Publisert: 06.09.2018

Grunnlag

Grunnlaget for tallene som refereres her er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi 2015-2017 kan leses ut av figur og tabell.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

  • Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
  • Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
  • Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
  • Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
  • Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
  • Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
    • Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Kristiansand de siste tre årene.

Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned fra 2016 til 2017, et resultat av at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Netto driftsresultat utgjorde 254 mill. kroner eller 3,4 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var 1,5 prosentenheter lavere enn året før. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2016 til 2017 kom som resultat av redusert brutto driftsresultat og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2017 hadde Kristiansand et overskudd før lån på 98 mill. kroner eller 1,3 prosent av driftsinntektene, en reduksjon fra 1,4 prosent i 2016. Endringen i overskudd før lån kan forklares med redusert brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, som nesten ble oppveid av lavere renteutgifter og lavere netto investeringsutgifter.   

Hovedtall drift og investering

Figuren og tabellen fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2017 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 28 mill. kroner. Premieavviket ga økt finansieringsbehov også de to foregående årene, med 12 mill. kr i 2016 og 32 mill. kr i 2015.

Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) 2015-2017

I forrige kapittel så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Figuren under viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren viser at Kristiansand hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, mens det var motsatt de to foregående årene. Figuren viser også at Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017. I 2017 var Kristiansands brutto driftsresultat 0,3 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Figuren over viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Kristiansand hadde også høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene dette året. Alt dette bidro til at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017.Kristiansands netto driftsresultat var 1,8 prosentenheter eller om lag 135 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Kristiansand hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, og netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017. Kristiansands netto investeringsutgifter i 2017 var 2,5 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Kristiansand hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017, men forskjellen er blitt gradvis redusert. Når Kristiansand hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, kan det i sin helhet forklares med lavere netto investeringsutgifter. Kristiansands overskudd før lån var 1,0 prosentenheter eller om lag 75 mill. kr høyere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2017 som var om lag 55 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 10 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2015 var om lag 65 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren.

Kristiansand hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, men sterkere vekst i 2017. Veksten i 2017 utgjorde 4,5 pst for Kristiansand og 3,6 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Kristiansand en vekst på 11,2prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,5 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter