Publisert: 16.09.2018

Nærmere om Formål og datagrunnlag

Det er foretatt en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2017 er Grieghallen IKS (50 prosent)[1], Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent), Bergen vann KF og Bergen og omland havnevesen. 

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figur 3 viser vi hvordan Bergens inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,0 prosent i 2016. Dette var noe høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi legger ellers merke til at Bergen og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Bergen sto for 3,9 prosent av inntektene og 8,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Bergen kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men en klart lavere andel enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Bergen hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2016 og 2017. Veksten i 2017 utgjorde 2,8 pst for Bergen,  4,0 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Bergen en vekst på 8,9prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 11,2 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter 2015-2017

Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 1,0 prosent fra 2016 til 2017, klart lavere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bergen hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 9,6 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 1,7 prosent. Økningen i skatteinntekter i alt var klart svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene sett under ett.  

Veksten i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 var nesten like sterk i Bergen som i de øvrige ASSS-kommunene.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Bergen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 2,8 prosent fra 2016 til 2017 og 8,9 prosent fra 2015 til 2017. Veksten i 2017 blir redusert til 0,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2017 redusert til null.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn sterkere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter 2015-2017

I 2017 hadde Bergen samme prosentvise vekst i sosiale utgifter som i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde noe sterkere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst i 2017 på om lag 3 prosent og om lag 1 prosent i 2016. Når vi ser på veksten fra 2015 til 2017 under ett, hadde Bergen svakere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Bergen økte med om lag 3 pst fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden  2015-2017, men forskjellen var liten i 2017

Vi ser at Bergens brutto driftsresultat gikk ned fra 2016 til 2017, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen i brutto driftsresultat var imidlertid svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 

Nedgangen i Bergens brutto driftsresultat fra 2016 til 2017 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Bergen hadde en økning i driftsinntektene på 3,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,2 prosent i Bergen og  6,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017. I 2017 utgjorde Bergens netto finansutgifter 3,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,6 prosent og 4,0 prosent. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene gikk Bergens netto finansutgifter ned fra 2016 til 2017.  Også kommunene i resten av landet hadde en svak nedgang i netto finansutgifter det siste året.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Bergens reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017, skyldtes økte inntekter fra utbytte og reduserte renteutgifter.  

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av økt utbytte, økte finansielle gevinster og reduserte renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet er reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat (fig. 8) og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter (fig. 9).

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Bergen hadde netto driftsresultat tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene i 2017, og at dette var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde både i 2016 og 2017 betydelig lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene.

Bergen hadde stabilt netto driftsresultat fra 2016 til 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en liten nedgang.  Bergen hadde en nedgang i brutto driftsresultat som ble oppveid av reduserte netto finansutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjon av netto finansutgifter ikke stor nok til å oppveie reduksjonen i brutto driftsresultat, og netto driftsresultat gikk derfor noe ned. Det samme var tilfelle i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom

Vi ser at Bergen hadde et handlingsrom på 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016. Fra 2016 til 2017 gikk handlingsrommet ned med 0,2 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto avsetning til bundne fond.  

Figuren over viser at Bergen hadde et handlingsrom tilsvarende 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016. De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 3,6 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,4 prosent. Når Bergen hadde noe større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 skyldes det at Bergen hadde høyere netto driftsresultat og lavere avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene, mens større netto avsetning til bundne fond trakk i motsatt retning.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til 2016.

Vi ser at Bergens investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2015-2017. Fra 2016 til 2017 økte Bergens investeringsutgifter i forhold til inntektene med 1,7 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,6 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 39 prosent av investeringsutgiftene i Bergen til grunnskole og om lag 9 prosent til næring. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en relativt høy andel investeringer i grunnskole og lav andel til bolig og VAR.

I 2017 hadde Bergen beløpsmessig størst økning innenfor næring, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor samferdsel at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen lå på samme nivå i 2017 som i 2016, og at Bergen hadde et finansieringsbehov disse to årene som var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2017 var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde lavere investeringsutgifter, høyere netto driftsresultat og høyere (positivt) premieavvik. I motsatt retning trakk det at Bergen hadde lavere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene.   

Finansieringsbehov

Bergens finansieringsbehov endret seg ikke fra 2016 til 2017. Det kan forklares med at økte investeringsutgifter ble oppveiet av økte investeringsinntekter og økt positivt premieavvik.

I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og økt premieavvik, mens økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån

Vi ser at Bergen hadde et overskudd før lån tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde overskudd før lån på 0,5 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Bergen hadde lavere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2017. Vi ser også at netto bruk av lån gikk opp i Bergen mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fra 2016 til 2017. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler

Vi ser at Bergen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 4,0 prosent av driftsinntektene i 2017, en økning fra 2,7 prosent i 2016. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,1 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som også var en økning i forhold til 2016.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 

Fordringer og gjeld

 

I 2017 hadde Bergen netto fordringer på -10300 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 økte netto fordringer i Bergen med om lag 100 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 730 mill. kroner og økt gjeld på om lag 630 mill. kroner.

Bergen hadde både lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +6 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +25 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -19 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.



Fordringene består av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Om handlingsrom: En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.