Publisert: 16.09.2018

Endret: 16.09.2018

Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune

Samlet sett har Trondheim et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet og det har vært en svak tendens til nedgang de siste tre årene. I 2017 var utgiftsbehovet i Trondheim 9,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Trondheim har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Utgiftsbehovet innenfor barnehager har gått ned fra 5,7 prosent over landsgjennomsnittet i 2015 til 4,9 prosent over landsgjennomsnittet i 2017. Nedgangen skyldes hovedsakelig at Trondheim hadde relativt sett færre innbyggere 2-5 år i 2017 enn i 2015.

Trondheim har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og grunnskole. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over. Utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg har gått ned fra 14,0 prosent under landsgjennomsnittet i 2015 til 14,8 prosent under landsgjennomsnittet i 2017. Nedgangen skyldes i stor grad at Trondheim hadde relativt sett færre innbyggere 80-89 år i 2017 enn i 2015.

Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel.

Alle tall i figuren over er beregnet med utgangspunkt i den nye kostnadsnøkkelen fra 2017. Siden kommunens inntekter i 2015 og 2016 var basert på den gamle kostnadsnøkkelen, viser vi i tabellen under forskjellen mellom den nye og den gamle kostnadsnøkkelen. I 2016 var beregnet utgiftsbehov i Trondheim 196 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Trondheim innenfor sosialtjeneste, barnehager og helsetjeneste og øker utgiftsbehovet innenfor grunnskole.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2012 – 2024, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2018. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2018 = 100. 

Både Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2024 på om lag 5 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,8 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 640 personer per år.

Dette er lavere enn Trondheims befolkningsvekst fra 2012 til 2018. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,6 prosent per år, noe som tilsvarte 2 859 personer per år. I denne perioden hadde Trondheim høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2024. Men det forventes at veksten i antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil stoppe opp. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2012 til 2018, men antas å øke noe frem mot 2024.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19 ½ prosent frem mot 2024. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 790 personer per år frem mot 2024. Dette er litt mer enn i årene 2012 til 2018 da antall personer 67 år og over gikk opp med 733 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2018 til 2024 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 4 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 105 personer per år frem mot 2024.

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over frem mot 2024, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år og den reduserte veksten i antall innbyggere 90 år og over som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år.  

Frem mot 2024 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 3,6 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 200 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,4 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Trondheim frem mot 2024.

Om beregningene

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 358 200 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 15 700 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Frem til 2024 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Trondheim at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 6 prosent (1,0 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2018. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 12 prosent. Frem mot 2024 er forventet en vekst i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 3 prosent og innenfor grunnskole på om lag 1 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2018-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 102 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2018. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 74 mill. kroner per år, øvrige sektorer antas å øke med 15 mill. kroner per år, barnehager med 9 mill. kroner per år og grunnskole med 4 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2019

Samlet sett kan demografikostnadene i 2019 for disse sektorene anslås til om lag 118 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 62 mill. kroner og grunnskole med 33 mill. kroner.

Merutgifter til administrasjon og øvrige sektorer som følge av befolkningsendringer kommer i tillegg til disse beregningene.