Publisert: 14.09.2019

Hovedtrekk fra regnskapsanalysen

Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

  • Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
  • Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
  • Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
  • Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
  • Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
  • Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
  • Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Sandnes de siste tre årene.

I Sandnes gikk brutto driftsresultat ned fra 7,7 prosent i 2017 til 6,3 prosent i 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Også renteinntektene gikk ned. Samtidig gikk renteutgiftene litt ned og avdragsutgiftene litt opp. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat utgjorde 176 mill. kroner eller 3,0 prosent av driftsinntektene i 2018, og 5,1 prosent i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Sandnes et underskudd før lån på 584 mill. kroner eller 9,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et underskudd før lån på 3,0 prosent i 2017. Økningen av underskuddet før lån fra 2017 til 2018 kom i hovedsak som følge av økte netto investeringsutgifter, men også redusert brutto driftsresultat og reduserte renteinntekter bidro til dette.    

Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Sandnes et økt finansieringsbehov på 41 mill. kroner, mens premieavviket i 2017 ga et økt finansieringsbehov på 12 mill. kroner i 2017 og et redusert finansieringsbehov på 23 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Sandnes) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Sandnes er utelatt.

Neste figur viser hvordan Sandness hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og at Sandnes’ brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I 2018 var Sandnes’ brutto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

Figuren viser videre at Sandnes hadde høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle tre årene. Netto avdragsutgifter var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene alle tre årene. Samlet bidro dette til at Sandnes fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 0,1 prosentenheter eller 3 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2108, spesielt i 2016 og 2018. I 2018 var Sandnes’ netto investeringsutgifter 9,4 prosentenheter eller om lag 550 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Sandnes hadde klart større overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan i sin helhet forklares med at Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter. Avviket mellom Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene på 8,7 prosent utgjorde om lag 510 mill. kroner.

Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 13 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Sandnes’ finansieringsbehov om lag 30 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 25 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Formål og datagrunnlag 2

  • Formål og datagrunnlag

    Det er foretatt en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2016 til 2018. Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå.

    De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2018 er Sandnes parkering KF, Sandnes tomteselskap KF, Sandnes kunst- og kulturhus KF,  Sandnes havn KF, Sandnes eiendomsselskap KF, Ivar IKS (21,971 pst), Opera Rogaland IKS (50 pst), Renovasjonen IKS (50 pst), Rogaland revisjon IKS (15,9 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst), Rogaland Brann og redning IKS (24,6 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst) og Rogaland Kontrollutvalgssekretariat. Interkommunale selskaper (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

    Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

    Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

    Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Sandnes er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Sandnes ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Sandnes også har fylkeskommunale oppgaver og at Sandnes på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

    Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328 Økonomisk oversikt drift, 12320 Økonomisk oversikt investeringer og 12177 Økonomisk oversikt balanse i statistikkbanken. Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Sandnes’ inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Sandnes 68,8 prosent i 2018. Dette var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Inntektssammensetning 2018

Vi ser også at Sandnes og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 29,1 prosent av Sandnes’ inntekter i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet.

 Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2016= 100

Sandnes hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men sterkere vekst i 2018. Sandnes hadde en vekst i frie inntekter på 4,2 prosent i 2018, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene var på 3,8 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, var veksten nokså lik i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene, henholdsvis 7,5 prosent og 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,0 prosent fra 2017 til 2018. Dette var en svakere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, hvor veksten utgjorde henholdsvis 3,7 prosent og 5,5 prosent. Veksten i skatteinntekter i alt ble for de øvrige ASSS-kommunene trukket ned til 3,5 prosent ettersom det var svakere vekst i eiendomsskatt og andre skatteinntekter.   

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i Sandnes rammetilskudd er dels et resultat av at trekket i skatteutjevningen var lavere i 2018 enn i 2017. Redusert trekk gjennom skatteutjevningen forklarer 18 prosent av veksten i rammetilskuddet.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst 2016-2018

Sandnes hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,1 prosent fra 2016 til 2017 og 4,2 prosent fra 2017 til 2018. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren reduseres veksten i 2018 til 1,1 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, får vi en vekst i frie inntekter på 0,1 prosent i 2018. 

