Publisert: 11.09.2018

Nøkkeltall

Tabell 1. Nøkkeltall kommunehelse. Fredrikstad

Tjenesteprofil 1 

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

Tjenesteprofil 2 

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

Prioritering og behov  

Fredrikstad prioriterer kommunehelsetjenester lavere enn ASSS-kommunene i gjennomsnitt. Kommunens ressursbruk er 12 % lavere enn ASSS-snittet i 2017 og var lavere også i 2016. Netto driftsutgifter til kommunehelse er 7 % lavere enn snittet, og har sunket med 6 % fra fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Fredrikstad er lav i 2017. Den var på 0,2 %, mens snittet for ASSS-kommunene var 6,9 %. 

Fredrikstad har stram økonomi. Kommunedelplan Helse og velferd 2016 – 2027 viser imidlertid at kommunen ønsker å få til en dreining og styrking på helseområdet. En av strategiene er at helsefremmende arbeid og hverdagsmestring er grunnlaget i all tjenesteyting. Rehabilitering, hverdagsrehabilitering, opptrening og frisklivsarbeid vil naturlig måtte være satsingsområder framover som følge av dette.  

Dekningsgrader 

I Fredrikstad har årsverksinnsatsen pr. innbygger økt i treårsperioden, bare med unntak av legeårsverk. Nivået for legeårsverk er imidlertid godt over ASSS-snittet også i 2017. Kommunen har ikke ledig liste-kapasitet, men det ser ut som om kommunen har korte lister. Legesatsingen er bevisst, og kommunen har oppfordret til reduserte lister til fastleger. De prioriterer at fastlegene deltar i legevaktordning. Befolkningen i Fredrikstad har høyere sykelighet enn gjennomsnittlig.  

Årsverksinnsatsen for kommunale fysio- og ergoterapeuter har vært stabil, men lav fra 2016 til 2017. Kommunen har imidlertid satset på hverdagsrehabilitering og økt årsverksinnsatsen til ergo- og fysio-terapeut med totalt ett årsverk. Utgiften til dette er imidlertid ført på funksjon 254 i KOSTRA, og ikke 241 som inngår i tallene for kommunehelse. Denne ressursøkningen i 2017 vil derfor være synlig i tallene for pleie og omsorg. Retningslinjer på føringspraksis fra neste år vil sikre sammenlignbare tall. 

På helsestasjonen har innsatsen pr. 1000 innbygger 0-5 år økt, men økningen er mindre enn snittet for ASSS-kommunene. Det betyr at kommunen har sunket med 2 % i forhold til de andre kommunene fra 2016 til 2017. Fredrikstad har gjennomført hjemmebesøk til 83 % av familiene med nyfødte i 2017, og selv om andelen er lav, er dette en økning fra 2016. Jordmortjenesten er styrket, men det er utfordringer i postgangen med sykehuset i forhold til  fødselsmeldinger. Kommunen har høy gjennomføringsgrad på de andre undersøkelsene på helsestasjonen 0-5 år. 

I skolehelsetjenesten 6-20 år, er årsverksinnsatsen som året før, men kommunen har sunket med 7 % fra 2016 til 2017 sammenlignet med snittet for alle ASSS-kommunene. Det betyr at de andre har økt innsatsen med mer enn Fredrikstad. 100 % av elevene på 1. trinn har gjennomført helseundersøkelse. 

Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet

Ifølge PAI-registeret har sykefraværsprosenten gått opp siden i fjor, fra 7,6 % til 9,5 %, og kommunen er 7 % høyere enn snitt ASSS i 2017. ASSS-kommunene skal bruke data fra PAI-registeret. Kommunen kjenner seg ikke igjen i sykefraværsprosenten. Forskjellene på sykefraværet i Fredrikstad kompasset, som tjenestene styrer etter, og KS sitt PAI-register, er store. Det er grunnleggende forskjeller i beregningen av mulige dagsverk, som utgjør nevneren i brøken, og det er grunnleggende forskjell på hvem som er med i statistikkene; blant annet timelønnede.  

Fredrikstad har høyest forekomst av lårhalsbrudd av ASSS-kommunene, og ligger høyere enn de øvrige kommunene i Østfold. Kommunen er klar over dette og sier at befolkningen har høyere sykelighet enn gjennomsnittet og at lårhalsbrudd må sees som en parallell til det generelle utfordringsbildet. I flere år har de hatt sekundærforebyggende mestringstiltak for å forebygge fall. Tilbud gis i regi av fysio- og ergo-terapiavdelingen. Hensikten er gi kunnskapsbasert tverrfaglig tilbud til innbyggere som har falt eller er i fare for fall. 450 innbyggere har mottatt tilbudet i rapporteringsåret. Tilbudet er for lite kjent og kapasiteten er for begrenset til å kunne gi store utslag på statistikken selv om det på individnivå viser til en forebyggende helsegevinst.  

Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen var 7 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.