• 130 Administrasjonslokaler 
• 221 Barnehagelokaler og skyss 
• 222 Skolelokaler 
• 261 Institusjonslokaler 
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 
• 386 Kommunale kulturbygg 

Fortolkning Det er et mål at byggene driftes rimelig og effektivt. Men dette må sees i sammenheng med den tilstanden brukerne av bygg trenger og av et verdibevarende perspektiv. Dette vil ofte fremgå av kommunens beskrivelse av driftsnivå. 

Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvadratmeter (kroner)

Indikatortype  
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep  
Utregning (A * 1000)/B

A: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune, art AGD36 utgifter til vedlikeholdsaktiviteter. SSB tabell 12047.

B: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906.
Utvalg FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene:
• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg
Fortolkning  

Snitt årlig investering per innbygger siste fire år

Indikatortype Prioritering
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Samlet investering for kommunale bygg dividert på antall innbyggere i kommunen. 
Formål Viser hvor mye kommunen investerer pr innbygger som et resultat av politiske beslutninger satt opp mot kommunens økonomiske kapasitet.
Sentrale begrep Investering : Anskaffelser av eiendeler av vesentlig verdi (minimum over 100 000,- kr) som er bestemt til eget, varig eie eller bruk (minimum 3 år), samt påkostning på allerede eksisterende varige driftsmidler. 
Utregning

A: Beløp (1000 kr), art AGD2 netto driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune. SSB tabell 12367. 

B: Beløp (1000 kr), Netto driftsutgifter totalt. SSB tabell 12364. 

Kroneverdien omregnes til siste års verdi med basis i SSBs byggekostnadsindeks for boligblokker. 

Indikatoren samler data for de fire siste rapporteringsår. 

Utvalg

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene:

•121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen

•130 Administrasjonslokaler                                                                                  

•221 Barnehagelokaler og skyss                                                                           

•222 Skolelokaler                                                                                                       

•261 Institusjonslokaler                                                                                          

•381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg                                                  

•386 Kommunale kulturbygg 

Fortolkning Hva som er god/ok/ikke tilstrekkelig nivå bør vurderes ut fra standard på den kommunale bygningsmassen og avhenger blant annet av om kommunen er i sterk vekst, er stabil eller har fallende folketall. Det må videre også vurderes opp mot blant annet gjeldsgraden til kommunen. 

Tilstandsvurdering grunnskole i prosent

Indikatortype

Utdypende tjenesteindikator/kvalitet

Datakilde KS beregning
Beskrivelse

Indikatoren viser hvor stor andel av kommunens skolebygg som tilfredsstiller kravene i tilstandsgrad (TG) 0 og 1. Dette gjelder kun teknisk (bygningsmessig) tilstand.

Tilstandsgrad er definert i Norsk standard (NS 3424)

Tilstandsgraden fordeles på fire nivåer fra 0 til 3, der 0 er best. Vi regner TG 0/1 som intervallet fra 0-1,50. Data gjelder eide bygg. Leide bygg er ikke tatt med.

Beskrivelse av tilstandsnivå:

Tilstandsgrad

Vurdering

Referansenivå byggets stand

TG 0

Ingen symptomer

Meget bra

TG 1

Svake symptomer

God

TG 2

Middels kraftige symptomer

Dårlig

TG 3

Kraftige symptomer*

Meget dårlig

* omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt

Formål

Indikatoren viser hvor stor prosent som har tilstandsgrad 1 eller bedre på ASSS-kommunenes skolebygg.

Sentrale begrep

Vektet tilstand per bygningsdel:

Bygningsdel

Vekting

Korrigert vekting u/heis

Bygg

Grunn, fundamenter, bæresystem

12%

13%

 

Vinduer og ytterdører

8%

8%

 

Utvendig kledning/overflate, trapper

10%

11%

 

Yttertak, takrenner, nedløp

10%

11%

 

Innvendig kledning, gulv, himling

10%

11%

 

Fast inventar (fastmontert innredning)

3%

3%

VVS

Sanitær

6%

6%

 

Varme

4%

4%

 

Brannslokking

3%

3%

 

Luftbehandling/ventilasjon

8%

8%

Elektro

Generelle elkraftanlegg/fordeling

4%

4%

 

Lys, elvarme, driftsteknisk

6%

6%

Tele og aut.

Tele og automatisering

4%

4%

Heiser

Heiser

5%

0%

Utendørs

Terrengbehandling, drenasje

4%

4%

 

Utendørs tekniske anlegg (VAR og EI)

3%

3%

Sum, vektet tilstandsgrad for bygningen:

100%

100%

Utregning

A: Tilstandsgrader fylles ut for hver bygningsdel.

B: Vektet tilstandsgrad per bygg beregnes etter følgende intervaller:

Tilstandsgrad

Intervall

TG 0

0 - 0,75

TG 1

0,76 – 1,50

TG 2

1,51 – 2,25

TG 3

2,26 – 3,00

C: Tilstandsgradene vektes etter areal per utvalg.