Om deflatoren

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn sterkere i Sandnesenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

I 2018 hadde Sandnes svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde noe sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Sandnes, svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Sandnes hadde en årsverksvekst på om lag 3½ prosent i 2017 og om lag 2½ prosent i 2018. Sandnes hadde sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet både i 2017 og 2018.

Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2016= 100

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018.   

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Vi ser at Sandnes’ brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.  

Nedgangen i Sandnes’ brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Sandnes hadde en økning i driftsinntektene på 4,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,2 prosent i Sandnes og 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Netto finansinntekter-/utgifter 2016-2018. Pst av driftsinntekt

Figuren over viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Sandnes’ netto finansutgifter økte fra 2017 til 2018 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Sandnes’ netto finansutgifter 3,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,2 prosent og 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Finansinntekter og finansutgifter 2016-2018. Pst av inntekt

Figuren viser at økningen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Sandnes fra 2017 til 2018, skyldes reduserte utbytteinntekter, reduserte renteinntekter og økte avdragsutgifter. Reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Figuren viser at Sandnes hadde et netto driftsresultat tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og klart høyere enn kommunene i resten av landet.  

Sandnes’ netto driftsresultat gikk ned med 2,1 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,2 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Sandnes i 2018. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Om avskrivningene

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom. 1 000 kr og prosent av driftsinntekt

Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 6,1 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 økte handlingsrommet med 1,7 prosentenheter. Dette kan forklares med økt positivt avvik mellom avdrag og avskrivninger og netto bruk av bundne fond i 2018 i motsetning til netto avsetning året før. I motsatt retning trakk det at netto driftsresultat gikk ned.    

Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. 2016-2018

Figuren over viser at Sandnes hadde et handlingsrom tilsvarende 6,1 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde et handlingsrom på 1,8 prosent. Når Sandnes’ handlingsrom var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Sandnes hadde positivt avvik mellom avdrag og avskrivninger mens dette var negativt i de øvrige ASSS-kommunene, og at Sandnes hadde høyere netto bruk av bundne fond og høyere netto driftsresultat.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2016-2018

Vi ser at Sandnes’ investeringsutgifter var langt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Også sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Sandnes høyere investeringsutgifter alle tre årene. Fra 2017 til 2018 gikk investeringsutgiftene i Sandnes ned med 1,0 prosentenheter målt i forhold til driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,2 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt.

I 2018 gikk 21 prosent av investeringsutgiftene i Sandnes til grunnskole og 18 prosent til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes relativt høye andeler av sine investeringer i administrasjon og styring og lav andel i helse og omsorg.  

I 2018 hadde Sandnes beløpsmessig størst økning i investeringer i grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor helse og omsorg, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2016-2018

Vi ser at finansieringsbehovet i Sandnes økte betydelig fra 2017 til 2018. Vi ser også at Sandnes hadde klart høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle tre årene i perioden 2016-2018.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette i hovedsak at Sandnes hadde høyere investeringsutgifter. Høyere investeringsinntekter bidro til å trekke i motsatt retning.     

Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt 2016-2018

Sandnes’ finansieringsbehov økte med 7,6 prosentenheter fra 2017 til 2018. Økningen kan forklares med reduserte investeringsinntekter, redusert netto driftsresultat og økt negativt premieavvik, mens reduserte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.     

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også endringen fra positivt til negativt premieavvik og økte investeringsutgifter bidro til å øke finansieringsbehovet. Økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 9,9 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,2 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Netto bruk av lån

Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Figuren viser at Sandnes hadde netto bruk av lån på 11,4 prosent av driftsinntektene i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser også at netto bruk av lån økte i Sandnes mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån noe opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Sandnes hadde netto bruk av midler tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 0,7 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,5 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Sandnes hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og netto fordringer gikk ned i Sandnes fra 2017 til 2018.

Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt 2016-2018

I 2018 hadde Sandnes netto fordringer på om lag -4000 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 ble netto fordringer i Sandnes redusert med om lag 770 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom reduserte fordringer på om lag 380 mill. kroner og økt gjeld på om lag 390 mill. kroner.

Sandnes hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -16 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -21 prosentenheter skyldes at Sandnes hadde høyere gjeld og +5 prosentenheter skyldes at Sandnes hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.