Publisert: 06.09.2018

Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2017 er Kristiansand havn KF, Kristiansand boligselskap KF, Tronstadvann interk vann IKS[1] (85 prosent), Interkomm arkiv i Vest-Agder IKS (12,64 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Agder Kommunerevisjon IKS (40 prosent), Agder og Telemark kontrollutvalg IKS (8,1 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest-Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent), Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent), Konsesjonskraft IKS (0,07 prosent) og Knutepunkt Sørlandet (100 prosent). 

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

Figuren under viser vi hvordan Kristiansands inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter i 2017 mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene 65,6 prosent. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi ser også at Kristiansand har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men noe høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatt utgjorde 3,7 prosent av Kristiansands frie inntekter og 10,4 prosent av de samlede inntektene i 2017. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 29,5 prosent av Kristiansands inntekter i 2017, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Kristiansand hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men sterkere vekst i 2017. Veksten i 2017 utgjorde 4,5 pst for Kristiansand og 3,6 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Kristiansand en vekst på 11,2prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,5 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter

Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,3 prosent fra 2016 til 2017, og dette var svakere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten var tilnærmet stabil i Kristiansand, slik at samlede skatteinntekter økte med 2,1 prosent. Kristiansand hadde en økning i rammetilskuddet på 7,7 prosent, det vil si klart sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  Veksten i rammetilskuddet ble trukket opp av høyere skatteutjevning i 2017 enn i 2016.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.

Kristiansand hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,5 prosent fra 2016 til 2017 og 6,5 prosent fra 2015 til 2016. Veksten i 2017 blir redusert til 2,1 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2017 redusert til 1,1 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn noe sterkere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2015-2017


I 2017 hadde Kristiansand svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde, i likhet med Kristiansand,  svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 5 prosent i 2016. Når vi ser på veksten fra 2015 til 2017 under ett, hadde Kristiansand klart sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Kristiansand økte med om lag 5½ prosent fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Kristiansand hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, mens det var høyere de to foregående årene.

Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat utgjorde 8,3 prosent i 2017 og at dette var lavere enn i 2016.

I Kristiansand har dermed driftsutgiftene økt sterkere enn driftsinntektene fra 2016 til 2017.  Kristiansand hadde en økning i driftsinntektene på 5,0 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 4,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,0 prosent i Kristiansand og 5,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren viser at Kristiansands netto finansutgifter utgjorde 4,9 prosent av driftsinntektene i 2017, og at Kristiansand dermed hadde  høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Kristiansand hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at reduserte renteutgifter var den viktigste forklaringen på reduksjonen av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017 i Kristiansand. Også reduserte avdragsutgifter, reduserte finansielle tap og økte finansielle gevinster bidro positivt, mens reduserte utbytteinntekter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av reduserte renteutgifter, økte finansielle gevinster og økt utbytte, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet er reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene i 2017. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene men omtrent det samme som i kommunene i resten av landet.

Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat i 2017 enn året før, mens de øvrige ASSS-kommunene kom ut med samme netto driftsresultat begge årene.  Reduksjonen i netto driftsresultat i Kristiansand er et resultat av redusert brutto driftsresultat, mens reduserte netto finansutgifter bidro til å trekke noe opp. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen av netto finansutgifter like sterk som reduksjonen i brutto driftsresultat, slik at netto driftsresultat ikke endret seg.

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom

Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 1,3 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet ble redusert med 1,7 prosentenheter i forhold til 2016. Endringen i forhold til 2016 kan forklares med redusert netto driftsresultat og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger.   

Figuren over viser at Kristiansand hadde et handlingsrom tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, og omtrent det samme som kommunene i resten av landet. Når Kristiansand hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 skyldes det i hovedsak at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, men også bundne fond og forholdet mellom avdrag og avskrivninger bidro negativt for Kristiansand.

Reduksjonen av handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene på 0,4 prosentenheter var et resultat av økt netto avsetning til bundne fond og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2015 til 2017.

Vi ser at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2015-2017. Fra 2016 til 2017 gikk Kristiansands investeringsutgifter i forhold til inntektene ned med 0,7 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 30 prosent av investeringsutgiftene i Kristiansand til VAR og om lag 17 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand en relativt høy andel investeringer i VAR og en lav andel til grunnskole.

I 2017 hadde Kristiansand beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor næring. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor samferdsel at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand økte fra 2016 til 2017 og at Kristiansand hadde litt høyere finansieringsbehov i 2017 enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde høyere finansieringsbehov enn ASSS-kommunene alle tre årene.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var noe høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2017, skyldtes det at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, lavere investeringsinntekter og negativt premieavvik. I motsatt retning trakk det at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene.

Kristiansands finansieringsbehov økte fra 2016 til 2017. Det er et resultat av redusert netto driftsresultat og økt negativt premieavvik. Reduserte investeringsutgifter og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.  

I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og økt positivt premieavvik. Økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån

Vi ser at Kristiansand hadde et overskudd før lån tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde overskudd før lån på 0,3 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent. Forskjellen mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 kan i sin helhet forklares med at Kristiansand hadde lavere netto investeringsutgifter.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Kristiansand hadde netto bruk av lån på 6,1 prosent av driftsinntektene i 2017, noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,5 prosent av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde høyere netto bruk av lån enn ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017.  Netto bruk av lån gikk ned i Kristiansand mens det økte noe i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler

Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene i 2017, en reduksjon fra 4,3 prosent i 2016. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,4 prosent av driftsinntektene i 2017, en økning i forhold til 2016.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden 2015-2017. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand en økning i netto fordringer fra 2016 til 2017

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent

I 2017 hadde Kristiansand netto fordringer på -4900 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 økte netto fordringer i Kristiansand med om lag 220 mill. kroner.  Det skyldtes i all hovedsak økning av fordringene.

Kristiansand hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på -16 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -11 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -5 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.

Noter

Fordringene består av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.