Publisert: 05.09.2019

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Drammen et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt under landsgjennomsnittet. Samtidig har utgiftsbehovet i Drammen økt svakt sammenliknet med landsgjennomsnittet. I 2018 var utgiftsbehovet i Drammen 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Drammen har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnevern. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Drammen har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Drammen har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon og helsetjeneste. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjeneste skyldes i hovedsak at Drammen ikke har smådriftsulemper og har relativt korte reiseavstander.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Utvikling i folketall

Drammen forventes å få sterkere befolkningsvekst frem mot 2026 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4,5 prosent, mens veksten i Drammen er anslått til 6,4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 740 personer per år. Dette er om lag samme befolkningsvekst som Drammen hadde fra 2013 til 2019. Da var den årlige veksten 0,9 pst. I denne perioden hadde Drammen klart lavere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling i folketallet i Drammen innenfor ulike aldersgrupper

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2025. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 til 2019 og antas å øke noe igjen fram mot 2025. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil holde seg relativt stabilt frem mot 2025.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13,2 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 238 personer per år frem mot 2025. Dette er noe mindre enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over økte med 268 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 50 personer per år frem mot 2025. I årene 2013 til 2019 gikk antall personer 0-5 år ned med 44 personer i gjennomsnitt per år.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Frem mot 2025 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Det vil fortsatt være sterk vekst i antall innbyggere 67-79 år frem mot 2024, men ikke like sterk som i perioden 2012-2018. Veksten i antall innbyggere 90 år og over antas å flate ut frem mot 2025. 

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 3,7 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 102 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 1,7 prosent i gjennomsnitt per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Drammen frem mot 2025. 

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2019= 100

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Drammen at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 12 prosent. Frem mot 2025 er forventet en økning i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 2,8 prosent og innenfor grunnskole er det forventet en nedgang på 1 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2020-2024

Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 40 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 32 mill. kroner per år og øvrige sektorer er antatt å øke med 6 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2020

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 38,5 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 30 mill. kroner og grunnskole med 3 mill. kroner.

Merutgifter til administrasjon og øvrige sektorer som følge av befolkningsendringer kommer i tillegg til disse beregningene.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Drammen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Drammen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov for Drammen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Drammen 4 683 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 323 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og netto driftsutgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Drammen opp med om lag 150 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet gikk opp med 1 061 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Samtidig gikk netto driftsresultat ned med om lag 610 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 53 530 kroner per innbygger i 2018. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 5195 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 358 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og pleie og omsorg gjør det mulig å ha relativt høyere utgifter innenfor administrasjon og helsetjeneste.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Drammens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 90 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var størst økning innenfor barnehage og pleie og omsorg. Motsatt var det størst nedgang innenfor barnevern og sosialtjenester.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. Figuren under viser de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent.

Samlet sett lå Drammens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 9,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til sosialtjenester som lå lavest med 18,3 prosent fulgt av grunnskole som lå 16,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til helsetjenester og administrasjon henholdsvis 12,4 prosent og 5,4 prosent høyere.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Drammens utgifter var 526 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 36 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og samferdsel som trekker nettoutgiftene ned, mens Drammen har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor fysisk planlegging og interkommunalt samarbeid. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en oppgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 1 060 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var interkommunalt samarbeid og samferdsel som hadde størst økning. Motsatt var det størst nedgang innenfor kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat, høye utgifter til administrasjon og helsetjenester. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole, pleie og omsorg og sosialtjenester. Dersom Drammen i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 75 mill. kroner lavere og utgiftene til grunnskole 78 mill. kroner høyere.

I Drammen har utgifter til andre sektorer utenfor inntektssystemet økt fra 2017 til 2018 sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)

I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter

Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet

Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Drammen produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 18,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor sosialtjeneste som lå 4,5 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Drammen 13.1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Drammen hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg med henholdsvis 44,4 og 18,1 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor helsetjeneste med 11,9 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 10,9 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017 til 2018

Tabellen over viser at produksjonen i Drammen gikk opp med 0,5 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med henholdsvis 2,2 prosent. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 4,4 prosent.

Fra 2017 til 2018 falt beregnet utgiftsbehov i Drammen med 0,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen gikk opp med 0,8 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet gikk ned med 2,0 prosent innen barnehager og med 1,7 prosent innen barnevern.  Utgiftsbehovet økte med 1,1 prosent innenfor pleie og omsorg.

Mens produksjonen i Drammen økte med 0,5 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 2,3 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor de fleste tjenesteområder unntatt barnevern og barnehager. Effektiviteten gikk mest ned innenfor pleie og omsorg og grunnskole. Norm for lærertetthet kan trolig ha påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.