Publisert: 16.09.2018

Ressursbruk

I det følgende ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov for Stavanger korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Stavanger 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 50 mill. kroner (0,6 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsresultat, netto driftsutgifter innenfor inntektssystemetog på netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger ned med om lag 1 600 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 1 060 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet gikk ned med henholdsvis 750 og 430 kroner per innbygger. Motsatt gikk utgifter til administrasjon opp med om lag 300 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet og netto driftsresultat gikk opp med om lag 190 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 47 890 kroner per innbygger i 2017. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 789 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 105 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og sosialtjeneste gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, barnehager og barnevern.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 130 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor grunnskole og sosialtjeneste. Samtidig var det en økning i utgifter til barnevern og administrasjon.   

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Stavangers utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,6 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern og pleie og omsorg som lå høyest med henholdsvis 13,2 og 12,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til grunnskole og sosialtjeneste henholdsvis 10,7 og 7,9 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Stavangers utgifter var 449 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 60 mill. kroner eller 14,0 prosent.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og bolig. 

Fra 2016 til 2017 gikk Stavangers utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 750 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor samferdsel , ikke-kommunale ansvarsområder og bolig. 

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Stavanger anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto driftsresultat, noe som har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og lave utgifter til grunnskole. Dersom Stavanger i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 213 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 285 mill. kroner høyere.

Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg, administrasjon og barnevern har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet.

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Stavangers produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 5,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor helsetjeneste og sosialtjeneste med henholdsvis 4,9 og 4,1 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Stavanger 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,6 prosent høyereenn ASSS-snittet.

Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole og sosialtjeneste med henholdsvis 9,5 og 8,1 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 10,9 prosent under ASSS-snittet. I tillegg var effektiviteten innenfor pleie og omsorg var 6,9 prosent lavere enn ASSS-snittet og effektiviteten innenfor helsetjeneste var 5,7 prosent lavere.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 2,1 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2016 til 2017

Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk ned med 0,3 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 10,5 prosent og pleie og omsorg med 1,8 prosent. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjeneste og grunnskole med henholdsvis 4,0 og 3,4 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger gikk ned med 0,5 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 1,4 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,1 prosent innenfor barnehager. Det var særlig innenfor barnevern at produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet. Produksjonen økte i forhold til utgiftsbehovet innenfor helsetjeneste, grunnskole og barnehager.

Mens produksjonen i Stavanger gikk ned med 0,3 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 0,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern med 19,4 prosent. Effektiviteten gikk også ned med 2,9 prosent innenfor pleie og omsorg og 2,7 prosent innenfor helsetjeneste. Motsatt gikk effektiviteten opp med 5,0 prosent innenfor grunnskole.

Noter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er da hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.