Publisert: 18.09.2020

Endret: 10.09.2020

Fremtidig utvikling i utgiftsbehov

Prosentvis vekst

Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i august 2020.

I figur 1 nedenfor ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2026 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene samlet sett. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver.

Nærmere om beregningene

  • Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjeneste, barnevern og administrasjon.

    Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2020 og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

    Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag 402 700 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 17 700 kroner.

Figur 1 ASSS-kommunene. Merutgifter som følge av befolkningsendringer.  2020 = 1

Frem til 2026 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4,1 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Veksten i utgiftsbehov kommer innenfor pleie og omsorg der det er forventet en økning på om lag 12 ½ prosent. Innen barnehage er det ventet nedgang frem mot 2026. For grunnskole er det ventet en svak vekst fram mot 2023 før kostnadene forventes å avta. For  periden er den ventet en nedgang på  0,7 prosent i kostnadene

Figuren under viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Figur 2 Tjenestesektorene i inntektssystemet Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2026

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2025 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 4,1 prosent (0,6 prosent per år). Dette er klart sterkere vekst enn resten av landet. Trondheim og Sandnes er de av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 5½ prosent (0,8 prosent per år).

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Figur 3 Grunnskole Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2026

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2026 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag 0,7 prosent. Dette er klart mindre nedgang enn i resten av landet som kan forvente en nedgang på på over 5 prosent. Tromsø er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 6¼ prosent. Deretter følger Drammen og Kristiansand som kan også forvente nedgang på om lag 5¾ prosent. Det forventes sterkest økning i Sandnes med om lag 4 prosent og i Oslo med om lag 2 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Figur 4 Pleie og omsorg. Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2026

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2026 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 12½ prosent . Dette er noe lavere enn veksten i resten av landet. Tromsø er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 17,1 prosent og Sandnes kan forvente en vekst på om lag 16,9 prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bergeb med om lag 10½ prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Figur 5 Barnehager Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2026

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2026 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag 5 prosent. Kommunene i resten av landet kan forvente en nedgang på om lag 8 prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet sterkest nedgang i Sandnes og Stavanger med henholdsvis 9½ og 9 prosent.  

Vekst i kronebeløp

I denne artikkelen ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2026 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter helsetjenestetjenesten, sosialtjeneste og barnevern.

Figur 6 ASSS-kommunene. Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kroner

I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 790 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Av dette kan i gjennomsnitt 870 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 131 mill. kroner henføres til øvrige sektorer. Innenfor barnehage og grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 170 og 37 mill. kroner. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter innen barnehage og grunnskole.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020- kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet.

Figur 7 Kommunene i resten av landet. Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kroner

I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1 000 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 2 000 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og om lag 52 mill. kroner til øvrige sektorer. Innenfor grunnskole og barnehage er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 537 og 467 mill. kroner.

Tabellen under viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Tabell 1 Gjennomsnittlig årlig økning i merutgifter som følge av befolkningsendringer 2021-2026 Mill 2020-kroner

Frem mot 2026 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre 1 800 mill. 2020-kroner per år. Av dette kommer 790 mill. kroner i ASSS-kommunene. Det betyat ASSS-kommunene som utgjør 35,5 prosent av antall innbygger i Norge har ventes å få om lag 44,5 prosent av økte kostnader knyttet til den demografiske utviklingen. Det må ses i sammenheng med at ASSS- kommunene ikke venter å få like sterk nedgang i antall innbyggere 6-15 år som resten av landet.  

Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oversikt for 2021. 

Tabell 2 Merutgifter som følge av befolkningsendringer i 2021

Samlet sett er demografikostnadene i 2021 for ASSS-kommunene anslått til 756 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for 652 mill. kroner, grunnskole for 158 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på 208 mill. kroner.

Både for ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 2021 en utgiftsvekst 0,7 prosent, mens den for resten av landet tilsvarer 0,3 prosent.