Publisert: 22.05.2020

ASSS grunnskole KOSTRA-funksjoner

Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner:

  • 244 Barneverntjeneste
  • 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet
  • 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet

Ressursbruksindikator. Barnevern*

Indikatortype Prioritering/behov
Datakilde KS beregning
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene.
• Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene.
• En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.
• En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.
Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning  

Netto driftsutgifter barnevernstjenester per innbygger 0-17 år (kroner)

Indikatortype Prioritering
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse

Indikatoren viser samlede netto driftsutgifter til barnevern (244, 251, 252), fordelt på antall barn 0-17 år i befolkningen. 

I dette tallet inngår driftsutgifter til samtlige funksjoner: 

Funksjon 244: Saksbehandling (inkl undersøkelser), drift og administrasjon 

Funksjon 251: Barnevernstiltak i familien 

Funksjon 252: Barnevernstiltak utenfor hjemmet 

Måleenhet: Kroner 

Formål Totale netto driftsutgifter til barnevern per innbygger i aldersgruppen 0 - 17 år kan være et nyttig utgangspunkt for å få et overordnet bilde av hvor mye kommunen bruker per innbygger i primærmålgruppen. Indikatoren vil uttrykke forskjeller i utgifter mellom kommuner, og vise utvikling i forbruk over tid.   
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning Formel: (A/B) * 1000 
 
A: Beløp (1000 kr), netto driftsutgifter på funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet. SSB tabell 12367. 
 
B: Antall innbyggere 0-17 år. SSB tabell 11805.
Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med bakgrunnsinformasjon som kan si noe om behovet for barneverntjenester. Kommuner med gode levekår forventes å bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner, selv om det er viktig å presisere at det er behov for barneverntjenster i alle samfunnslag.

Indikatoren bør også ses i sammenheng med andel barn i befolkningen som mottar barneverntjenester. Dersom en lav andel av barnebefolkningen mottar barneverntjenester, er det også sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er lav. Med ett høyt antall barn som er flyttet og får tiltak utenfor hjemmet er det sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er høy 

Hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen kan også ha betydning for driftsutgiftene. Dersom andre hjelpetjenester i kommunen yter forebyggende tiltak kan det tenkes at utgiftene til barnevern går ned.

Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år (prosent)

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som har undersøkelse fra barnevernet i løpet av året. 
Formål Indikatoren kan sammen med «Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år» si noe om hvor mange barn som er i kontakt med barneverntjenesten i løpet av året. Andelen barn med undersøkelse vil også gi et anslag på hvor mange nye barn som kommer i kontakt med barneverntjenesten i løpet av året.  
Sentrale begrep

Når barnevernet får en bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen én uke vurdere om de skal iverksette en undersøkelse eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet bestemmer at de skal gå videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en undersøkelsessak for å finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder. 

Barneverntjenesten kan også gjennomføre en undersøkelse for barn som allerede har tiltak dersom de har mottatt nye opplysninger i saken, men i flertallet av undersøkelsessakene har ikke barnet tiltak fra før. 

Utregning Formel: (A/B) 
 
A: Antall barn med undersøkelse fra barnevernet i løpet av året. SSB tabell 12286. 
 
B: Antall innbyggere 0-17 år. SSB tabell 11805. 
Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barneverntjeneste bør gjennomføre. En undersøkelse forutsetter at barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding. Det kan være ulike praksiser i ulike kommuner når det gjelder terskelen for å melde fra til barnevernet. 

Et lavt antall undersøkelser kan på den ene siden uttrykke at kommunen har få barn med behov for barneverntjenester, men det kan også si noe om at tjenesten ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. I slike tilfeller må kanskje kommunen jobbe mer med å øke kunnskapen om barneverntjenestens mandat hos samarbeidspartnere. 

Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner. 

Andel barn med undersøkelse bør ses opp mot andel bekymringsmeldinger som “henlegges”dette er tall som er tilgjengelig hos ssb.no.   

Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år (prosent)

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser andelen barn som mottar barnevernstiltak i befolkningen i aldersgruppen 0-17 år. 
Formål Indikatoren er interessant å følge over tid, og også på tvers av barneverntjenester. Det vil være viktig for kommunen å følge med på hvor stor andel av barn i barnebefolkningen som har barnevernstiltak. Indikatoren fungerer også som en viktig bakgrunn for tolkning av flere av de andre indikatorene. 
Sentrale begrep

Barnevernstiltak er en rekke ulike tiltak som iverksettes for å ivareta barns omsorgsbehov. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.

Dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan barnet flyttes ut av hjemmet. 

Utregning

Formel: (A/B) 

A: Antall barn med barneverntiltak i løpet av året, tiltak i alt, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall innbyggere 0-17 år. SSB tabell 11805. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Det finnes ikke en standard for antallet barn og unge i en kommune som skal motta barnevernstiltak.

Ulik andel barn med barnevernstiltak kan skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. 

Andel barn som er plassert i løpet av året i prosent av antall barn 0-17 år

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser hvor stor andel av kommunenes barnebefolkning (0-17 år) som barneverntjenesten har flyttet ut av hjemmet. 
Formål Det er interessant å følge med på andel som er flyttet ut av hjemmet, fordi slike saker kan kreve mer arbeid fra barneverntjenesten enn saker med barn som mottar hjelpetiltak i hjemmet. Tiltak utenfor hjemmet er også mer kostnadskrevende enn andre tiltak. 
Sentrale begrep

Barn som er plassert: Barn og unge som barneverntjenesten har flyttet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Slike flyttinger omfatter omsorgsovertakelser, akuttflyttinger, flyttinger ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige flyttinger. Bostedsalternativene er fosterhjem, institusjon og bolig med oppfølgning.  

Enslige mindreårige er barn under 18 år kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar og søker beskyttelse (asyl) i Norge. 

Ettervern: Ungdom som fortsetter å motta tiltak fra barnevernet etter de fyller 18 år. 

Utregning

Formel: (A/B) 

A: Antall barn med barneverntiltak når barnet er flyttet av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall innbyggere 0-17 år. SSB tabell 11805.

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Ved sammenligning mellom barneverntjenester er det viktig å ha kjennskap til hvorvidt kommunen bosetter enslige mindreårige. En kommune som bosetter enslige mindreårige  vil sannsynligvis ha en høyere andel barn som bor utenfor hjemmet enn kommuner som ikke bosetter, ettersom de fleste kommuner fatter barnevernstiltak (som regel bolig med oppfølging) når enslige mindreårige bosettes. I hvilken grad kommunen bruker ettervernstiltak vil også påvirke denne indikatoren.   

I tillegg kan det være nyttig å se dette opp mot tiltaksporteføljen på hjelpetiltaksområdet (noen kommuner har tilgang på hjelpetiltak som kan erstatte plasseringstiltak), og hvordan det jobbes med tidlig innsats og forebygging i kommunene.  

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med økonomibruken i kommunen. Dersom en høy andel er flyttet ut av hjemmet, vil dette som regel være mer kostnadsdrivende enn hjelpetiltak i hjemmet. 

Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i prosent av alle i tiltak  (0-22 år)

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser hvor stor andel av barna med tiltak som mottar hjelpetiltak i hjemmet (funksjon 251).  
Formål Indikatoren gir et bilde av barneverntjenestens tiltaksprofil, det vil si hvilken type tiltak som er mest brukt i kommunen.  
Sentrale begrep Barn som ikke er plassert mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltak er som hovedregel frivillige tiltak og skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Barneverntjenesten kan sette inn hjelpetiltakene for kortere og lengre perioder, alt etter hvilke tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. 
Utregning

Formel: (A/B) 

A: Antall barn med barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

B: Antall barn med barnevernstiltak, tiltak i alt, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren gir et bilde av barneverntjenestens tiltaksprofil. Barn som «ikke er plassert» får hjelpetiltak i hjemmet. Den resterende andelen vil motta tiltak utenfor hjemmet, i form av flytting til fosterhjem, institusjon eller bolig med oppfølging.  

En høy andel hjelpetiltak i hjemmet kan være tegn på at kommunene er gode til å sette inn riktig tiltak på riktig tidspunkt. Samtidig kan det også være et uttrykk for at kommunen holder igjen på flyttinger ut av hjemmet fordi det ofte er mer kostbart. 

