Publisert: 06.09.2018

Nærmere om Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2017 er Tromsø havn KF, K-sekretariatet IKS (27,88 prosent)[1], Komrev Nord IKS (24,84 prosent) og Aurora kino IKS (64,4 prosent). 

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Trondheim.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom  ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figuren under viser vi hvordan Tromsø kommunes inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter i 2017 mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene 67,4 prosent. Dette var litt lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 68,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi ser også at Tromsø har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Tromsø sto for 3,6 pst av de samlede inntektene og 9,0 prosent av skatteinntektene i 2017. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 27,5 prosent av Tromsøs inntekter i 2017, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Tromsø hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2016 og 2017. Veksten i 2017 utgjorde 4,1 pst for Tromsø og 3,7 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Tromsø en vekst på 12,8prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,4 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter 2015-2017

Vi ser at Tromsø hadde en vekst i skatteinntektene på inntekt og formue på 6,5 prosent fra 2016 til 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 2,7 prosent. Skatteinntektene inkludert eiendomsskatt økte med 6,0 prosent i Tromsø og med 2,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.  Tromsø fikk en vekst i rammetilskuddet på 1,3 prosent, noe som var klart svakere enn de øvrige ASSS-kommunene.  Veksten i Tromsøs rammetilskudd ble både i 2016 og 2017 påvirket av at tilskuddet fra skatteutjevningen gikk ned.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Tromsø hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,1 prosent fra 2016 til 2017 og 8,4 prosent fra 2015 til 2016. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, blir veksten i 2017 redusert til 1,7 prosent. Etter at vi også har korrigert for befolkningsveksten, blir veksten i frie inntekter redusert til 0,1 prosent.    

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn noe svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter 2015-2017

I 2017 hadde Tromsø sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag like sterk vekst i begge. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst på nær 3 prosent i 2016 og om lag 2 ½ prosent i 2017. Tromsø hadde sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og litt svakere i 2017. Årsverksveksten i Tromsø var om lag den samme som i kommunene i resten av landet disse to årene.   

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst ved å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten. Hvis man i tillegg korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Tromsø økte med om lag 2½ prosent fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Tromsø lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, og at brutto driftsresultat gikk sterkere ned i Tromsø enn i de øvrige ASSs-kommunene fra 2016 til 2017.

Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat utgjorde 7,8 prosent i 2017 og at dette var 1,5 prosentenheter lavere enn i 2016. I Tromsø har dermed driftsutgiftene økt sterkere enn driftsinntektene fra 2016 til 2017.  Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 5,5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 4,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,3 prosent i Tromsø og 5,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017. Tromsøs netto finansutgifter økte fra 2016 til 2017 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang.  

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at økningen i Tromsøs netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017, skyldes reduserte renteinntekter, redusert utbytte og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av økte inntekter fra utbytte o finansielle gevinster og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat (fig. 8) og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter (fig. 9).

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Tromsø hadde netto driftsresultat tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2017. Dette var betydelig lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og også lavere enn i kommunene i resten av landet.

I Tromsø bidro både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter til at netto driftsresultat gikk ned fra 2016 til 2017. I de øvrige ASSS-kommunene var netto driftsresultat i 2017 på samme nivå som i 2016, noe som skyldtes at reduksjonen i netto finansutgifter veide opp for reduksjonen i brutto driftsresultat.

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Tromsø hadde et handlingsrom på 0,7 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet ble redusert med 1,6 prosentenheter i forhold til 2016. Reduksjonen av handlingsrommet kan i sin helhet forklares med redusert netto driftsresultat.     

Figuren over viser at også de øvrige ASSS-kommunene fikk redusert sitt handlingsrom fra 2016 til 2017, men at reduksjonen var mindre her enn i Tromsø. Kommunene i resten av landet fikk også redusert sitt handlingsrom, men hadde i 2017 likevel større handlingsrom enn Tromsø.

Når Tromsø hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 kan det i sin helhet forklares med lavere netto driftsresultat.   Reduksjonen av handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene på 0,4 prosentenheter fra 2016 til 2017 var i hovedsak et resultat av økt netto avsetning til bundne fond.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2015 til 2017.

Vi ser at Tromsø hadde klart høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2017. Fra 2016 til 2017 gikk Tromsøs investeringsutgifter i forhold til inntektene opp med 7,5 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,4 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 30 prosent av investeringsutgiftene i Tromsø til boligformål og om lag 20 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Tromsø klart høyere andel investeringer i bolig, samferdsel og kultur, og noe lavere andeler til helse/omsorg og næring.

I 2017 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning innenfor kultur og bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor samferdsel at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at Tromsø hadde betydelig lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og at finansieringsbehovet gikk ned både i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2017, skyldtes det at Tromsø hadde høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat, mens høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning.

Finansieringsbehov

Tromsøs finansieringsbehov økte fra 2016 til 2017, noe som kan forklares med økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat, mens økte investeringsinntekter og redusert negativt premieavvik trakk i motsatt retning.   

Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og økt positivt premieavvik. Økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån

Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 17,5 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde overskudd før lån på 1,7 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent. Forskjellen mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 kan i hovedsak forklares med at Tromsø hadde høyere netto investeringsutgifter.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Tromsø hadde netto bruk av lån på 22,9 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  Netto bruk av lån økte i Tromsø mens det gikk noe ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler

Vi ser at Tromsø hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i 2017, mens kommunen året før hadde netto bruk av midler på 0,9 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,6 prosent av driftsinntektene i 2017.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle årene i perioden 2015-2017. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Tromsø en nedgang i netto fordringer fra 2016 til 2017.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.

Fordringer og gjeld

I 2017 hadde Tromsø netto fordringer på -6400 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 gikk netto fordringer i Tromsø ned med omlag -1100 mill. kroner.  Nedgangen i netto fordringer er i hovedsak et resultat av at gjelden økte med nær 1100 mill. kroner.

Tromsø hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på -59 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -21 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -38 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.

Noter

Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.