D: Andel med tilstandsgrad 0 og 1 beregnes.

Utvalg • Andel skolebygg med tilstandsgrad 1 eller bedre.
• Areal eide skolebygg.
Fortolkning

Fordelen med indikatoren er bl.a.:

  • Denne indikatoren måler tilstanden for skolebyggene
  • Strategisk fokus/oppmerksomhet mot sammenhengen mellom ressursbruk og tilstandsendring på formålsbygg - både lokalt og nasjonalt
  • Bidrag til god kommunikasjon mellom administrasjon og politikk og mot lokalsamfunnet
  • Bidrag til systematisk og helhetlig eiendomsforvaltning

Ulempe med denne indikatoren:

  • Denne indikatoren tar ikke hensyn til funksjonalitet og egnethet- dvs om bygget er tilrettelagt for den virksomhet som er i bygget nå.

Tilstandsvurdering pleie- og omsorg i prosent

Indikatortype

Utdypende tjenesteindikator/kvalitet

Datakilde KS beregning
Beskrivelse

Indikatoren viser hvor stor andel av kommunens institusjonslokaler som tilfredsstiller kravene i tilstandsgrad (TG) 0 og 1. 

Tilstandsgrad er definert i Norsk standard (NS 3424) 

Tilstandsgraden fordeles på fire nivåer fra 0 til 3, der 0 er best. Vi regner TG 0/1 som intervallet fra 0-1,50. Data gjelder eide bygg. Leide bygg er ikke tatt med. 

Beskrivelse av tilstandsnivå: 

Tilstandsgrad

Vurdering

Referansenivå byggets stand

TG 0

Ingen symptomer

Meget bra

TG 1

Svake symptomer

God

TG 2

Middels kraftige symptomer

Dårlig

TG 3

Kraftige symptomer*

Meget dårlig

* omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt

Formål

Indikatoren viser hvor stor prosent som har tilstandsgrad 1 eller bedre på ASSS-kommunenes institusjonslokaler. 

Sentrale begrep

Vektet tilstand per bygningsdel:

Bygningsdel

Vekting

Korrigert vekting u/heis

Bygg

Grunn, fundamenter, bæresystem

12%

13%

 

Vinduer og ytterdører

8%

8%

 

Utvendig kledning/overflate, trapper

10%

11%

 

Yttertak, takrenner, nedløp

10%

11%

 

Innvendig kledning, gulv, himling

10%

11%

 

Fast inventar (fastmontert innredning)

3%

3%

VVS

Sanitær

6%

6%

 

Varme

4%

4%

 

Brannslokking

3%

3%

 

Luftbehandling/ventilasjon

8%

8%

Elektro

Generelle elkraftanlegg/fordeling

4%

4%

 

Lys, elvarme, driftsteknisk

6%

6%

Tele og aut.

Tele og automatisering

4%

4%

Heiser

Heiser

5%

0%

Utendørs

Terrengbehandling, drenasje

4%

4%

 

Utendørs tekniske anlegg (VAR og EI)

3%

3%

Sum, vektet tilstandsgrad for bygningen:

100%

100%

Kilde: Rambøll og Multiconsult 

Utregning

A: Tilstandsgrader fylles ut for hver bygningsdel.

B: Vektet tilstandsgrad per bygg beregnes etter følgende intervaller:

Tilstandsgrad

Intervall

TG 0

0 - 0,75

TG 1

0,76 – 1,50

TG 2

1,51 – 2,25

TG 3

2,26 – 3,00

C: Tilstandsgradene vektes etter areal per utvalg.

D: Andel med tilstandsgrad 0 og 1 beregnes.

Utvalg • Andel institusjonslokaler med tilstandsgrad 1 eller bedre. 
• Areal eide institusjonslokaler (F261).
Fortolkning

Fordelen med indikatoren er bl.a.: 

  • Denne indikatoren måler tilstanden institusjonslokaler 
  • Strategisk fokus/oppmerksomhet mot sammenhengen mellom ressursbruk og tilstandsendring på formålsbygg - både lokalt og nasjonalt 
  • Bidrag til god kommunikasjon mellom administrasjon og politikk og mot lokalsamfunnet 
  • Bidrag til systematisk og helhetlig eiendomsforvaltning 

 

Ulempe med indikatoren: 

  • Denne indikatoren tar ikke hensyn til funksjonalitet og egnethet- dvs om bygget er tilrettelagt for den virksomhet som er i bygget nå 

Sykefravær eiendomsforv. (PAI) (prosent)*

Indikatortype Kvalitet
Datakilde KS beregning
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep  
Utregning Ferdig beregnet indikator fra PAI.

Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). PAI-tallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt, mens i KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»). Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.
Utvalg Følgende tidsperiode brukes i PAI-beregningen av sykefravær:
• Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016
• Tallene for 2017 gjelder fra og med 4. kvartal 2016 til og med 3. kvartal 2017
• Tallene for 2018 gjelder fra og med 4. kvartal 2017 til og med 3. kvartal 2018
Fortolkning