Publisert: 16.09.2018

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Trondheim har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Trondheim anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Ressursbruk: om opplegget

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov for Trondheim korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc..

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Trondheim har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Trondheim 146 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 28 mill. kroner (0,2 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Trondheim har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mer/mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Trondheim høyest på netto driftsresultat, netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Trondheim under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag og utgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Trondheim opp med om lag 610 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 640 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 170 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag 45 880 kroner per innbygger i 2017. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 270 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 52 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor pleie og omsorg, administrasjon og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor barnevern, helsetjeneste og sosialtjeneste.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Trondheims utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 660 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var særlig stor økning innenfor barnevern. Økningen innenfor barnevern har sammenheng med at fra 2017 kommer ikke tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger lenger som fratrekk ved beregningen av netto driftsutgifter. Dette slår ut for Trondheim siden kommunen har relativt mange enslige mindreårige flyktninger. I tillegg var det økning innenfor pleie og omsorg og helsetjeneste.   

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Trondheims utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til administrasjon som lå lavest med 14,3 prosent fulgt av pleie og omsorg som lå 5,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til barnevern og helsetjeneste henholdsvis 38,9 og 15,7 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Trondheims utgifter var 509 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 97 mill. kroner eller 15,9 prosent.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er VAR, næring og kultur og idrett  som trekker utgiftene opp, mens Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim uendrede netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet fra 2016 til 2017. Samtidig gikk Trondheims utgifter til kultur og idrett opp med om lag 170 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og utgifter til VAR opp med 90 kroner. Dette hadde sitt motstykke i en nedgang i utgifter til samferdsel på om lag 250 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Trondheim anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Trondheim skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til barnevern, høyt netto driftsresultat og høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag, lave utgifter til pleie og omsorg og lave utgifter til administrasjon. Dersom Trondheim i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til barnevern vært 149 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 154 mill. kroner høyere.

Trondheims netto driftsutgifter til barnevern og helsetjeneste har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til grunnskole, lavere netto renteutgifter og avdrag og lavere utgifter til sosialtjeneste.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.
I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Trondheims produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 16,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor helsetjeneste og grunnskole med henholdsvis 2,1 og 1,9 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Trondheim 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent høyereenn ASSS-snittet.

Trondheim hadde mest effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg og sosialtjeneste med henholdsvis 6,8 og 5,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 18,5 prosent under ASSS-snittet. I tillegg var effektiviteten innenfor helsetjeneste 10,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 0,1 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2016 til 2017

Tabellen over viser at produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,8 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 4,7 prosent, pleie og omsorg med 4,0 prosent og helsetjeneste med 3,9 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim gikk opp med 1,7 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor helsetjeneste og pleie og omsorg med henholdsvis 1,9 og 1,8 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,3 prosent innenfor barnevern. Det var særlig innenfor barnevern at produksjonen gikk opp i forhold til utgiftsbehovet. Produksjonen økte i forhold til utgiftsbehovet innenfor alle tjenesteområder.

Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,8 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 3,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste og barnevern med henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 0,2 prosent innenfor grunnskole.

Noter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheim for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er da hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.