En høy andel med tiltak i hjemmet kan også innebære at kommunen har barn med “tomme”, ikke-virksomme tiltak. Og hvis kommunen har et godt tilbud til barn og unge igjennom andre tjenester, påvirker dette i hvilken grad barneverntjenesten blir involvert i de mindre alvorlige tilfellene 

 

Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år (prosent)

Indikatortype Dekningsgrad
Datakilde Data bestilt fra SSB
Beskrivelse Indikatoren viser hvor stor andel av barna som mottar barneverntiltak (0-17 år) som er 0-5 år gamle. 
Formål Tidlig innsats er viktig i barnevernet. Hvor stor andel av barna som er i den yngste aldersgruppen kan være en indikator på i hvilken grad kommunens barneverntjeneste kommer tidlig inn i sakene. 
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning

Formel: (A/B) 

A: Antall barn med barneverntiltak i løpet av året, 0-5 år. Data er bestilt fra SSB. 

B: Antall barn med barnevernstiltak i løpet av året, 0-17 år. Data er bestilt fra SSB. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Ved sammenligning mellom barneverntjenester må man ha kjennskap til hvordan den enkelte kommune arbeider med tidlig innsats. En lav andel kan på den ene siden uttrykke at barneverntjenesten ikke lykkes i tidlig innsats, men kan også bety at det er andre kommunale tjenester som settes inn tidlig.  

Vær oppmerksom på at aldersfordelingen i barnebefolkningen påvirker denne indikatoren.  

Brutto driftsutgifter per barn (f244) med undersøkelse eller tiltak (kroner)*

Indikatortype Produktivitet/enhetskostnader
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser brutto driftsutgifter (funksjon 244) til barnevern, fordelt på antall barn med undersøkelse eller tiltak fra barnevernet. 
Formål Indikatoren gjør det mulig for kommunene å se hvor mye de bruker per barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet til drift og administrasjon av barneverntjenesten og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid.  
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning

Ferdig beregnet indikator fra SSB. 

Grunnlagstallene for denne indikatoren blir ikke publisert hos SSB. Vi henter derfor den ferdig beregnede indikatoren fra SSB. Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat. 

Indikatoren er hentet fra SSB tabell 12279. 

Beskrivelse (fra SSB): Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av rapporteringsåret. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av kommuner. Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være. 

Driftsutgifter per barn til saksbehandling, drift og administrasjon bør sees i sammenheng med de andre økonomiindikatorene og øvrig kjennskap til tjenesten. Eksempelvis er det relevant å kjenne til om man benytter private aktører i undersøkelsessaker eller om kommunen kjøper advokattjenester.   

Brutto driftsutgifter per barn (f251) som ikke er plassert av barnevernet (kroner)

Indikatortype Produktivitet/enhetskostnader
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser brutto driftsutgifter pr. barn som får hjelpetiltak i hjemmet. 
Formål Indikatoren gjør det mulig for kommunene å se hvor mye som brukes pr. barn som får tiltak i hjemmet og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid. 
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning

Formel: (A/B) * 1000 

A: Beløp (1000 kr), brutto driftsutgifter på funksjonen 251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet. SSB tabell 12367. 

B:  Antall barn med barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Indikatoren egner seg ikke til en rangering av kommuner. Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være. Brutto driftsutgifter pr. barn som bor i hjemmet består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Høye utgifter kan si noe om at man iverksetter omfattende tiltak for å hindre flyttinger ut av hjemmet, men kan også skyldes bruk av private aktører fremfor egne ansatte. 

Hvordan kommunen har valgt å organisere forbyggende arbeid kan også påvirke denne indikatoren.

Brutto driftsutgifter per barn (f252) som er plassert av barnevernet (kroner)

Indikatortype Produktivitet/enhetskostnader
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren viser brutto driftsutgifter pr. barn som bor utenfor hjemmet (funksjon 252). 
Formål Indikatoren gjør det mulig for kommunene å se hvor mye som brukes pr. barn som bor utenfor hjemmet og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid. 
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning

Formel: (A/B) * 1000 

A: Beløp (1000 kr), brutto driftsutgifter på funksjonen 252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet. SSB tabell 12367. 

