Publisert: 16.09.2018

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bergen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bergen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov for Bergen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc..

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bergen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Bergen 1 047 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 292 mill. kroner (-1,7 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Bergen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Bergen lavest på netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Bergen over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bergen ned med om lag 230 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 220 kroner per innbygger og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 180 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 190 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bergen utgjorde om lag 47 950 kroner per innbygger i 2017. Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 329 kroner lavere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 92 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bergen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor helsetjeneste, grunnskole og administrasjon gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor sosialtjeneste, pleie og omsorg og barnevern.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Bergens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 430 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg og barnehager. Motsatt var det økning innenfor administrasjon.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Bergens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til helsetjeneste som lå lavest med 15,6 prosent fulgt av administrasjon som lå 5,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til sosialtjeneste og barnevern henholdsvis 6,7 og 5,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Bergens utgifter var 741 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 207 mill. kroner eller 23,2 prosent.

Figuren over viser hvordan Bergen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig samferdsel som trekker utgiftene ned, mens Bergen har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor næring og kultur og idrett. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 220 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor VAR som gikk ned med om lag 250 kroner per innbygger og kultur og idrett som gikk ned med om lag 160 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Bergen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Bergen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat og relativt høye utgifter til pleie og omsorg. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og relativt lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Dersom Bergen i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 274 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 261 mill. kroner høyere.

Bergens netto driftsresultat har økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsutgifter til pleie og omsorg og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Bergens produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern og barnehager som var henholdsvis 13,0 og 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor pleie og omsorg som lå 11,9 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Bergen 3,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Bergen hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjeneste og barnehager med henholdsvis 3,8 og 3,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor pleie og omsorg med 10,5 prosent under ASSS-snittet. Fra og med denne rapporten bruker vi data for hjemmetjenester basert på timeforbruk gjennom året, mens vi tidligere år har brukt forbruk per 31.12. Denne omleggingen har slått ut i langt lavere score for Bergen særlig innenfor praktisk bistand. Den lave scoren kan således være påvirket av om Bergens føringspraksis avviker fra de andre ASSS-kommunene. Så langt vet vi ikke om dette er tilfelle.  

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 4,2 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Bergen gikk opp med 0,1 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjeneste og barnevern med henholdsvis 2,1 og 2,0 prosent. Produksjonene gikk ned med 0,8 prosent innenfor pleie og omsorg. Nedgangen innenfor pleie og omsorg er noe påvirket av at Bergen i 2017 har endret praksis når det gjelder føring av timeforbruk i IPLOS.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen gikk ned med 0,6 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov, men det var bare innenfor pleie og omsorg at produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,2 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,2 prosent innenfor barnevern. Innenfor barnevern økte produksjonen med 2,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Bergen gikk opp med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 0,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste med 3,4 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 1,2 prosent innenfor barnehager, som var det eneste tjenesteområdet i Bergen der effektiviteten økte.



Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bergen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.