Publisert: 11.09.2019

Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

  • Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
  • Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
  • Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
  • Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
  • Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
  • Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
    • Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

 

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Bergen de siste tre årene.

Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

Bergens brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Nedgangen i brutto driftsresultat ble til dels oppveid av at renteinntektene økte og at renteutgiftene gikk noe ned. Netto avdragsutgifter økte noe. Samlet ga dette et netto driftsresultat i 2018 på 964 mill. kroner eller 4,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2017, da netto driftsresultat utgjorde 5,3 prosent av driftsinntektene.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Bergen et overskudd før lån på 521 mill. kroner eller 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette var klart høyere enn i 2017 da overskudd før lån utgjorde 0,1 prosent av driftsinntektene. Endringen fra 2017 til 2018 kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. 

Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Bergen et økt finansieringsbehov på 52 mill. kroner, mens premieavviket i ga redusert finansieringsbehov på 226 mill. kroner i 2017 og 66 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Bergens hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, men Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene. I 2018 var Bergens brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt

Figuren viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, men samtidig også lavere renteutgifter og lavere netto avdragsutgifter alle tre årene. I 2018 resulterte dette i at Bergen fikk klart høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.Bergens netto driftsresultat i 2018 var 1,9 prosentenheter eller om lag 410 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2017, og forskjellen var spesielt stor i 2018. I 2018 var Bergens netto investeringsutgifter 4,6 prosentenheter eller om lag 1020 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Bergen hadde klart høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Det skyldes i hovedsak at Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens litt lavere brutto driftsresultat og litt lavere renteinntekter trakk i motsatt retning.

Når Bergens overskudd før lån gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018, skyldtes dette i hovedsak at netto investeringsutgifter gikk ned sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene.

Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Bergens finansieringsbehov om lag 220 mill. kr lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 95 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Formål og datagrunnlag

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Bergens inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,4 prosent i 2018. Dette var noe høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent. 

Inntektssammensetning 2018

Vi legger ellers merke til at Bergen og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Bergen sto for 3,9 prosent av inntektene og 8,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,4 prosent av driftsinntektene og 5,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Bergen kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men en klart lavere andel enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2016= 100

Bergen hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men like sterk vekst i 2018. Både Bergen og de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 3,8 prosent i 2018. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Bergen en vekst på 6,7prosent og de øvrige ASSS-kommunene 8,0 prosent. Kommunene i resten av landet hadde også en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,8 prosent fra 2017 til 2018, noe som var litt sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, men svakere enn kommunene i resten av landet. Bergen hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 2,6 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 3,7 prosent. Økningen i skatteinntekter i alt var sterkere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene.  Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var noe svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene.

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 2,7 prosent i eiendomsskatt, 3,6 prosent i skatt i alt og 4,0 prosent i samlede frie inntekter.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer

Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst 2016-2018

Bergen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 2,8 prosent fra 2016 til 2017 og 3,8 prosent fra 2017 til 2018. Veksten i 2018 blir redusert til 0,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2018 redusert til 0,3 prosent.

Om deflatoren

 

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter betydelig mindre i Bergenenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Den lave veksten har sammenheng med endret regnskapsføring. I 2018 er fastlegetilskudd og avtale med fysioterapeuter utgiftsført som driftstilskudd, mens det tidligere var ført som oppgavepliktig ytelse. Dette forklarer om lag 210 mill. av den lavere veksten. Korrigert for dette økte lønnsutgiftene med anslagsvis 3,8 prosent i 2018.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2016-2018

I 2018 hadde Bergen svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det var også tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Bergen hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017, og at veksten var noe sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figuren indikerer at Bergen hadde en årsverksreduksjon på om lag 1½ prosent i 2018, men denne beregningen er påvirket av endret regnskapsføring som nevnt over.  

Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2016= 100

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden 2016-2018, men forskjellen var liten både i 2017 og 2018.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Vi ser at Bergens brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen i brutto driftsresultat var om lag like sterk i Bergen som i de øvrige ASSS-kommunene. 

