Publisert: 13.09.2018

Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,2 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 20,6 og 19,1 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 10,8 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet en liten økning i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Bergen som hadde størst økning i utgiftsbehovet per innbygger fra 2016 til 2017, mens Trondheim, Sandnes og Kristiansand hadde størst nedgang. Fra 2016 til 2017 hadde seks ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang.

Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen og Sandnes og høyest i Tromsø og Stavanger.

Drammens netto driftsutgifter til barnehager var 597 kroner (7,4 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var 458 kroner (5,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2017 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 107 kroner (1,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og tree ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 50 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Bergen og Fredrikstad, mens Bærum og Drammen hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnehager på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehager enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren over viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figuren lenger opp. Forskjellen er at figuren over viser avvikene på indeksform, mens figuren lenger opp viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert barnehager og vice versa. Figuren under viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figuren under enn i figuren lenger opp og vice versa.

Figuren under viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2017 var det Stavanger som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum og Oslo.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2017 om lag 100 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fire av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mer.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 105 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av barnevern sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2017 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Trondheim, og lavest i Bærum og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Vi ser videre at i 2017 var det Sandnes og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo og Bærum hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 11,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 1,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,7 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2016 til 2017

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2016 til 2017. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2016-2017

Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,5 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest ned i Tromsø med 1,3 prosent. Produksjonen gikk mest ned i Drammen med 0,8 prosent.

Fra 2016 til 2017 gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager i ASSS-kommunene opp med 0,4 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Tromsø med henholdsvis 1,4 prosent. Utgiftsbehovet gikk mest ned i Stavanger med 1,1 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 0,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Kristiansand at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 1,3 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Fredrikstad og Bærum med henholdsvis 1,5 og 1,4 prosent.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,5 prosent gikk brutto driftsutgifter opp med 1,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,0 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Bærum og Drammen med henholdsvis 5,4 og 3,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Bergen med 1,2 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2016 til 2017, mens to kommuner hadde økning. 



Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017