Publisert: 11.09.2018

Endret: 11.09.2018

Omsorgstjenestene i kommunene omfatter

blant annet aktivisering, omsorgsstønad, dagtilbud, avlastning, rehabilitering, institusjonsplasser av ulike typer og hjemmetjenester. I denne artikkelen tar vi for oss hvor mange timer hjemmetjeneste brukerne får. Timetallene omfatter praktisk bistand («hjemmehjelp») og helsetjenester i hjemmet («hjemmesykepleie»). Alle andre tjenester, også brukerstyrt personlig assistent (BPA), faller utenom.

I figuren under ser vi at det er Tromsø som tildeler flest timer hjemmetjeneste, mens Drammen tildeler færrest. Timene er gjennomsnittlig antall timer per bruker i uka. For de fleste av kommunene har dette tallet økt de siste årene. 

Figur 1. Antall timer hjemmetjeneste i uka. Gjennomsnitt per bruker.

Bla med < og > eller bruk rullegardinmenyen for å se tall for de enkelte kommunene.

Brukerne med størst behov får flest timer

Brukerne grupperes i tre ulike nivåer ut fra bistandsbehovet de har – noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort og omfattende bistandsbehov. For alle kommunene er det en klar sammenheng mellom bistandsbehov og antall tildelte timer – de med minst behov får færrest timer, og de med størst behov flest.

Figur 2. Antall timer hjemmetjeneste i uka etter behov. Gjennomsnitt per bruker. 2017

Brukerne med lavest bistandsbehov får omtrent samme antall timer i uka i alle kommuner, omkring 1,5 timer. De med middels behov får omkring 5-8 timer i uka. Brukerne med omfattende bistandsbehov får omkring 30 timer i uka i de fleste kommunene. Tre av kommunene peker seg ut med et høyere timeantall. Dette er Stavanger med 45 timer, Bergen med 38 timer og Tromsø med 43 timer i uka.

De yngre brukerne får flere timer enn eldre brukere

Figur 3. Antall timer hjemmetjeneste i uka etter alder. Gjennomsnitt. 2017

Bla med < og > eller bruk rullegardinmenyen for å se tall for de enkelte kommunene.

Det er noen forskjeller i hvor mange timer hjemmetjeneste brukere i samme aldersgruppe får i de ulike ASSS-kommunene. De største forskjellene er det for de yngste brukerne, i alderen 0-17 år. Her varierer antall gjennomsnittlig timer i uka fra drøyt 10 timer per bruker i Fredrikstad og Drammen, til 40 timer per uke i Bærum. Men felles for alle kommunene er at de yngre brukerne under 67 år i gjennomsnitt får flere timer enn brukerne som er 67 år og eldre.

Får brukere med samme bistandsbehov like mange timer – uavhengig av alder?

Her ser vi bare på brukerne som er registrert med omfattende bistandsbehov. Er det slik at de som har samme bistandsbehov gjennomsnittlig får like mange timer hjemmetjeneste – uavhengig av alder?

Vi starter med de yngste brukerne:

Figur 4. Antall timer hjemmetjeneste i uka til brukere med omfattende bistandsbehov, etter alder. Gjennomsnitt. 2017

Legg merke til at det mangler tall for brukerne i alderen 0-17 år med omfattende bistandsbehov for Fredrikstad og Drammen. Dette er fordi det er for få brukere til at tallene kan offentliggjøres. For disse aldersgruppene varierer antall gjennomsnittlig timer fra omkring 30 til knapt 70 timer per uke. For de fleste kommunene er det slik at brukerne i alderen 18-49 år får flest timer hjemmetjeneste.

Videre ser vi på de eldste brukerne:

Figur 5. Antall timer hjemmetjeneste i uka til brukere med omfattende bistandsbehov, etter alder. Gjennomsnitt. 2017

Blant de eldste brukerne med omfattende bistandsbehov varierer timetallet mellom 7 og 25 timer per uke, altså vesentlig lavere enn de yngste brukerne. I alle ASSS-kommunene er det de yngste eldre (67-79 år) som får flest timer. Tromsø skiller seg ut med å gi flest timer til sine brukere over 90 år med omfattende bistandsbehov. Tilsvarende analyser for brukerne med middels og noe/avgrenset behov, viser at forskjellene mellom yngre og eldre brukere er mye mindre her.

Hva kan være årsakene til forskjellene mellom yngre og eldre brukere?

Her har vi bare sett på timer til hjemmetjenester, og vi har derfor ikke et helhetlig bilde av tjenestene i de ulike kommunene.

Det er ulike årsaker til at brukere med tunge behov bor hjemme. Det kan være mangel på en egnet institusjonsplass, men det kan også være et ønske fra brukeren å bo hjemme for å kunne delta i dagliglivet med egen familie og eget nettverk. Da er helheten i tjenestetilbudet viktig for at den som bor hjemme føler seg trygg.

Kommunene har en rekke andre supplerende tjenester som dagtilbud, aktivitetstilbud, omsorgsstønad mv. I tillegg benyttes korttids- avlastnings- og rehabiliteringsplasser i institusjon som mellomstasjon etter utskrivning fra sykehus. Også ulike avlastningstjenester, støttekontakt og brukerstyrt personlig assistent (BPA) bidrar til et variert tjenestetilbud. Forskjellen mellom aldersgruppene kan være mindre dersom man ser på det komplette tjenestetilbudet til brukerne.

Kilde: Tallene er hentet fra ssb.no, tabell 09933 «Gjennomsnittleg tal på timar i veka til heimesjukepleie og praktisk bistand, etter region, statistikkvariabel og år», publisert 15. juni 2018