Publisert: 06.09.2019

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, men det har vært en tendens til økning de siste tre årene. I 2018 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste gikk kraftig opp fra 2016 til 2017, og gikk deretter noe ned fra 2017 til 2018. Økningen skyldes at opphopningen av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt har gått kraftig opp sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Stavanger har et relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 1 6år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2018. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Utvikling i folketall

Stavanger forventes å få en svak befolkningsnedgang frem mot 2025. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 5 prosent, mens det er anslått en nedgang i Stavanger på vel 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på om lag 0,2 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig nedgang på om lag 290 personer per år.

Dette er klart lavere utvikling enn det Stavangers hadde fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,6 prosent per år, noe som tilsvarte 808 personer per år. Også dette var klart lavere enn befolkningsveksten i de øvrige ASSS-kommunene. Det er i de siste 2-3 årene at befolkningsveksten i Stavanger har vært særlig lav.

Utvikling i folketallet i Stavanger innenfor ulike aldersgrupper

Det anslås likevel at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. Men det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil gå ned fra 2019 til 2025. Antall innbyggere 0-5 år har også gått ned fra 2013 til 2019.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21,7 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 590 personer per år frem mot 2025.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 5 prosent og antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 9 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på henholdsvis 0,8 og 1,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 80 personer per år frem mot 2025 og en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 250 personer per år.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år frem mot 2025 som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år. Dette vil gi sterkere vekst i utgiftsbehovet for pleie og omsorg.

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 3,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 156 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 66-79 år vil øke med 3,3 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,7 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Stavanger frem mot 2025. 

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Stavanger at brutto driftsutgifter vil holde seg rimelig stabile og likevel kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 11 prosent frem mot 2025 blir r motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 7 prosent og innenfor grunnskole på om lag 8 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2020-2025

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt kunne redusere brutto driftsutgifter med om lag 4 mill. kroner årlig og samtidig kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Pleie og omsorg bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehager antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 50 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3 mill. kroner innenfor grunnskole og en årlig nedgang innenfor barnehager på 19 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg. 

Tabell STA 4.3.1 viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2020

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag -23 mill. kroner. Av dette bidrar barnehager med -37 mill. kroner, mens pleie og omsorg isolert sett øker utgiftsbehovet med om lag 41 mill. kroner.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov for Stavanger korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Stavanger 1 121 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 150 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og på netto driftsresultat.

Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger opp med om lag 770 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet gikk opp med henholdsvis 469 og 281 kroner per innbygger og utgifter til administrasjon gikk opp med 324 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 430 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 50 870 kroner per innbygger i 2018. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 392 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 186 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og sosialtjeneste gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg og barnehager.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 600 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor grunnskole og administrasjon.

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent.

Samlet sett lå Stavangers utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,7 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til pleie og omsorg og administrasjon som lå høyest med henholdsvis 9,1 og 8,8 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til grunnskole og sosialtjeneste henholdsvis 7,0 og 3,9 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018. 

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Stavangers utgifter var 918 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 123 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og bolig. 

Fra 2017 til 2018 gikk Stavangers utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 470 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor VAR, bolig og næring.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Stavanger anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto driftsresultat, noe som har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og lave utgifter til grunnskole. Dersom Stavanger i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 140 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 281 mill. kroner høyere.

Stavangers netto driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet, administrasjon og grunnskole har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til pleie og omsorg, lavere netto driftsresultat og lavere utgifter til barnevern.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)

I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter

Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet

Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Stavangers produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 10,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste og helsetjenester med henholdsvis 4,9 og 4,8 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Stavanger 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og grunnskole og som var henholdsvis 9,5 og 4,5 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor pleie og omsorg med 10,2 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 4,6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017 til 2018

 Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,9 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 7,2 prosent og pleie og omsorg med 1,2 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor grunnskole med 0,8 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,3 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,6 prosent innenfor barnehager. Innenfor barnevern og barnehage gikk produksjonen opp i forhold til utgiftsbehovet. Produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet innenfor de andre tjenesteområdene.

Mens produksjonen i Stavanger gikk ned med 0,9 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 1,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor grunnskolen med 6,7 prosent. Effektiviteten gikk også ned med 4,4 prosent innenfor helsetjeneste. Motsatt gikk effektiviteten opp med 10,3 prosent innenfor barnevern. Norm for lærertetthet har trolig påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.