Publisert: 10.11.2020

2019 var året der to kostbare reformer for bemanningen av barnehager trådte i kraft i Kommunenorge. Dette regnes som den største reformen av barnehagedriften i Norge siden barnehageloven kom i 1975.  ASSS-tall viser at de ti største bykommunene i landet stort sett har lyktes med å innfri de nye kravene, men storparten av regningen har de måttet ta selv.

FAKTA

  • Om pedagog- og bemanningsnormen

    Stortinget har vedtatt to nye bestemmelser, som skal føre til en bedre, og mer lik bemanning i norske barnehager:

    Bemanningsnormen skal sikre at det ikke er flere en 3 barn under tre år, for hver ansatt. For de som har passert tre, er normen 6 barn pr. ansatt.

    Pedagognormen skal sikre at antallet barnehageansatte med relevant utdanning skal være høyt nok. Her er kravet at det ikke skal være mer enn 14 barn over tre år, for hver barnehagepedagog. For de under tre år, skal det ikke være mer enn 7 barn for hver fagperson.

    For å holde oversikten i statistikken løses forskjellen på små og store barn, ved at de minste barna regnes som to. I statistikken skal altså kommunene under 6 barn pr. ansatt totalt,  og 14 barn for hver fagutdannede ansatt, for å innfri de nye kravene.

    Kravene trådte i kraft 1. august 2019. Etter det måtte de barnehagene som ikke klarte normen ha dispensasjon for å drive.

Hvordan har det gått?

Tall fra 2017, før de nye normene ble innført, viser at de ti ASSS-kommunene hadde en jobb å gjøre. I snitt var det da 6,18 barn for hver ansatte, og normen er 6, eller mindre. Allerede i 2018, året før normen kom, klarte de ti kommunene i ASSS å innfri bemanningsnormens krav med 5,88 ansatte pr barn i gjennomsnitt. I 2019, hvor kravet formelt trådte i kraft halvveis inn i året, var tallet nede 5,81 barn pr. ansatt. Alle kommuner klarte å komme under målet på 6, og private barnehager hadde en like god utvikling.

Det har imidlertid ikke gått like glatt å innfri pedagognormen. Her er det nye målet 14 barn pr. utdannet barnehagelærer. I 2017 sa statistikken at tallet var 16,4 barn i snitt for alle ti kommunene. I 2018 var samarbeidet nede i 15,3, og i fjor nærmet ASSS-kommunene seg normen med 14,4 barn pr pedagog, i gjennomsnitt.

Individuelt klarte imidlertid seks av ti kommuner også å innfri pedagognormen, men Bærum, Oslo, Sandnes, og Stavanger hadde fremdeles for få barnehagepedagoger, i forhold til antallet barnehagebarn.

Må gi dispensasjon

Sandnes kommune er den kommunen som foreløpig sliter tyngst med å innfri pedagognormen. Her hadde hver utdannede barnehagelærer ansvaret for 17,2 barn i gjennomsnitt, i 2019. Det er altså 3,2 barn pr. ansatt over normen. I 2019 måtte Sandnes kommune derfor gi 134 ansatte dispensasjon fra kompetansekravet. Så langt i 2020 har 53 fått en lignende dispensasjon.

Torill Jacobsen Kind, som er kommunaldirektør for barn og unge i Sandnes kommune, tror at det er flere årsaker til at de ennå ikke har klart å ansette nok barnehagelærere.

-Jeg skal ikke stikke under en stol at vi har hatt for mange barn pr. ansatt hos oss, på grunn av at kommunen har en anstrengt økonomi. Sandnes er den mest effektive kommunen i ASSS-samarbeidet på barnehagedrift, fordi vi må være det. I tillegg til det har arbeidsmarkedet i regionen tradisjonelt vært så godt, og det har gjort det krevende å rekruttere folk med kompetanse, og holde på barnehagepedagogene.

Sandnes kommune har, som de andre ti kommunene i ASSS, klart å innfri bemanningsnormen, men altså fremdeles lengst unna å klare pedagognormen. Men kommunaldirektøren for barn og unge i Sandnes ser lys i enden av tunellen.

-Vi merker allerede at arbeidsmarkedet i regionen har blitt mer krevende, på grunn av oljekrisa. Det har gjort det lettere å rekruttere for oss. I tillegg har vi god erfaring med å jobbe tett med Universitetet i Stavanger, for å få utdannet nok barnehageansatte.

Paradokset i Sandnes, er imidlertid at krisa i oljenæringen også har ført til fraflytting. Kommunaldirektør Torill Jacobsen Kind, forklarer at synkende barnetall har ført til at kommunen har måttet legge ned barnehager, som igjen har gitt overtallighet. For å takle dette jobber kommunen aktivt med å gi videreutdanning til ufaglærte barnehageansatte.

Lettere å ansette

I Trondheim kommune har det ikke vært like utfordrende å ansette nok barnehagelærere. Her er både bemanningsnormen, og pedagognormen innfridd.

Kommunalsjef for barnehage Ella Marie Ingdal tror litt av årsaken er at Trondheim har en god barnehageutdanning i byen.

-Hos oss har vi ikke hatt noe problem med å få ansatt nok barnehagepedagoger, verken før eller etter normen. Utdanningen ved Dronning Mauds Minde gir oss de pedagogene vi har behov for, forteller hun.

Kommunalsjefen opplyser at kommunen har jobbet målrettet med å forberede de nye ansettelsesnormene i tre år.

I følge Kommunalsjef for barnehage Ella Marie Ingdal forteller at innføringen av de nye normene så langt har totalt kostet Trondheim kommune rundt 80 millioner kroner. Kollegaen hennes i Sandnes, Torill Jacobsen Kind, opplyser at regningen der er på 48 millioner kroner.

Kun en liten del av disse merkostnadene får kommunene dekket av staten.

-Det er vanskelig å argumentere mot de nye normene. Vi trenger et minstenivå på antall voksne i barnehagene. Samtidig innebærer det også en viss begrensning i kommunens handlingsfrihet, og det er klart at det har kostet mye penger, sier kommunalsjef for barnehage i Trondheim, Ella Marie Ingdal.

Hun legger til at det fremdeles er en diskusjon hvor godt de nye normene fungerer, i praksis når lange åpningstider i barnehagene fører til at arbeidstiden til de enkelte må strekkes ut over hele dagen, slik at det ikke alltid er nok ansatte til stede til å klare kravet.

-Bemanningen må smøres ut over mange timer, og da er det slik at vi kommer under normene i løpet av en lang arbeidsdag, forklarer hun.

Kommunaldirektør for barn og unge i Sandnes, Torill Jacobsen Kind, som altså er lengst unna å klare kompetansekravet av de ti kommunene i ASSS, vet ikke sikkert når kommunen innfrir de nye kravene.
-Som sagt innfrir vi allerede bemanningsnormen hos oss. Men når det gjelder pedagognormen tørr jeg ikke love noe, innrømmer hun.

 

Tekst: Lars Erik Ertzgaard-Ringen for KS