Publisert: 03.09.2018

Hva er en produksjonsindeks?

En produksjonsindeks er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer og sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper.

Produksjonsindeks grunnskole

Tabell 1. Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 1 viser Tromsøs score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 3,5 prosent over ASSS-snittet. Motsatt scoret Tromsø lavest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,2 prosent under ASSS-snittet.

Tabell 2 viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2016 til 2017. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 2,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,7 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren antall elever og nasjonale prøver 5. trinn mest opp med 10,3 prosent, hvorav sterkere resultater bidro med 10,4 prosent. Indikatoren antall elever og nasjonale prøver 8. trinn gikk mest ned med 2,4 prosent, hvorav svakere resultater bidro med -2,4 prosent.

Tabell 2. Prosentvis endring i produksjon grunnskole fra 2016 til 2017

Produksjonsindeks barnehage

Tabell 3. Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 2 viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 9,5 prosent over ASSS-snittet.  Tromsø scoret lavest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 2,7 prosent under ASSS-snittet.

Tabell 4 viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2016 til 2017. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,5 prosent.

I Tromsø gikk alle indikatorene innenfor barnehager opp fra 2016 til 2017.  Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest opp med 3,5 prosent.

Tabell 4. Endring i produksjon barnehager fra 2016 til 2017

Produksjonsindeks barnevern

Tabell 5. Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 3 viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 8,6 prosent under ASSS-snittet og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet lå 6,4 prosent under. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 2,6 prosent over ASSS-snittet.

Tabell 6 viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2016 til 2017. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø oppmed 2,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,6 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder og indikatoren Barn omfattet av barnevernsundersøkelse mest opp med henholdsvis 25,8 og 23,1 prosent. Motsatt gikk indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan mest ned med 19,2 prosent og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 13,6 prosent.

Tabell 6. Endring i produksjon barnevern fra 2016 til 2017

Produksjonsindeks kommunehelse

Tabell 7. Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 4 viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse 9,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren gravide som har møtt til svangerskapskontroll som lå 24,7 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 24,4 prosent over. Tromsø hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 4,7 prosent under ASSS-snittet og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst lå 2,3 prosent under.

Tabell 8 viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2016 til 2017. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,2 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren gravide som har møtt til svangerskapskontroll mest opp med 30,1 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 8,1 prosent. Motsatt gikk indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst ned med 12,1 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder gikk ned med 6,3 prosent.

Tabell 8. Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2016 til 2017

Produksjonsindeks pleie og omsorg

Tabell 9. Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 5 viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 29,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 159,9 prosent over ASSS-snittet. I tillegg lå indikatoren timer helsetjenester i hjemmet 114,8 prosent over ASSS-snittet og legetimer per beboer lå 94,8 prosent over. Tromsø hadde lavest score på indikatoren tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 37,7 prosent under ASSS-snittet og indikatoren langtidsopphold i institusjon lå 11,2 prosent under.  

Tabell 10 viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2016 til 2017. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 5,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,3 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren fysioterapeuttimer mest opp med 72,5 prosent og indikatoren legetimer gikk opp med 59,5 prosent. Motsatt gikk indikatoren tidsbegrenset opphold i institusjon ned med 26,5 prosent og indikatoren timer støttekontakt gikk ned med 23,3 prosent.

Tabell 10. Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2016 til 2017

Produksjonsindeks sosiale tjenester

Tabell 11. Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av disse indikatorene

Figur 6 viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester.

I 2017 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 17,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 58,4 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt få sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. I tillegg lå indikatoren mottakere av sosialhjelpsmottakere 25 år og over 46,1 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 28,1 prosent under ASSS-snittet. I tillegg lå indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år 46,5 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere under 25 år.

Dokumentasjon og mer informasjon

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017