Publisert: 14.09.2019

Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

  • Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
  • Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
  • Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
  • Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
  • Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
  • Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
  • Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Tromsø de siste tre årene.

Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

I Tromsø gikk brutto driftsresultat ned fra 7,8 prosent i 2017 til 5,5 prosent i 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Renteinntektene utgjorde samme andel av driftsinntektene i 2018 som året før, mens renteutgiftene gikk ned. Samtidig økte netto avdragsutgifter fra 2017 til 2018. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat. Netto driftsresultat utgjorde -70 mill. kroner eller -1,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens det utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Tromsø et underskudd før lån på 400 mill. kroner eller 6,5 prosent av driftsinntektene. Fra 2017 til 2018 ble underskudd før lån betydelig redusert, noe som kan forklares med reduserte netto investeringsutgifter og redusert brutto driftsresultat, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.     

Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 39 mill. kroner. Også de to foregående årene bidro premieavviket til å øke finansieringsbehovet, med 54 mill. kroner i 2017 og 100 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Tromsø) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Tromsøs hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og 2018.  Figuren viser videre at også Tromsø hadde lavere renteinntekter, like høye renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Samlet resulterte dette i at Tromsø fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 4,4 prosentenheter eller 268 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

Tromsø hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Tromsøs netto investeringsutgifter var 2,0 prosentenheter eller om lag 120 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Tromsø hadde også høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter. Avviket mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene på 5,1 prosent utgjorde om lag 310 mill. kroner.

Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 10 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 75 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 105 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Formål og datagrunnlag 2

  • Formål og datagrunnlag

    Det er foretatt en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2016 til 2018. Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå.

    De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2018 er Tromsø vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg Havn IKS (50 prosent), Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent), Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Øst 110-sentral IKS (11,2 prosent). Interkommunale selskaper (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

    Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

    Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Trondheim. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen resten av landet. Data for resten av landet viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene.

    Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

    Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328 Økonomisk oversikt drift, 12320 Økonomisk oversikt investeringer og 12177 Økonomisk oversikt balanse i statistikkbanken. Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Tromsøs inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Tromsø 68,5 prosent i 2018. Dette var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Inntektssammensetning 2018

Vi ser også at Tromsø har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Tromsø sto for 3,4 prosent av de samlede inntektene og 8,3 prosent av skatteinntektene i 2018. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 27,7 prosent av Tromsøs inntekter i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2016= 100

Tromsø hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2017 og 2018. Veksten i 2018 utgjorde 4,3 prosent for Tromsø og 3,8 prosent for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Tromsø en vekst på 8,6 prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,0 prosent fra 2017 til 2018. Dette var en klart sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, og også sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø gikk ned med 2,8 prosent, slik at samlede skatteinntekter i Tromsø økte med 5,2 prosent i 2018. Også dette var klart sterkere enn de øvrige ASSS-kommunene, som hadde en vekst i skatteinntekter i alt på 3,3 prosent.    

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på  3,2 prosent i eiendomsskatt, 3,5 prosent i skatt i alt og  3,9 prosent i samlede frie inntekter.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. Den relativt svake veksten i Tromsøs rammetilskudd er påvirket av at kommunen fikk et trekk gjennom skatteutjevningen i 2018, mens kommunen fikk et tilskudd i 2017.   

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst 2016-2018

Tromsø hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,1 prosent fra 2016 til 2017 og 4,3 prosent fra 2017 til 2018. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, reduseres veksten i 2018 til 1,2 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, blir det ingen vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018.   

Om deflatoren

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn sterkere i Tromsøenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

I 2018 hadde Tromsø sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde litt svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Kommunene i resten av landet hadde også svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Tromsø hadde en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2017 og om lag 3 prosent i 2018. I 2018 var årsverksveksten i Tromsø klart sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, og veksten var sterkest i Tromsø også når man ser veksten i perioden 2016-2018 under ett.

Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2016= 100

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018.    

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Videre ser vi at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.   Nedgangen var imidlertid sterkere i Tromsø.

Nedgangen i Tromsøs brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 2,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,2 prosent i Tromsø og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Netto finansinntekter-/utgifter 2016-2018. Pst av driftsinntekt

Figuren over viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Tromsøs netto finansutgifter økte fra 2017 til 2018 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Tromsøs netto finansutgifter 6,6 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,9 prosent og 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Finansinntekter og finansutgifter 2016-2018. Pst av inntekt

Figuren viser at økningen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Tromsø fra 2017 til 2018, skyldes økte netto avdragsutgifter og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter og økt utbytte trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter og økt utbytte trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Figuren viser at Tromsø fikk negativt netto driftsresultat i 2018, tilsvarende -1,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent og kommunene i resten av landet 2,0 prosent.

Tromsøs netto driftsresultat gikk ned med 2,6 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,2 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Tromsø i 2018, men det var reduksjonen i brutto driftsresultat som bidro mest. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fond og om kommunen har brukt av bundne fond som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Om avskrivningene

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fond og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom. 1 000 kr og prosent av driftsinntekt

Vi ser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom på 1,9 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 ble handlingsrommet redusert med 2,6 prosentenheter. Denne reduksjonen tilsvarer nedgangen i netto driftsresultat. De øvrige faktorene som påvirker handlingsrommet, trakk i hver sin retning og bidro samlet sett ikke til ytterligere endring av handlingsrommet fra 2017 til 2018.    

Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. 2016-2018

Figuren over viser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 2,4 prosent. Når Tromsøs handlingsrom var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Tromsø hadde lavere netto driftsresultat.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2016-2018

Vi ser at Tromsø hadde høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018, spesielt i 2017. Fra 2017 til 2018 gikk investeringsutgiftene i Tromsø ned med 6,4 prosentenheter målt i forhold til driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i investeringsutgiftene på 0,7 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt.

I 2018 gikk 30 prosent av investeringsutgiftene i Tromsø til kultur og 24 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Tromsø relativt høye andeler investeringer i kultur og samferdsel og lav andel i helse og omsorg.  

I 2018 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning i investeringer i kultur, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor grunnskole, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2016-2018

Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø gikk ned fra 2017 til 2018, mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser også at Tromsø hadde klart høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden 2016-2018.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Tromsø hadde lavere investeringsutgifter og høyere investeringsinntekter, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning.     

Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt 2016-2018

Tromsøs finansieringsbehov ble redusert med 10,8 prosentenheter fra 2017 til 2018. Dette kan forklares med reduserte investeringsutgifter, økte investeringsinntekter og redusert negativt premieavvik, mens redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.  

I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også alle de andre faktorene bidro til å øke finansieringsbehovet.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,5 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån tilsvarende 1,4 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent. Forskjellen mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 kan forklares med at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat, lavere netto renteinntekter og lavere netto investeringsinntekter. Det betyr at alle forklaringsfaktorene bidro til at Tromsø hadde større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Netto bruk av lån

Figuren viser at Tromsø hadde netto bruk av lån på 10,4 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var betydelig lavere enn året før. Netto bruk av lån økte fra 2017 til 2018 både i de øvrig ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Tromsø hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto bruk av midler på 0,4 prosent. For de øvrige ASSS-kommunene var det netto ingen endring av arbeidskapitalen i 2018, mens de året før hadde netto anskaffelse av midler på 3,6 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Om fordringer og gjeld

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og netto fordringer gikk ned i Tromsø fra 2017 til 2018.

Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt 2016-2018

I 2018 hadde Tromsø netto fordringer på om lag -6900 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 gikk netto fordringer ned med 430 mill. kroner.  Dette er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 600 mill. kroner og økt gjeld på om lag 1030 mill. kroner.

Tromsø hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -64 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -50 prosentenheter skyldes at Tromsø hadde høyere gjeld og -14 prosentenheter skyldes at Tromsø hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.