Publisert: 14.09.2018

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Drammen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Drammen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Drammen 4 804 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 329 mill. kroner (-8,0 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor1og utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Drammen ned med om lag 1 010 kroner per innbygger fra 2016 til 20173. Samtidig gikk netto driftsresultat opp med om lag 1 265 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og utgifter til administrasjon gikk opp med om lag 435 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 765 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 50 805 kroner per innbygger i 2017. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 5 281 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 362 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og pleie og omsorg gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor administrasjon og helsetjeneste.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Drammens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 700 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var størst økning innenfor administrasjon, helsetjeneste og grunnskole. Motsatt var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg.

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Drammens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 10,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til grunnskole som lå lavest med 18,5 prosent fulgt av sosialtjeneste som lå 18,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til helsetjeneste 13,1 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov og utgiftene til administrasjon 10,7 prosent høyere.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om korreksjoner i sektorer utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Drammens utgifter var 1 588 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 109 mill. kroner eller 49,7 prosent.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig interkommunalt, samferdsel og VAR som trekker nettoutgiftene ned, mens Drammen har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor fysisk planlegging og kultur og idrett.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 765 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var samferdsel og interkommunalt som hadde størst nedgang. Motsatt var det størst økning innenfor næring.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figur viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat, høye utgifter til administrasjon og høye netto renteutgifter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, grunnskole og pleie og omsorg. Dersom Drammen i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 123 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet vært 91 mill. kroner høyere.

I Drammen har netto driftsresultat og utgifter til administrasjon økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til pleie og omsorg.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Drammen produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern og helsetjeneste som var henholdsvis 20,4 og 4,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor sosialtjeneste som lå 5,0 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Drammen 16,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,6 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Drammen hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg med henholdsvis 45,6 og 27,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor helsetjeneste med 12,3 prosent under ASSS-snittet.  

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 14,4 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Drammen gikk ned med 0,1 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest ned innenfor pleie og omsorg og barnehager med henholdsvis 1,6 og 0,8 prosent. Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 1,9 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen gikk ned med 1,1 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var innenfor pleie og omsorg og barnehager at produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,0 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,3 prosent innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Drammen gikk ned med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 2,9 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor alle tjenesteområder unntatt grunnskole som hadde en liten økning i effektivitet. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste og pleie og omsorg med henholdsvis 9,5 og 3,8 prosent.

Noter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Drammen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.