Publisert: 06.09.2018

Grunnlaget for tallene som refereres her er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi 2015-2017 kan leses ut av figur og tabell.

Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2015-2017

Korte definisjoner

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

* Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

* Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte

* Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap

* Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån

* Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag

* Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter

* Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Tromsø de siste tre årene.

I Tromsø gikk brutto driftsresultat ned fra 2016 til 2017, et resultat av at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Netto driftsresultat utgjorde 88 mill. kr eller 1,5 prosent av driftsinntektene i 2017, mens det utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene i 2016. Reduksjonen i netto driftsresultat fra 2016 til 2017 kom som resultat av redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2017 hadde Tromsø et underskudd før lån på 1046 mill. kroner eller 17,5 prosent av driftsinntektene. Året før hadde Tromsø et underskudd før lån på 9,8 prosent av driftsinntektene Endringen fra 2016 til 2017 skyldes økte netto investeringsutgifter, redusert brutto driftsresultat og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Hovedtall drift og investering

Figuren og tabellen fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2017 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 54 mill. kroner. De to foregående årene bidro premieavviket til å øke finansieringsbehovet med 100 mill. kr i 2016 og 13 mill. kr i 2015.

Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) 2015-2017

I kapittel 3.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Figuren under viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling enn de øvrige ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene 2017.  Figuren viser også at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017. I 2017 var Tromsøs brutto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Figuren viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Samlet bidro dette til at Tromsø fikk et netto driftsresultat som var 3,9 prosentenheter eller 235 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017.

Tromsø hadde klart høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, og netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017. Tromsøs netto investeringsutgifter i 2017 var 16,1 prosentenheter eller om lag  965 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Tromsø hadde betydelig større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Dette var i hovedsak et resultat av høyere netto investeringsutgifter, men også lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter bidro til dette.  Avviket mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene på 19,2 prosentenheter utgjorde om lag 1150 mill. kroner.  

Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2017 som var om lag 75 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 105 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2015 var om lag 40 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren.