Publisert: 24.08.2018

Rett til spesialundervisning

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning.

Økende forskjell i spesialundervisning

Tall viser at forskjellen i antall elever som mottar spesialundervisning i ASSS-kommunene blir stadig større. Det er flere forklaringer på variasjonene, noen enkle og andre mer kompliserte. Skillet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring kan være utydelig, og en forklaring på forskjellene mellom kommunene, kan være ulike måter å definere spesialundervisning på. Det som er tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring i en kommune, kan defineres som spesialundervisning i en annen. 

Gjelder både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB/KOSTRA

Ressursfordelingsmodellen blir pekt på som en annen mulig forklaring, fordi denne i seg selv kan virke ressursdrivende. Mer spesialpedagogisk oppfølging i barnehagen oppgis også som en mulig årsak, fordi den også kan gi konsekvenser for ressursbruk til spesialundervisning på de laveste trinnene.

Tidlig innsats

Tidlig innsats har de siste årene vært et satsningsområde i grunnskolen. Hensikten med satsingen har blant annet vært at flere elever skal få sin opplæring innenfor ordinær undervisning i stedet for spesialundervisning. Likevel kan vi ikke se noen systematisk nedgang i andel elever med spesialundervisning på 1.-4. trinn de siste årene. Når andelen elever med spesialundervisning ikke går ned på de laveste trinnene, kan en av forklaringene være at en økende andel barn får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, jf. barnehageloven § 19 a. Når disse barnehagebarna blir skoleelever går de over til å motta spesialundervisning.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Gjelder både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB/KOSTRA

Andelen elever med spesialundervisning er lavest på 1.-4. trinn, før den øker betraktelig på 5. trinn og fortsetter å stige til elevene forlater ungdomsskolen. Hoppet i ressursbruk kan ha flere forklaringer. Det er mulig at tilpasset opplæring de fire første årene ikke har vært god nok, eller at bekymringsfulle utfordringer hos elevene først avdekkes etter at eleven har vært i skolen en tid. Det kan derfor bety at flere elever burde hatt spesialundervisning på et tidligere tidspunkt.

Gjelder både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB/KOSTRA

Spesialundervisning eller tilpasset opplæring?

En stor andel elever med spesialundervisning fører til høyere driftsutgifter på skoleområdet, men antall årstimer spesialundervisning per elev har også betydning for det totale ressursbehovet. Høy ressursbruk på spesialundervisning utfordrer muligheten for å gi god tilpasset opplæring. I ASSS-kommunene ser vi en viss samvariasjon mellom lav andel elever med spesialundervisning og høyt antall årstimer iklasserommet. Når flere elever får sin undervisning i ordinær tilpasset opplæring, vil trolig effekten av dette være at vedtak om få timer spesialundervisning går ned, og vedtakene som gjenstår vil være mer omfattende og inneholde flere timer per elev.

Gjelder både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB/KOSTRA

Drivere og dilemmaer i spesialundervisningen

Statistikken viser altså store forskjeller mellom kommunene i ASSS. Det vil være interessant å se på driverne bak den økende forskjellen mellom kommunene. Eksempler på drivere er beskrevet i rapporten Spesialundervisning - drivere og dilemma samt drøftingsopplegget til rapporten.

Lenkeblokk Icon Rapport: Spesialundervisning - drivere og dilemma Lenkeblokk Icon Drøftingsopplegg: Spesialundervisning - drivere og dilemma

Det vises også til rapporten Spesialundervisning i storbyene.

Lenkeblokk Icon Spesialundervisning i storbyene

Et interessant spørsmål er om forskjellene kan forklares med «villet politikk» for å gi alle elever et best mulig læringsutbytte?