Publisert: 16.11.2020

Endret: 16.11.2020

 

Sykefraværet i grunnskolen for de ti kommunene i ASSS-samarbeidet var i 2019 i snitt 8,46%. Tre av kommunene hadde et fravær på over 9 %. Bergen lå på 9.2 %, mens Tromsø var oppe på 9,7%, og høyest sykefraværstall av alle hadde Trondheim kommune med 9,9%. (Tallene i statistikken inkluderer ikke fravær på grunn av andre årsaker, som for eksempel sykt barn).

Underbemanning er årsaken

De tillitsvalgte i Trondheimsskolen mener innføringen av lærernormen for grunnskolen har ført til det høye sykefraværet. Fra og med skoleåret 2019-20 trådte de nye reglene i kraft. I vanlig undervisning skal det nå ikke være flere enn 15 elever pr. lærer i 1. til 4. trinn, og 20 elever pr. lærer i 5. til 7. trinn. Trondheim kommune mener selv de har innfridd normen. Det har de gjort ved å gjøre kutt blant de ansatte som ikke er omfattet av de nye reglene. Fagforeningene sier at det høye sykefraværet viser at det har kostet de ansatte dyrt. De antar at rundt 120 stillinger er har forsvunnet, og at det er naturlig at det slår ut i høyere sykefravær hos de som er igjen.

-Det at normen ikke omfatter alle yrkesgrupper i skolen er problemet her. Dette burde vært en voksennorm. Assistenter, vernepleiere, barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere, og miljøveiledere kjemper en daglig kamp, med mindre og mindre ressurser. Det er vanlig å yte over evne, og arbeide uten lønn for å hjelpe barn som trenger det. Det sier seg selv at det går ut over helsen, både fysisk og psykisk. Og det er heller ikke lett å ta ut sykemelding, når følgene av det er så håndfaste, forteller Finn Børge Dalen, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i kommunen, og organiserer mange av de ansatte som ikke blir påvirket av lærernormen i skolen.

Lederen av Utdanningsforbundet i Trondheim, som organiserer de som er omfattet av normen, Gry Camilla Tingstad ser det på samme måte. Hun mener også underbemanning blant de som ikke er omfattet av lærernormen er årsaken til at kommunen har høyest sykefravær i ASSS.
-Målet med normen var å øke kvaliteten på hverdagen for barna. Det skjer ikke i praksis Trondheim, når lærerne nå må gjøre mange av de oppgavene assistentene og miljøarbeiderne som har mistet jobben, skulle ha gjort. Voksenlaget rundt eleven er svekket, og vi er oppriktig bekymret over at vi kun driver brannslukning i skolen, i stedet for å jobbe forebyggende. Dette er i ferd med å slite ut medlemmene mine også, sier hun.

Fagforbundet og Utdanningsforbundet mener at nedbemanning er årsaken til at sykefraværet øker i Trondheim. Her Finn Børge Dalen i Fagforbundet.

 

Nye tall bekrefter

Fagforbundet og Utdanningsforbundet er altså enige om at nedbemanning er den viktigste årsaken til at sykefraværet nesten kom opp i ti prosent i 2019. Dette utgjorde til sammen 3075 årsverk i Trondheimsskolene det året. Statistikken til ASSS viser sykefraværet for alle skoleansatte samlet, men en intern oversikt fra Trondheim kommune viser et tydelig skille mellom de som er omfattet av lærernormen, og de som ikke er det. For mens de som har oppgaver som har fått styrket bemanningen, hadde et sykefravær på mellom 7,7 og 6%, var situasjonen en annen for de som normen ikke gjelder for. Assistentene i Trondheim kommune hadde et sykefravær på hele 14% i 2018. Miljøarbeidere, og miljøterapeuter 12.5%, barnevernspedagoger 12.1%, og til slutt barne- og ungdomsarbeidere 12%.

Finn Børge Dalen i Fagforbundet, som altså er hovedtillitsvalgt for mange av de som har det høyeste sykefraværet, mener dette bekrefter at de nye reglene koster medlemmene hans dyrt, og at det er her problemet i Trondheim kommune ligger.

-Vi hadde utfordringer før 2019 også. Men så kom lærernormen, og da ble situasjonen mye, mye verre. Vi har gått fra en dårlig situasjon, til en elendig situasjon. Det har rett og slett blitt vanskelig for meg å anbefale en sosialfaglig karriere i Trondheim kommune til unge, fordi det ikke finnes heltidsstillinger lenger. Stillingsbrøkene har stadig blitt mindre, og mindre, forteller han.

Gry Camilla Tingstad i Utdanningsforbundet forklarer at det alltid har vært et skille i sykefraværsstatistikken, men mener at det har blitt verre.
-Jeg er glad for at fraværet blant mine medlemmer foreløpig ikke er høyere, men er redd for at det kan komme en smell, om kommunen ikke styrker bemanningen i skolen igjen, sier hun.

