Publisert: 16.09.2018

Nærmere om Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2017 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Trondheim havn IKS (76,27 prosent)[1], Midt-Norge 110 sentral IKS (58,82 pst) og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (82,55 prosent).

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figuren under viser vi hvordan Trondheim kommunes inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter i 2017 mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene 66,6 prosent. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og omtrent det samme som kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 69,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi ser også at Trondheim har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,2 pst av de samlede inntektene og 9,8 prosent av skatteinntektene i 2017. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,6 prosent av driftsinntektene og 5,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 23,8 prosent av Trondheims inntekter i 2017, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Trondheim hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2016 og 2017. Veksten i 2017 utgjorde 4,6 pst for Trondheim og 3,5 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Trondheim en vekst på 12,3prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 11,3 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter 2015-2017

Vi ser at Trondheim hadde en vekst i skatteinntektene på inntekt og formue på 6,6 prosent fra 2016 til 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 2,3 prosent. Skatteinntektene inkludert eiendomsskatt økte med 6,3 prosent i Trondheim og med 4,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.  Trondheim fikk en vekst i rammetilskuddet på 1,7 prosent, noe som var klart svakere enn de øvrige ASSS-kommunene.  Veksten i Trondheims rammetilskudd ble både i 2016 og 2017 påvirket av økende trekk gjennom skatteutjevningen.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Trondheim hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,6 prosent fra 2016 til 2017 og 7,4 prosent fra 2015 til 2016. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Blir veksten i 2017 redusert til 2,2 prosent. Etter at vi også har korrigert for befolkningsveksten, blir veksten i frie inntekter redusert til 0,5 prosent.        

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn litt sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2015-2017

I 2017 hadde Trondheim sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde like sterk vekst i begge. Kommunene i resten av landet hadde derimot noe svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 2 prosent i 2016. Det var små forskjeller i årsverksvekst mellom Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene disse to årene. 

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst ved å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten. Hvis man i tillegg korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Trondheim økte med om lag 2 prosent fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Trondheim hadde litt lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017.

Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat utgjorde 8,2 prosent i 2017 og at dette var lavere enn i 2016.

I Trondheim har dermed driftsutgiftene økt sterkere enn driftsinntektene fra 2016 til 2017.  Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 6,3 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 4,5 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,2 prosent i Trondheim og 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Trondheim hadde litt lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017, og at Trondheims netto finansutgifter gikk ned fra 2016 til 2017.  

Figuren under under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Reduksjonen av Trondheims netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017, skyldes reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster, mens økte avdragsutgifter og reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning.

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster og utbytteinntekter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Trondheim hadde netto driftsresultat tilsvarende 4,8 prosent av driftsinntektene i 2017. Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og klart høyere enn i kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat gikk litt ned både i Trondheim og i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

I begge tilfelle var det slik at reduserte netto finansutgifter nesten veide opp for redusert brutto driftsresultat.       

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom. 1 000 kr og prosent av driftsinntekt

Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 4,4 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet økte med 0,2 prosentenheter i forhold til 2016. Økningen forklares med redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 

Figuren over viser at Trondheim økte sitt handlingsrom fra 2016 til 2017, mens det ble redusert i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene hadde klart høyere handlingsrom enn kommunene i resten av landet.

Når Trondheim hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 skyldes det at Trondheim hadde netto bruk av bundne fond i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og at Trondheim hadde lavere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I motsatt retning trakk det at Trondheim hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.   

Reduksjonen av handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene på 0,7 prosentenheter fra 2016 til 2017 var et resultat av alle forklaringsfaktorene bortsett fra dekning av tidligere merforbruk, endret seg i negativ retning.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2015 til 2017.

Vi ser at Trondheim hadde litt høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2017. Fra 2016 til 2017 gikk Trondheims investeringsutgifter i forhold til inntektene opp med 0,7 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 19 prosent av investeringsutgiftene i Trondheim til grunnskole og om lag 18 prosent til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim en relativt høy andel investeringer i helse og omsorg og lav andel innenfor kultur.

I 2017 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor næring at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under
Vi ser at Trondheim hadde betydelig lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og at finansieringsbehovet gikk ned både i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2017, skyldtes det at Trondheim hadde høyere investeringsinntekter og høyere positivt premieavvik, mens høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt 2015-2017

Trondheims finansieringsbehov ble redusert fra 2016 til 2017, noe som kan forklares med økte investeringsinntekter. Økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.   

Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og endring fra negativt til positivt premieavvik. Økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån. Prosent av inntekt 2015-2017

Vi ser at Trondheim hadde et overskudd før lån tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde overskudd før lån på 0,0 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent. Forskjellen mellom Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 kan forklares med at Trondheim hadde høyere netto renteinntekter og lavere netto investeringsutgifter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Trondheim hadde netto bruk av lån på 5,1 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  Netto bruk av lån gikk klart opp i Trondheim mens det gikk noe ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt 2015-2017

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim en økning i netto fordringer fra 2016 til 2017.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt 2015-2017

I 2017 hadde Trondheim netto fordringer på -5900 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 gikk netto fordringer i Trondheim opp med omlag 390 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er resultatet av at fordringene økte med om lag 470 mill. kroner og at gjelden økte med om lag 80 mill. kr.

Trondheim hadde høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +15 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +19 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -4 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.

Noter

Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.