Publisert: 06.09.2018

Nærmere om Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2017 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS[1] (49 prosent), Eikeren Vannverk IKS (2,45 prosent), Kommunenes opplæringskontor (25,1 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (40,8 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (20 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (51 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent) og Drammensregionens interkommunale havnevesen.     

 

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

 

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Først vil vi konsentrere oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figuren under viser vi hvordan Drammens inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Drammen 65,0 prosent i 2017. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi ser også at Drammen har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men en noe høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,1 prosent av driftsinntektene og 6,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 28,9 prosent av Drammens inntekter i 2017, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Drammen hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2016 og 2017. Veksten i 2017 utgjorde 5,5 pst for Drammen og 3,6 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Drammen en vekst på 14,0prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,4 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter 2015-2017

Vi ser at Drammen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,2 prosent fra 2016 til 2017, og dette var sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Drammen hadde en økning i rammetilskuddet på 5,3 prosent, det vil si at også rammetilskuddet har økt sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Drammen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 5,5 prosent fra 2016 til 2017 og 8,0 prosent fra 2015 til 2016. Veksten i 2017 blir redusert til 3,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2017 redusert til 2,7 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet

Utgifter til lønn og sosiale utgifter 2015-2017

I 2017 hadde Drammen sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde like sterk vekst i lønnsutgifter og sosiale utgifter. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst i 2017 på om lag 2 prosent hvert av de to siste årene. Når vi ser på veksten fra 2015 til 2017 under ett, hadde Drammen noe lavere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Drammen økte med om lag 3 prosent fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2015-2017.

Vi ser at Drammens brutto driftsresultat utgjorde 10,6 prosent i 2017 og dette var høyere enn i 2016.

Økningen i Drammens brutto driftsresultat fra 2016 til 2017 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 5,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på  4,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,0 prosent i Drammen og 5,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Drammens netto finansutgifter utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene i 2017, og at dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Drammen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017 i Drammen, skyldtes både reduserte renteutgifter og reduserte avdragsutgifter avdragsutgifter, mens reduserte utbytteinntekter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av reduserte renteutgifter, økte finansielle gevinster og økt utbytte, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet er reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Drammen hadde netto driftsresultat tilsvarende 5,8 prosent av driftsinntektene i 2017, og at dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde både i 2016 og 2017 lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene.

Drammen hadde høyere netto driftsresultat i 2017 enn året før, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene.  Økningen i netto driftsresultat i Drammen er et resultat av økning i brutto driftsresultat og reduksjon i netto finansutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjon av netto finansutgifter ikke stor nok til å oppveie reduksjonen i brutto driftsresultat, og netto driftsresultat gikk derfor noe ned. Det samme var tilfelle i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom

Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 3,0 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet økte med 0,6 prosentenheter i forhold til 2016. Økningen i handlingsrom kan forklares med økt netto driftsresultat, mens økt netto avsetning til bundne fond trakk i motsatt retning.   

Figuren over viser at Drammen hadde et handlingsrom tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. Når Drammen hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 skyldes det at Drammen hadde høyere netto avsetning til bundne fond og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene gikk handlingsrommet ned fra 2016 til 2017 som resultat av redusert netto driftsresultat, økt netto avsetning til bundne fond og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2015 til 2017.

Vi ser at Drammens investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2015-2017. Fra 2016 til 2017 gikk Drammens investeringsutgifter i forhold til inntektene opp med 1,7 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,8 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 26 prosent av investeringsutgiftene i Drammen til VAR og om lag 20 prosent til bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Drammen en relativt høy andel investeringer i VAR og lav andel investeringer i helse og omsorg.

I 2017 hadde Drammen beløpsmessig størst økning innenfor bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor samferdsel at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen lå på samme nivå i 2017 som i 2016, og at Drammen hadde et finansieringsbehov disse to årene som var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2017 var lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette særlig at Drammen hadde høyere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene.  De spesielt høye investeringsinntektene i 2017 har sammenheng med at inntektene på posten salg av driftsmidler og fast eiendom var om lag 550 mill. høyere i 2017 enn i 2016.

Finansieringsbehov

Drammens finansieringsbehov gikk betydelig ned fra 2016 til 2017. Det kan i sin helhet forklares med økte investeringsinntekter. I motsatt retning trakk det at investeringsutgiftene økte.  

Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og endringen fra negativt til positivt premieavvik. Økte investeringsutgifter og reduksjon i netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån

Vi ser at Drammen hadde et overskudd før lån tilsvarende 10,5 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 0,3 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent. Det er hovedsakelig de spesielt høye investeringsinntektene i Drammen som forklarer forskjellen mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2017.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Drammen hadde netto bruk av lån på -2,4 prosent av driftsinntektene i 2017. Det var kjøp av aksjer og andeler som trakk spesielt mye ned dette året. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av lån på 7,0 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var litt høyere enn i 2016. Kommunene i resten av landet hadde høyere netto bruk av lån enn ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017.   

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler

Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 4,4 prosent av driftsinntektene i 2017, en økning fra 4,2 prosent i 2016. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,3 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som også var en økning i forhold til 2016.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden 2015-2017. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Drammen en økning i netto fordringer fra 2016 til 2017.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld

Fordringer og gjeld

I 2017 hadde Drammen netto fordringer på -3500 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 økte netto fordringer i Drammen med om lag 320 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 670 mill. kroner og redusert gjeld på om lag 350 mill. kroner.

Drammen hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på -12 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +12 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere fordringer og -24 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.

Noter

Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

Ifølge Drammen kommunes årsmelding 2017 er det gjort et aksjeinnskudd i form av tingsinnskudd i Drammen Kommune Eiendomsutvikling på 552 mill. kr. Dette ble finansiert med salg av anleggsmidler for tilsvarende beløp. Disponeringen av salgsinntektene kommer ikke frem i denne tabellen.

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.