Nedgangen i Bergens brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Både Bergen og de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 3,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,8 prosent i Bergen og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Netto finansinntekter-/utgifter 2016-2018. Pst av driftsinntekt

Figuren over viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. I 2018 utgjorde Bergens netto finansutgifter 2,6 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,6 prosent og 4,4 prosent. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene gikk Bergens netto finansutgifter ned fra 2017 til 2018. De øvrige ASSS-kommunene hadde en klar økning i netto finansutgifter fra 2017 til 2018.  Også i kommunene i resten av landet økte netto finansutgifter det siste året.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Finansinntekter og finansutgifter 2016-2018. Pst av inntekt

Figuren viser at Bergens reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2017 til 2018, i hovedsak skyldes økte utbytteinntekter.  En liten reduksjon av renteutgiftene og en liten økning av avdragsutgiftene oppveiet hverandre.

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster og økte finansielle tap. I likhet med Bergen hadde også disse kommunene en liten reduksjon av renteutgiftene og en liten økning av avdragsutgiftene som om lag oppveiet hverandre.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Figuren viser at Bergen hadde netto driftsresultat tilsvarende 4,3 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene alle tre årene.

 

Bergens netto driftsresultat gikk ned med 1 prosentenhet fra 2017 til 2018, mens nedgangen for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 2,6 prosentenheter. Netto driftsresultat gikk mindre ned i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene på grunn av at Bergen hadde nedgang i netto finansutgifter mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I kommunene i resten av landet bidro både nedgang i brutto driftsresultat og økning i netto finansutgifter til at netto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018.     

 

 

 Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene

Handlingsrom. 1 000 kr og prosent av driftsinntekt

Vi ser at Bergen hadde et handlingsrom på 3,4 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 gikk handlingsrommet ned med 0,4 prosentenheter. Dette kan forklares med redusert netto driftsresultat, mens lavere netto avsetning til bundne fond trakk i motsatt retning.   

Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. 2016-2018

Figuren over viser at Bergen hadde et handlingsrom tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene i 2018. De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,7 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,7 prosent. Når Bergen hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018 skyldes det at Bergen hadde høyere netto driftsresultat, mens de øvrige faktorene som påvirker handlingsrommet - bruk/avsetning bundne fond og avvik mellom avdrag og avskrivninger - trakk svakt i motsatt retning.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2016-2018

Vi ser at Bergens investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018. Fra 2017 til 2018 ble Bergens investeringsutgifter i forhold til inntektene redusert med 2,1 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt.

I 2018 gikk om lag 24 prosent av investeringsutgiftene i Bergen til grunnskole og om lag 21 prosent til helse og omsorg. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en relativt høy andel av sine investeringer i helse og omsorg og lav andel til bolig.

I 2018 hadde Bergen beløpsmessig størst økning i investeringer i helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Finansieringsbehov i prosent av inntekt. 2016-2018

Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen ble redusert fra 2017 til 2018, mens det ble mer enn fordoblet i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018, og spesielt i 2018.

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Bergen hadde lavere investeringsutgifter, høyere netto driftsresultat og lavere (negativt) premieavvik. I motsatt retning trakk det at Bergen hadde lavere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene.   

Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt 2016-2018

Bergens finansieringsbehov gikk ned fra 2017 til 2018. Det kan forklares med at investeringsutgiftene gikk ned og at investeringsinntektene gikk opp, mens redusert netto driftsresultat og endring fra positivt til negativt premieavvik trakk i motsatt retning.  

I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet betydelig fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men alle de andre faktorene bidro også til å øke finansieringsbehovet fra 2017 til 2018.  

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Bergen hadde et overskudd før lån tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 3,1 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Netto bruk av lån

Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Figuren viser at Bergen hadde lavere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018. Vi ser også at netto bruk av lån gikk ned i Bergen mens det gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt 2016-2018

Vi ser at Bergen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene i 2018, en nedgang fra 4,0 prosent i 2017. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av midler på 1,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,1 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Om fordringer og gjeld

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden 2016-2018. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en økning i netto fordringer fra 2017 til 2018.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden 2016-2018. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen en økning i netto fordringer fra 2017 til 2018.

Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt. 2016-2018

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt 2016-2018

I 2018 hadde Bergen netto fordringer på om lag -9800 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 økte netto fordringer i Bergen med om lag 510 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 1360 mill. kroner og økt gjeld på om lag 850 mill. kroner.

Bergen hadde både lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +11 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +27 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -16 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.