Sykefraværet i Trondheimsskolen er høyest blant ansatte som ikke er omfattet av lærernormen. Kommunen jobber målrettet for å snu trenden.

Illustrasjonsfoto: H5168239, Pixabay

Jobber målrettet

Trondheim kommune bekrefter at det er gjennomført nedskjæringer i bemanningen på skolene. Men Eva Belboe, som er kommunalsjef for skole, understreker at kommunen har innfridd lærernormen totalt sett. Hun mener bemanningen er forsvarlig i dag, men innrømmer at den godt kunne vært høyere. Belboe ser også at den største utfordringen knyttet til sykefravær i Trondheim kommune ligger i høye tall hos de som ikke er omfattet av den nye lærernormen. 
-Situasjonen er ikke hyggelig, men vi jobber målrettet for å få ned fraværstallene. Det er ingen tvil om at sykefraværet blant assistenter og miljøarbeidere er alt for høyt. Dette er krevende jobber, som setter høyt krav til de ansatte, både fysisk og psykisk. Vi ønsker at disse ansatte skal vite at de er viktige for oss. Jeg vet lærerne føler at de er det, men jeg er ikke sikker på de lærernormen ikke omfatter føler det samme i dag. Det kan også være at mange føler at de ikke strekker helt til faglig. Derfor har rektorgruppen i Trondheim fokus på videreutdanning, kursing, og det å være tydelig på at alle gjør en viktig jobb, forteller kommunalsjef for skole, Eva Belboe.
Hun mener, som Fagforbundets hovedtillitsvalgte, at lærernormen for skolen burde vært en voksennorm, som omfatter alle de ansatte, ikke bare de lærerutdanning.

-Jeg tror at for eksempel en vernepleier, som ikke er omfattet av den nye normen, har kompetanse det er viktig å ta vare på i skolen, sier hun.

Normkravet i skolen har ført til høyere lærertetthet, men samtidig har andre stillinger som miljøarbeidere og assistenter blitt færre.

Illustrasjonsfoto: Stefan Meller, Pixabay

Underfinansiert

Undervisnings- og fagforbundet mener Trondheim kommune har mottatt til sammen 107 millioner kroner fra Staten, i perioden 2016-18, som skulle gått til å styrke bemanningen i skolen. Disse pengene mener de ikke er brukt til det dette, men i stedet er brukt for å løse problemer ellers i kommunen. 
Finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune stiller seg uforstående til påstanden, og opplyser at lærernormen tvert imot er underfinansiert fra Statens side. I følge han ble Trondheim kommune forespeilet 84 millioner kroner til å styrke lærertetthetøn, men de fikk til slutt langt mindre. I følge Løberg har kommunen mottatt 33 millioner statlige kroner for å oppfylle normen I tillegg til det har de selv lagt 36 millioner ekstra kroner i potten, slik at den totale summen til å styrke lærertettheten i Trondheimsskolen ble 69 millioner. Det er altså betydelig mindre enn forventet, men i følge finansdirektøren likevel nok, så lenge kommunen kan omdisponere lærerressurser mellom hovedtrinnene i skolen.

Finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune mener lærernormen er underfinansiert fra staten.

Illustrasjonsfoto: Klimkin, Pixabay

Budsjettsprekk

I 2019 brukte Trondheim kommune 35,4 millioner kroner mer enn budsjettert på skole. Det utgjør en sprekk på 2% av det totale driftsbudsjettet på 1.837 millioner kroner. Årsaken til sprekken er at særlig fem skoler i Trondheim ikke har gjennomført de nødvendige omstillingstiltakene.

Finn Børge Dalen, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim kommune mener lederne på skolene er i en umulig spagat mellom økonomiske krav, og et godt nok tilbud til skolebarna.

-Det har vært stor gjennomtrekk i rektorstillingene de siste årene, på grunn av at det er en utrolig krevende jobb å stå i. Mange velger å fokusere på å nå de økonomiske målene, mens lederne ved de fem skolene som har brukt for mye penger, i forhold til budsjettet, nok har hatt et større fokus på det å beholde en forsvarlig bemanning. De har vært modige, mener han.

Sykefraværstallene for de tre første kvartalene i 2020 tyder på at den negative trenden foreløpig ikke har snudd i Trondheimsskolen. Både for i første og tredje kvartal har sykefraværet økt, mens det i andre kvartal var en liten nedgang. Mye tyder på at skolen i Trondheim kommune samlet kan få mer enn ti prosent sykefravær i ASSS-statistikken neste år.

Tekst: Lars Erik Ertzgaard-Ringen for KS