Publisert: 18.11.2020

Endret: 18.11.2020

Statistikken til ASSS bekrefter at de er gode på å spare penger på Sørlandet. En titt i oversikten viser at Kristiansand bruker minst energi pr. kvadratmeter med kommunale bygg. Kommunen brukte i 2019 102,9 kilowattimer pr kvadratmeter kommunal eiendom. Tromsø som bruker mest av de ti kommunene, endte til sammenligning på 179,8 kilowatttimer pr. kvadratmeter.

Målrettet satsing

Førsteplassen i denne energiøkonomiseringsoversikten er ikke tilfeldig. I perioden mellom 2006 og frem til 2020 har Kristiansand kommune investert mer enn 70 millioner kroner i å spare energi i 155 kommunale bygg på til sammen 460.000 kvadratmeter. Da politikerne vedtok satsingen håpet de å spare 10 prosent, men i 2019 var energiregningen kuttet med 36,4 prosent.


-Vi som jobber med dette blir motivert av de gode resultatene våre. Det er gøy å jobbe med dette, og de som arbeider med ENØK i kommunen er utrolig engasjerte i dette, og er et fint team, forteller driftsleder Yngvar Einarsmo i Kristiansand.


Totalt mener Kristiansand kommune de har spart 158 millioner kroner på energiøkonomiseringen siden satsingen startet i 2007. Og i tillegg til at strømregningen har blitt mindre, er gevinsten god for miljøet også. Utslippet av klimagasser fra den kommunale eiendomsmassen er halvert. Statistikken viser at de har gått fra 18,1 kilo pr. kvadratmeter i 2006 til 9,2 kilo i 2019.
Men på tross av de gode tallene, er kommunen ennå ikke nådd målet. Kristiansand vil nemlig være en lavutslippskommune i 2050, noe som innebærer en reduksjon av utslippene på 80-95 prosent.

Fremdeles potensiale

Bruk av fjernvarme, montering av varmepumper, solcelleanlegg, og energibesparende ledlys er viktige verktøy i kampen for å gjøre Kristiansands totale energiregningen så liten som mulig.

Driftsleder Yngvar Einarsmo forteller at kommunen startet med tiltak i de aller største byggene for å få høyest mulig effekt i begynnelsen. Så, fra 2011, begynte kommunen også å  jobbe med energibesparende tiltak i de mindre byggene. En kommunal sentral med til sammen åtte ansatte administrerer systemet, som sørger for at det ikke sløses unødig med energi i byen. Halvparten av tiden bruker de i denne sentralen, mens de resten av tiden er ute å jobber i de forskjellige byggene. Systemet overvåker, og styrer byggene, og gjør det lettere å bruke energi kun når det trengs.
-For eksempel viser undersøkelser at et skolebygg ikke blir brukt mer enn i 19 prosent av tiden gjennom et år. Når folk er i byggene skal de ha det godt. Luftkvaliteten skal være bra, og det skal være godt og varmt. Men når byggene står tomme, kan vi skru ned både varme og ventilasjon. På den måten sparer vi mye energi, forklarer driftsleder Yngvar Einarsmo.


Han opplyser at bruk av fjernvarme, montering av varmepumper, solcelleanlegg, og energibesparende ledlys også er viktige verktøy i kampen for å gjøre den totale energiregningen så liten som mulig. Einarsmo er på tross av at de allerede har kommet langt, overbevist om at det er mulig å spare mer energi i kommunen. Nå i 2020 jobbes det spesielt med å se på energiøkonomisering av byggene i forhenværende Søgne og Sokndal kommuner, som ble en del av Kristiansand 1. januar 2020. I tillegg til det jobbes det nå med å bygge ut gamle energikrevende gatelys, med moderne ledlys.

God økonomi

Engasjerte ansatte, investeringsvilje og god teknologi ligger bak Kristianssands gode resultater.

Her ansatte ved driftssentralen i Kristiansand Kommune - Fra Venstre Leder Drift Energi Yngvar Einarsmo, Øystein Lie, Perry Netland; Tor Arne Andresen, Geir Nordstokkå, Edvin Abrahamsen, Helge Mjåland, Fagleder Arnt Gunnar Flottorp

Det koster selvsagt å modernisere kommunal eiendom på denne måten. Kristiansand kommune har brukt mye penger på energiøkonomisering de siste 13 årene. Og i 2017 ble Kristiansand, som første kommune i Norge, godkjent etter den strenge standarden ISO 50001. Til sammen har alt dette kostet rundt 70 millioner kroner. Driftsleder Yngvar Einarsmo opplyser imidlertid at gode statlige støtteordninger har ført til at kommunen selv har måttet ta en del av den regningen.


-Vi har fått ganske mye i tiltaks-, og enovastøtte fra staten. Mellom 25 og 30 millioner kroner totalt, vil jeg tro. Vi har så langt spart 158 millioner kroner, og effekten bare fortsetter. Så dette er meget god økonomi, mener driftsleder Yngvar Einarsmo.


Han gir gode råd til kommuner som vil følge Kristiansand i arbeidet med å spare energi.
-Sørg først og fremst for å ha gode tall, basert på målinger i starten, slik at kommunen vet godt hva utgangspunktet er. Så er det viktig å investere like mye i flinke folk, som god teknologi. En viktig grunn til suksessen her hos oss, er det engasjementet vi har hos de som jobber med energiøkonomisering i kommunen, slår han fast.


Tekst: Lars Erik Ertzgaard-Ringen for KS