Publisert: 02.07.2019

Endret: 02.07.2019

Helt siden 90-tallet har ettervern vært en del av den norske barnevernlovgivningen. Først som et tilbud som skulle gis barn som hadde vært under offentlig omsorg, senere ble dette utvidet til å omfatte alle barn som har hatt hjelp fra barnevernet, frem til de er 23 år. Allikevel krever det bevisste holdninger og gode tiltak for at denne retten skal få et reelt innhold. Barnevernet i Stavanger har tatt konsekvensen av dette. Nå er 1 av 5 som får hjelp fra barnevernet over 18 år. Totalt utgjorde dette 218 ungdom i 2018.

 

Ettervern lønner seg

«Vi ser at andelen som fullfører skolegang øker og stadig flere av våre ungdommer tar høyere utdanning. Det er vi godt fornøyd med Barnevernsjef i Stavanger, Gunnar Toresen

Utgiftene vil øke

Det finnes ikke KOSTRA-tall på hvor mye ettervernet koster, men barnevernsjefen anslår at utgiftene er et sted mellom 40-50 mill kroner årlig. Dette omfatter administrative utgifter til oppfølging, fosterhjems- og institusjonskostnader og miljøoppfølging i bolig. I samfunnsregnskapet må også tas med utgifter til livsopphold og bolig, som vanligvis ytes fra NAV. I forslag til ny barnevernlov foreslås det at kommunene skal tilby ungdom ettervernstiltak frem til fylte 25 år. Det vil bety at flere ungdommer over myndighetsalder vil kunne få hjelp fra de kommunale barneverntjenestene fremover.

Ettervern lønner seg. Men viljen til å endre loven har hele tiden vært større enn viljen til å finansiere dette som reform. [...] Dette blir dermed et prioriteringsspørsmål våre folkevalgte bør ha en bevisst holdning til. Gunnar Toresen

 «Vi tror den samfunnsøkonomiske gevinsten på sikt er stor. Ettervern lønner seg. Men viljen til å endre loven har hele tiden vært større enn viljen til å finansiere dette som reform. Verken utvidelse fra 18 -20 år, seinere utvidelse til 23 eller forslaget i ny lov til 25 har vært fulgt av en kostnadskonsekvens. Dette blir dermed et prioriteringsspørsmål våre folkevalgte bør ha en bevisst holdning til.» sier Toresen.