B:  Antall barn med barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet, i løpet av året, 0-22 år. SSB tabell 12275. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være pr. barn som bor utenfor hjemmet. Brutto driftsutgifter pr. barn som bor utenfor hjemmet består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Høye utgifter kan si noe om hvilke typer plasseringstiltak som brukes mest. 

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan (prosent)

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet 
Datakilde SSB, bestilte tall
Beskrivelse Indikatoren viser hvor stor andel av barn som mottar barneverntiltak pr 31.12 som har en tiltaksplan, jf. bvl.  
Formål Alle barn som mottar tiltak fra barnevernet skal ha en tiltaksplanIndikatoren kan uttrykke forskjeller mellom barneverntjenestene i hvilken grad de innfrir dette lovkravet. 
Sentrale begrep

Barnevernloven fastslår at barn som får hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan, jf. bvl § 4-5 og barn hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen skal ha en omsorgsplan jf. bvl § 4-15.  

Tiltaksplanen beskriver behovene barnet har, hvordan disse skal imøtekommes og hvordan barnet skal følges opp. 

Utregning

Formel: (A/B) 

A: Barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan. Data er bestilt fra SSB. 

B: Barn med barnevernstiltak per 31.12. Data er bestilt fra SSB. 


Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

Det er et lovkrav at barn i hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan og barn under omsorg skal ha en omsorgsplan. Dersom en høy andel mangler tiltaksplan er ikke kravet om dokumentasjon innfridd. 

Denne indikatoren sier imidlertid ikke noe om kvaliteten på tiltaket eller planen, eller om planen blir fulgt opp. På barnevernmonitoren (bufdir.no) finnes indikator på i hvilken grad planene er evaluert. 

Dersom kommunen har gjennomført brukerundersøkelser kan resultatene fra disse ses i sammenheng med denne indikatoren.

Andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder (prosent)

Indikatortype Utdypende tjenesteindikator/ kvalitet 
Datakilde KOSTRA/SSB
Beskrivelse Indikatoren måler hvor stor andel av undersøkelsene som er avsluttet i løpet av året som er avsluttet innen tre måneder. 
Formål For at kommunene skal kunne se i hvilken grad undersøkelser blir ferdig konkludert innen 3 mnd som er hovedregelen i barnevernloven 
Sentrale begrep UndersøkelseNår barnevernet mottar en bekymringsmelding om et barn, skal de vurdere om de skal iverksette en undersøkelse for å finne mer ut om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder. Hovedregelen i barnevernloven er at barnevernet snarest, og senest innen tre måneder skal undersøke innholdet i bekymringsmeldingen. 
Utregning

Formel: (A/B) 

A: Undersøkelser avsluttet innen 3 måneder. SSB tabell 12860. 

B: Undersøkelser avsluttet. SSB tabell 12860. 

Utvalg Ikke aktuelt
Fortolkning

En lav andel undersøkelsessaker som blir gjennomført i løpet av tre måneder kan blant annet skyldes utilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og svak internkontroll. Det kan også skyldes at tjenestene har komplekse saker som tar tid.  

Indikatoren beregner kun tid brukt på undersøkelsen og sier ingenting og kvaliteten på undersøkelsen 

Sykefravær barnevern (PAI) (prosent)*

Indikatortype Kvalitet 
Datakilde KS beregning
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep Ikke aktuelt
Utregning Ferdig beregnet indikator fra PAI

Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). PAI-tallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt, mens i KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»).

Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.
Utvalg Følgende tidsperiode brukes i PAI-beregningen av sykefravær:
• Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016
• Tallene for 2017 gjelder fra og med 4. kvartal 2016 til og med 3. kvartal 2017
• Tallene for 2018 gjelder fra og med 4. kvartal 2017 til og med 3. kvartal 2018
Fortolkning  

Brukertilfredshet

Indikatortype Kvalitet 
Datakilde  
Beskrivelse  
Formål  
Sentrale begrep  
Utregning  
Utvalg  
Fortolkning