Publisert: 16.09.2018

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Fredrikstad har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Fredrikstad anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Fredrikstad har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Fredrikstad 2 935 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 236 mill. kroner (-4,1 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Fredrikstad lavest på netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto driftsresultat og på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Fredrikstad over landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag og utgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Fredrikstad ned med om lag 410 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet ned med henholdsvis 340 og 330 kroner sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk utgifter til administrasjon opp med 330 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag 49 530 kroner per innbygger i 2017. Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 669 kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 54 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole, barnehager, helsetjeneste og sosialtjeneste gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, administrasjon og barnevern.

Fredrikstads utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet var om lag uendret fra 2016 til 2017 sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Samtidig var det en økning i utgifter til administrasjon og pleie og omsorg som hadde sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til grunnskole, barnehager og helsetjeneste.   

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Fredrikstads utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til helsetjeneste som lå lavest med 12,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til grunnskole, sosialtjeneste og barnehager 5-6 prosent lavere enn beregnet utgiftsnivå. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 4,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til barnevern og administrasjon henholdsvis 3,4 og 3,2 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Fredrikstads utgifter var 1 415 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 114 mill. kroner eller 44,3 prosent.

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og samferdsel som rekker utgiftene ned, mens Fredrikstad har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor næring. 

Fra 2016 til 2017 gikk Fredrikstads utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 340 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor VAR , ikke-kommunale ansvarsområder, samferdsel og bolig. Samtidig var det økning i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring og kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Fredrikstad anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fredrikstad skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag, noe som har sitt motstykke i relativt lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og lavt netto driftsresultat. Dersom Fredrikstad i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 133 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet vært 101 mill. kroner høyere.

Fredrikstads netto driftsutgifter til administrasjon og pleie og omsorg har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, grunnskole og barnehager.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Fredrikstads produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 7,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 7,1 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Fredrikstad 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjeneste og barnehager med henholdsvis 9,4 og 8,5 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 15,6 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 2,9 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2016 til 2017 Kommunale oppgaver

Tabellen over viser at produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 0,7 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 2,1 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 2,9 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,5 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og helsetjeneste med henholdsvis 1,7 og 1,6 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,3 prosent innenfor barnevern. Det var bare innenfor grunnskole at produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 0,7 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor pleie og omsorg og barnevern med henholdsvis 3,4 og 3,1 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 2,2 prosent innenfor grunnskole og med 1,5 prosent innenfor helsetjeneste.

 

Noter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.