Publisert: 09.09.2019

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Tromsø et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2018 var utgiftsbehovet i Tromsø 10,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Tromsø har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Tromsø har relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere med høy utdanning.

Tromsø har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og sosialtjeneste. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i stor grad at Tromsø har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg har gått opp fra 76,3 prosent under landsgjennomsnittet i 2016 til 77,9 prosent under i 2018.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

 

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013-2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019=100. 

Utvikling i folketall

Tromsø forventes å få svakere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4¾ prosent, mens veksten i Tromsø er anslått til 2½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,4 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 320 personer per år.

Dette er klart lavere befolkningsvekst enn det Tromsø hadde fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,4 prosent per år, noe som tilsvarte 1 050 personer per år. I denne perioden hadde Tromsø høyere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling i folketallet i Tromsø innenfor ulike aldersgrupper

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2025. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2013 og det ventes lite endring fra 2019 til 2025. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil flate ut og gå noe ned frem mot 2025.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 24 ½ prosent frem mot 2024. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,7 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 360 personer per år frem mot 2025. Dette er om lag det samme som i årene 2013 til 20189 da antall personer 67 år og over økte med 350 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 5 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,9 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 75 personer per år frem mot 2025. I årene 2013 til 2019 gikk antall personer 6-15 år opp med 61 personer i gjennomsnitt per år.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Frem mot 2025 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Det vil fortsatt være sterk vekst i antall innbyggere 67-79 år frem mot 2025, men ikke fullt så sterk som i perioden 2013-2019. Veksten i antall innbyggere 90 år og over antas å bremse noe opp frem mot 2025. 

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 6,3 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 130 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 3,2 prosent i gjennomsnitt per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Tromsø frem mot 2024. 

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2019 = 100

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Tromsø at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 4,2 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019 Det er forventet en sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 16 prosent. Frem mot 2025 er forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole på om lag 5 prosent og innenfor barnehager er det forventet en nedgang på 0,3 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2018-2025

Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 30 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 38 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 3 mill. kroner per år, mens det er forventet nedgang i grunnskole og barnehager på henholdsvis 10 og ½ mill.  kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2019

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 30 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 30 mill. kroner, mens barnehager reduseres med 6 mill. kroner.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Tromsø har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Tromsø anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov for Tromsø korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Tromsø har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Tromsø 4 467 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 340 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Tromsø har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger har Tromsø høyest netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet og netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Tromsø under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Tromsø opp med om lag 450 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet opp med om lag 1 130 kroner per innbygger og driftsutgifter til administrasjon gikk opp med 418 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med 1 126 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Tromsø utgjorde om lag 45 600 kroner per innbygger i 2018. Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 5 660 kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 431 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Tromsø har relativt høye utgiftene innenfor pleie og omsorg, sosialtjenester og barnehager. Motsatt har Tromsø utgifter under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskole og helsetjenester.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Tromsøs utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med 1 545 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var størst økning innenfor pleie og omsorg.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent.

Samlet sett lå Tromsøs utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 12,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til pleie og omsorg som lå høyest med 35,8 prosent fulgt av sosialtjeneste som lå 14,2 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til helsetjenester 3,1 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Tromsøs ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Tromsøs utgifter var 90 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 7 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig bolig og næring som trekker nettoutgiftene opp, mens Tromsø har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor kirker, samferdsel og kultur og idrett. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 262 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var ikke-kommunale ansvarsområder, bolig og samferdsel som hadde størst nedgang. Motsatt var det oppgang innenfor VAR.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Tromsø anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Tromsø skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til pleie og omsorg og høye netto renteutgifter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsresultat og relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole. Dersom Tromsø i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 264 mill. kroner lavere og netto driftsresultat vært 250 mill. kroner høyere.

I Tromsø har netto driftsutgifter til pleie og omsorg og administrasjon økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)

I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter

Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet

Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Tromsø produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 13,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg og sosialtjeneste som var henholdsvis 27,6 og 21,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen lavest innenfor grunnskole som lå 1,9 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Tromsø 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 13,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,1 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Tromsø hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og helsetjeneste med henholdsvis 22,2 og 13,3 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor grunnskole med 6,4 prosent under ASSS-snittet.

I figuren har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 1,1 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017 til 2018

Tabellen over viser at produksjonen i Tromsø gikk opp med 2,9 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg og barnevern med henholdsvis 7,5 og 4,2 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 0,9 prosent. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 3,0 prosent og innenfor helsetjenester med 1,6 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 4,2 prosent innenfor barnevern.

Produksjonen i Tromsø gikk dermed opp med 2,0 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var innenfor barnevern at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet, mens produksjonen økte mindre enn utgiftsbehovet innenfor grunnskole og helsetjeneste.

Mens produksjonen i Tromsø gikk opp med 2,9 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 3,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 0,8 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste og grunnskole med henholdsvis 3,0 og 2,6 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp innenfor barnevern og pleie og omsorg. Norm for lærertetthet har trolig påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.