Publisert: 13.09.2018

Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde klart høyere utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 20,1 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 46,7 og 36,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 15,5 og 15,2 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet en svak nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo, Fredrikstad og Drammen som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 2016 til 2017, mens Stavanger og Sandnes hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning.

Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Oslo og lavest i Drammen og Sandnes.

I 2017 var Oslos netto driftsutgifter til sosialtjeneste 452 kroner (8,8 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 877 kroner (18,2 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2017 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 154 kroner (4,1 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som varhøyere enn beregnet utgiftsbehov og fem ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste ned med om lag 20 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Stavanger og Trondheim, mens Bergen og Oslo var de eneste ASSS-kommunene med økning.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosialtjeneste på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosialtjeneste enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figuren lenger opp. Forskjellen er at figuren viser avvikene på indeksform, mens figuren lenger opp viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert sosialtjeneste og vice versa. Figuren under viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figuren under enn i figuren lenger opp og vice versa.

Figuren under viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjeneste i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2017 var det Oslo, Kristiansand og Bergen som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Drammen og Stavanger.

I 2017 brukte ASSS-kommunene samlet sett 158 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 105 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av sosialtjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter (gjelder 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp) og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren viser at i 2017 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Tromsø og lavest i Kristiansand. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 17,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 13,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Den viser videre at i 2017 var det Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 45,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 5,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var hele 34,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Kristiansand var 12,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 13,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,8 prosent høyere enn ASSS-snittet.  



Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017