Publisert: 02.09.2019

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Fredrikstad et utgiftsbehov per innbygger som ligger noe under landsgjennomsnittet. I 2018 var utgiftsbehovet i Fredrikstad 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Fredrikstad har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnevern. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes at Fredrikstad har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd, uføre 18-49 år og har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Fredrikstad har et relativt lavt utgiftsbehov til barnehager og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes at Fredrikstad har relativt få innbyggere i alderen 2-5 år, innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Utvikling i folketall

Fredrikstad forventes å få noe høyere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2024 på om lag 4½ prosent, mens veksten i Fredrikstad er anslått til 6 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 800 personer per år.

Dette er samme befolkningsvekst som Fredrikstad hadde i perioden fra 2013 til 2019. I denne perioden hadde Fredrikstad noe lavere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling i folketallet i Fredrikstad innenfor ulike aldersgrupper

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. Det har vært en svak vekst i antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år fra 2012 til 2019, men denne veksten antas å bremse helt opp frem mot 2025. Det har vært en svak nedgang i antall innbyggere 0-5 år de siste årene, men det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil øke noe frem mot 2025.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 368 personer per år frem mot 2025. Dette er om lag det samme som i årene fra 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over gikk opp med 360 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 8 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 66 personer per år frem mot 2025.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Selv om den samlede veksten i aldersgruppen 67 år og over forventes å bli om lag den samme frem mot 2025 som den har vært siden 2013, så vil sammensetningen av veksten på ulike aldersgrupper endre seg. Frem mot 2025 vil de eldre aldersgruppene 80-89 år og 90 år og over vise klart sterkere vekst enn foregående år. Dette vil gi sterkere vekst i utgiftsbehovet for pleie og omsorg.

Økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått til 2,4 prosent i gjennomsnitt per år noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 250 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,6 prosent per år.

I figuren under ser vi hvordan SSB sitt MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Fredrikstad frem mot 2025. 

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2019 = 100

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 prosent (1,0 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en vekst på 13 prosent (1,9 prosent per år) og det er forventet en vekst innenfor barnehager på 5 prosent (0,6 prosent per år). Det er ikke forventet endringer innenfor grunnskole.

I neste figur har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2018-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2020-2025

Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 53 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Det er pleie og omsorg som bidrar mest til økningen i utgiftsbehov. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 41 mill. kroner per år og barnehager med 6 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2020

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Fredrikstad har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Fredrikstad anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

 

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov for Fredrikstad korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc..

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Fredrikstad har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Fredrikstad 3 381 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 275 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Fredrikstad lavest på netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto driftsresultat og på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Fredrikstad over landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag og utgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Fredrikstad ned med om lag 415 kroner per innbygger fra 2017 til 2018[3]. Samtidig gikk netto driftsresultatet ned med 685 kroner per innbygger og utgiftene til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 550 kroner sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk utgifter til administrasjon og rente og avdrag opp med henholdsvis 460 og 450 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag 52 700 kroner per innbygger i 2018. Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 309 kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 25 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole, sosialtjeneste, helsetjeneste og barnehager gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, administrasjon og barnevern.

Fredrikstads utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet har økt med 362 kroner per innbygger fra 2017 til 2018 sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Samtidig var det en økning i utgifter til administrasjon, pleie og omsorg og barnehage, mens de relativt utgiftene til grunnskole og sosialtjenester har gått ned.   

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent.

Samlet sett lå Fredrikstads utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til helsetjeneste som lå lavest med 14,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til sosialtjeneste, grunnskole, og barnehager lavere enn beregnet utgiftsnivå. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 5,9 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til administrasjon og barnevern henholdsvis 14,3 og 8,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet knappe 96 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet vel 4 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Fredrikstads utgifter var 1 969 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 160 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig samferdsel, VAR, fysisk planlegging og kultur og idrett som trekker utgiftene ned.

Fra 2017 til 2018 gikk Fredrikstads utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 550 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor samferdsel og fysisk planlegging. Samtidig var det oppgang i forhold til landsgjennomsnittet innenfor og VAR. 

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Fredrikstad anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Fredrikstad skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag, noe som har sitt motstykke i relativt lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og lavt netto driftsresultat. Dersom Fredrikstad i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 172 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet vært 145 mill. kroner høyere.

Fredrikstads netto driftsutgifter til administrasjon og pleie og omsorg har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat og lavere utgifter til sektorer utenfor inntektssystemet og til sosialtjenester.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)

I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter

Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet

Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Fredrikstads produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 2,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 14,3 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Fredrikstad 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjeneste, barnehager med henholdsvis 7,5 og 6,3 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 14,2 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 0,2 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017 til 2018

Tabellen over viser at produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 1,0 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 10,4 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor grunnskole med 2,2 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad økte med 0,2 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og barnevern med henholdsvis 1,9 og 1,5 prosent. Utgiftsbehovet avtok med 0,6 prosent innenfor barnehage og med 0,4 prosent innen grunnskole. Innenfor barnevern og barnehage økte produksjonen mer enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 1,0 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 1,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester og barnehage med henholdsvis 6,7 og 2,9 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 3,3 prosent innenfor barnevern.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.